Siden 2004 har rundt fem millioner mennesker blitt drevet på flukt fra konflikt og vold nordvest i Pakistan. De siste årene har rundt én million internt fordrevne vært registrert i disse regionene, og i juni 2014 økte tallet til én og en halv million i følge FN’s høykommissær for flyktninger. Fattigdom, vold og ustabilitet hindrer internflyktningene i å oppsøke helsehjelp.

Drevet på flukt i bølger av vold, ustabilitet og naturkatastrofer

I 2013 var væpnet konflikt hovedårsaken til at mennesker måtte flykte fra hjemmene sine i Pakistan. Det nordvestlige Pakistan er preget av konflikt og sekterisk vold, og dette har ført til en kontinuerlig strøm av internt fordrevne mennesker i denne regionen.

Mange av de internt fordrevne har vendt hjem siden 2004, men ofte kommer de tilbake til ødelagte hjem og eiendommer, fattigdom og gjeld, og mangel på tilgang til grunnleggende ting som helsetjenester.

Enda større deler av den pakistanske befolkningen har i perioder blitt fordrevet på grunn av flomkatastrofer. Mellom 2010 og 2012 var rundt 15 millioner mennesker internt fordrevne i landet på grunn av flom.

Vanskelig å telle

Det er vanskelig å samle nøyaktige tall på antall internt fordrevne, både på grunn av mangel på effektive registreringsmetoder og fordi stadig nye mennesker blir fordrevet samtidig som andre igjen vender hjem. Ikke alle fordrevne grupper i Pakistan er offisielt anerkjent som internflyktninger. Den ustabile situasjonen er en utfordring for humanitære aktører, og hindrer dem i å nå fram med hjelp til de internt fordrevne.

I tillegg til de internt fordrevne huser Pakistan omkring 1,6 millioner afghanske flyktninger som har flyktet over grensa.

Kan ikke reise hjem

I 2009 nådde antallet internt fordrevne i nordvest et foreløpig toppunkt med 3 millioner. Mange av disse har siden returnert hjem, men vedvarende ustabilitet, ødeleggelser av hus og manglende gjenoppbygging av tjenester og infrastruktur hindrer mange i å reise tilbake.

Det er internflyktningene i flyktningleirene som har de største grunnleggende behovene, på grunn av dårlige hygieniske forhold og mangel på rent drikkevann. Om sommeren blir det ekstremt varmt i flyktningleirene, og familier sover utendørs, noe som gjør dem mer sårbare overfor myggbårne sykdommer som malaria og denguefeber.

Mangler mat og helsetjenester

De fleste internflyktningene bor i vertssamfunn utenfor leirene. Blant disse lever to tredjedeler under fattigdomsgrensa og har ikke tilgang på grunnleggende ting som mat og helsetjenester.

Pakistanske myndigheter og det nasjonale og internasjonale samfunnet forsøker å bedre situasjonen, men mange grupper mennesker faller utenfor myndighetenes kriterier for å bli registrert som internt fordrevne. Disse får for eksempel ikke tilgang til matrasjoner. Dermed blir ikke den humanitære innsatsen i tilstrekkelig grad rettet mot dem som har de største behovene.

Tilgangen på helsetjenester er dårlig. Mange har ikke råd til medisinsk hjelp. Mange internflyktninger er skeptiske til å oppsøke helsehjelp fordi de er på et fremmed sted. Selv når det finnes tilgjengelige helsesentre, vil de kun oppsøke det dersom de er veldig syke. Kvinner trenger som regel følge av et mannlig familiemedlem, og har ikke mulighet til å komme alene.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser jobber tilbyr kirurgi, fødselshjelp og akuttmedisinske tjenester i flere sykehus og helsestasjoner nordvest i Pakistan. Leger Uten Grenser har også prosjekter i Kurram Agency og De føderale stammeområdene (FATA) med kun pakistanske hjelpearbeidere.

Barn som er internflyktninger har ikke alltid fått de grunnleggende vaksinene, og Leger Uten Grenser behandler ofte smittsomme sykdommer som meslinger og kusma. Hvis barna i tillegg er underernærte vil de være enda mer sårbare overfor disse sykdommene.

Det er vanlig å se gravide kvinner som ikke har hatt noen form for oppfølging under svangerskapet før fødsel. Mange har komplikasjoner under graviditeten som ikke blir behandlet, som mangelsykdommer, infeksjoner eller underernæring. De mødrene som kommer til sykehuset for å føde, må som oftest reise igjen med en gang etter fødsel, fordi det som regel ikke er noen som tar seg av de andre barna hjemme.

Mange av de internt fordrevne søker seg til storbyene og havner i slumområder. I Pakistans største by, Karachi, driver Leger Uten Grenser fødestue og legesenter i slummen.

Leger Uten Grenser driver også prosjekter i Balutsjistan sørvest i Pakistan, regionen med noen av de verste helseindikatorene i landet. Befolkningen her er rammet av både sekterisk vold og naturkatastrofer, og Leger Uten Grenser jobber med å øke tilgangen til blant annet fødselshjelp og grunnleggende helsetjenester.