Slik jobber vi i krig og konflikt

Foto: Leger Uten Grenser

Slik jobber vi i krig og konflikt


Leger Uten Grenser tar ikke side i konflikter og jobber utelukkende etter behov. 

Hjem > Slik jobber vi i krig og konflikt
18.07.2017 | Oppdatert 26.11.2020
        

Humanitære behov i konflikter

Konflikter kan være mellom stater på tvers av landegrenser, eller mellom væpnede grupper eller militæret i et land. Konflikter skaper ofte store humanitære behov for sivilbefolkningen. Veier og infrastruktur blir ødelagt og for mange kan bare det å komme seg til sykehus være livsfarlig. Når sykehus og klinikker i tillegg blir utsatt for angrep forverrer det tilgang til livsviktig helsehjelp.

Krig og konflikt fører ofte til at mange blir tvunget på flukt, enten til et annet land eller innenfor landegrensene. For disse menneskene kan tilgang til helsehjelp ofte være svært begrenset, og i noen tilfeller nesten umulig. Mange av dem mister også livsgrunnlaget sitt, og blir avhengig av humanitær hjelp.

Mennesker som befinner seg i konfliktområder utvikler også ofte psykiske problemer og lidelser. I tillegg er seksualisert vold mot både kvinner og menn noe som ofte kan skje i konfliktsituasjoner med mye uro og vold.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger og internt fordrevne

Artikkelen fortsetter under bildet

Her blir det utført et keisersnitt på en kvinne på et av prosjektene våre i Hodeidah i Jemen. Hvis kvinner med svangerskapskomplikasjoner ikke får spesialisert helsehjelp i tide, kan det bety forskjell på liv og død. Foto: Guillaume Binet/MYOP

 

Slik jobber vi i konfliktområder

I konfliktsituasjoner trenger Leger Uten Grenser forsikringer som lar oss jobbe i tråd med våre egne prinsipper og med internasjonal humanitærrett: at vi trygt kan behandle alle som trenger det, uansett hvem de er og uansett hvilken side i konflikten de måtte støtte.

I tillegg til å behandle krigs- og voldsskader gir Leger Uten Grenser grunnleggende helsehjelp og psykisk helsehjelp i konfliktområder. Kvinner har behov for fødselshjelp, pasienter må ha medisiner mot kroniske sykdommer og barn må vaksineres – også i krig. 

Mange sliter med traumer fra hva de har sett eller opplevd, og bare i 2019 utførte vi flere enn 400.000 psykisk helse-konsultasjoner, og mange av disse var ofre for krig og konflikt. 

Vi jobber i svært mange konfliktområder rundt om i verden og har noen av de mest omfattende prosjektene våre i land som Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan. 

Leger Uten Grenser sender både medisinsk og ikke-medisinsk personell til konfliktområder for å kunne dekke humanitære behovene som oppstår.

Feltblogg: Barnelege Monica Thallinger jobbet under beleiringen av Mosul

Artikkelen fortsetter under bildet

Det var et forferdelig syn som møtte Frederic Bonnot, landansvarlig for Leger Uten Grenser i Afghanistan, dagen etter angrepet i Kabul mai 2020. 15 nybakte eller vordene mødre ble skutt og drept på fødeavdelingen. En av Leger Uten Grensers jordmødre, fem ufødte barn og to gutter under 10 år ble også drept. Foto: Frederic Bonnot.

 

Noen konflikter vi jobber i: 

Afghanistan

Konflikt har preget landet i mer enn 40 år og det er store medisinske behov som ikke blir dekket. 

Aghanistan har lidd under kronisk ustabilitet og konflikt i en årrekke som har etterlatt økonomien og infrastrukturen i ruiner. 

Landet har høy mor-og spedbarnsdødelighet, og det er begrenset tilgang på helsehjelp- særlig i avsidesliggende områder. Hundretusener er på flukt i eget land. 

Konflikten i Afghanistan har de de siste årene stadig blitt mer intens og antall pasienter som oppsøker helsehjelp gjennom Leger Uten Grensers prosjekter i landet fortsetter å øke

Les mer: Dette gjør vi i Afghanistan

Colombia

Landet har lenge vært preget av konflikt i åresvis, men i 2016 ble det inngått en fredsavtale. Likevel så man en oppblomstring av voldelige konflikter i Colombia i 2019. Konfliktene utspilte seg mellom væpnede grupper som kjempet over territorier. 

De psykososiale konsekvensene av å oppleve eller være vitne til vold er svært alvorlige.

Teamene våre i Colombia har sett hvordan stress, bekymring og frykt preger store deler av befolkningen i landet. Mange har vært vitne til eller opplevd trusler, drap eller vært nødt til å flykte fra volden. 

Les mer: Fortsatt vold etter fredsavtale

Den demokratiske republikken Kongo

Den demokratiske republikken Kongo er et av verdens fattigste land, og barnedødeligheten er høy. Landet er stort, med nesten 90 millioner innbyggere. 

Krig og konflikt har preget landet i mange tiår, og i dag er særlig de østlige provinsene hardt rammet. Over fem millioner mennesker er på flukt i eget land, noe som gjør folk ekstra sårbare for sykdommer. 

Glemt krise 2018: Blodig konflikt i Øst-Kongo: enorme humanitære behov

Artikkelen fortsetter under bildet

Alphonseime Mohetja (54) fikk alvorlige kuttskader da landsbyen hennes ble angrepet. Hun fikk skader i hodet, armer og på hendene. Begge barna hennes ble drept. I to dager måtte hun gjemme seg i skogen før hun ankom Bunia for å få helsehjelp. Situasjonen i Ituri-provinsen har forverret seg kraftig og over 300.000 er internt fordrevne. Foto: John Wessel

 

Angrep på sykehus

I mange land vi jobber i, fører harde kamper og konflikt til at sykehus og klinikker blir delvis eller helt ødelagt.

Dette på tross av sykehus er beskyttet under internasjonal humanitærrett, og ikke er et legitimt militært mål. Koordinatene til alle sykehus deles med krigførende parter for å hindre at sykehus blir bombet.

Likevel har sykehus og klinikker vi driver eller støtter i Jemen, Afghanistan og i Syria blitt utsatt for angrep. 

Les mer: Angrep på sykehus og klinikker

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er svært viktig at å gjøre det tydelig at vi ikke aksepterer våpen på klinikkene og sykehusene våre. Her fra Leger Uten Grensers sykehus i Agok, Sør-Sudan. Foto: Tomas Sebek

 

Nøytral, upartisk og uavhengig

Sikkerhet for våre pasienter og ansatte er førsteprioritet i et konfliktområde og vi har strenge sikkerhetsrutiner for å vurdere risikoene kontinuerlig. 

Vi har også totalt våpenforbud på alle våre sykehus, helsesentre, klinikker og biler, og vi tillater ikke vold der vi arbeider. Vi behandler mennesker som trenger medisinsk hjelp, uansett hvilken side de står på i en konflikt.

I enkelte områder kan det være vanskelig å drive hjelpearbeid på grunn av trusler og angrep fra væpnede grupper. 

Det kan også være utfordrende å gi uavhengig helsehjelp i områder med militær tilstedeværelse som også gir humanitær bistand. 

Denne sammenblandingen gjør at det kan være vanskelig for innbyggerne å skille mellom militær og uavhengig hjelpearbeid, og for uavhengige humanitære organisasjoner som Leger Uten Grenser kan denne sammenblandingen være livsfarlig.

Les mer: Hvorfor et det farlig å drive hjelpearbeid i Sahel?

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: Kim Clausen/ Leger Uten Grenser

 

For å kunne gi helsehjelp til de som trenger det jobber vi etter prinsippene om å være nøytrale, uavhengige og upartiske.

Å være nøytral betyr at vi ikke tar side i en konflikt. Å være uavhengig betyr blant annet at vi selv velger hvor vi driver prosjekter basert på egne vurderinger. Det å være upartisk betyr at vi gir helsehjelp kun basert på behov. Det spiller ingen rolle hvilket land pasientene kommer fra, hvilken religion de tilhører, eller hvilke politiske meninger eller ståsted de har.

Hvis vi ikke blir sett på som en nøytral, upartisk og uavhengig organisasjon, kan det sette prosjektene våre i fare. Hjelpearbeiderne våre kan bli tatt for å være soldater eller en del av konflikten.

Les mer: Våre grunnprinsipper

Artikkelen fortsetter under videoen.

 

 

 

 KONFLIKTOMRÅDER: HVOR 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen