I kriger, naturkatastrofer og andre akutte humanitære kriser mister mennesker tilgang til de mest grunnleggende tingene: mat, vann, husly, medisiner og trygghet. Folk blir drevet bort fra hjemmene sine, og må ofte søke tilflukt i overbefolkede leirer med dårlige sanitærforhold. Da ligger alt til rette for utbrudd av smittsomme sykdommer.

Meslinger, lungebetennelse og diarésykdommer kan forebygges med vaksiner. Likevel står disse sykdommene i noen tilfeller for opp til syv av ti dødsfall i akutte humanitære kriser.

Økt risiko, lavere dekning

Totalt dør over én million barn av lungebetennelse hvert år og diarésykdommer tar livet av rundt 760.000 barn. I 2012 døde 122.000 mennesker av meslinger, de fleste var barn under fem år.

Ikke bare øker kriser risikoen for sykdomsutbrudd, men vaksinedekningen faller også drastisk.

For eksempel har Sør-Sudan bare 59 prosents vaksinedekning. Den sentralafrikanske republikk har en dekning på 47 prosent, Tsjad og Syria har begge 45 prosents vaksinedekning. Det er flere grunner til dette: Infrastrukturen blir ødelagt.

Helsevesenet overbelastes eller kollapser fullstendig. Sikkerhetssituasjonen kan gjøre det vanskelig å sette i gang massevaksinering, og ofte er vaksinene for dyre. De fleste vaksiner må også holdes nedkjølt helt fra de produseres til de settes i armen på et barn, noe som er ekstremt utfordrende i svært varme områder uten elektrisitet.

Mangler vaksinesystem

Verdens legemiddelfirmaer, politikere og humanitære organisasjoner har et ansvar for at mennesker i humanitære katastrofer får tilgang på vaksiner som forebygger og hindrer sykdom og død. Vi må få på plass en helhetlig strategi for å sørge for vaksiner til menneskene som er rammet av kriser.

Prisene på vaksinene må ned og vaksinene må tilpasses forholdene de skal gis under. Men enn så lenge mangler verden et pålitelig system for sikre livreddende vaksiner i slike ekstreme – og dessverre altfor hyppige – krisesituasjoner. På bakken er konsekvensene tydelige.

Vaksinering er det mest kostnadseffektive folkehelsetiltaket vi kjenner, og hvert år redder vaksiner 2 til 3 millioner liv. Likevel går hvert år over 20 millioner barn uten vaksinene de trenger. 70 prosent av disse bor i ti land: Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, India, Indonesia, Irak, Nigeria, Pakistan, Filippinene, Uganda og Sør-Afrika. I 2012 døde 1,5 millioner barn av sykdommer som kan forebygges med vaksine.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Fordi lungebetennelse og diaré tar livet av så mange barn i krig og katastrofer, jobber Leger Uten Grenser for at de nye vaksinene mot lungebetennelse og rotavirus skal være tilgjengelig i startfasen av kriser. Vi jobber også for å vise at det er mulig å gjennomføre vaksinekampanjer i krisekontekster.

Et eksempel: I 2012 var lungebetennelse og andre luftveisinfeksjoner de ledende dødsårsakene ved Leger Uten Grensers klinikk i den sørsudanske flyktningleiren Yida. I september besluttet hjelpeorganisasjonen å sette i gang en massevaksinasjonskampanje mot sykdommene. Prosessen for å anskaffe vaksinene var utålelig lang: Først i august 2013 kunne Leger Uten Grenser sette den første sprøyten. I mellomtiden fortsatte luftveisinfeksjonene å ta liv.

Vaksinering er en integrert del av helsetilbudet i de fleste av Leger Uten Grensers prosjekter. I tillegg setter hjelpeorganisasjonen i gang storstilte vaksinasjonskampanjer under sykdomsutbrudd og epidemier, i samarbeid med offentlig helsevesen.

I 2012 vaksinerte Leger Uten Grenser 496.000 mennesker mot hjernehinnebetennelse og 690.700 mot meslinger. Samtidig jobber hjelpeorganisasjonen for billigere, bedre og mer veltilpassede vaksiner.