Flyktningleir i Lesbos

Flyktningleirer

Flyktningleirer oppstår gjerne når mange mennesker tvinges på flukt på kort tid. Forholdene i leirene er ofte svært prekære.

Anna Pantelia/MSF

Leger Uten Grenser jobber i flyktningleirer over hele verden. Vi driver feltsykehus eller klinikker, utfører vaksinasjonskampanjer og jobber med utbedring av vann- og sanitærforhold. 

Vi jobber både i etablerte leirer som har blitt drevet i årevis, og i provisoriske og midlertidige flyktningleirer som oppstår når mennesker plutselig blir tvunget på flukt.

I tillegg til å gi helsehjelp jobber vi ofte med forebygging av sykdomsutbrudd. Det innebærer blant annet vann- og sanitærarbeid, i tillegg til helseinformasjonsarbeid og vaksinering.

Glemt krise 2024: Over 5,5 millioner på flukt øst i DR Kongo

Hvordan blir helsen påvirket av boforholdene? 

Mange av pasientene vi behandler har sykdommer og lidelser direkte knyttet til at de måtte flykte eller allerede har kroniske lidelser som gjør at de trenger medisiner. Mange opplever at lidelsene forverres av forholdene i flyktningleiren.

Dårlige boforhold og overbefolkede leirer gjør flyktningene ekstra sårbare for å bli syke, og ofte er tilgang på helsehjelp begrenset. Hvis pasienter med kroniske lidelser ikke får medisiner eller barn ikke får vaksiner, risikerer de å dø av sykdommer man vanligvis enkelt kan forebygge eller behandle.

Dårlige vann- og sanitærsystemer, samt mangel på mat og helsehjelp bidrar også til høyere risiko for sykdom. 

Les mer: Hvordan er det å bo i verdens største flyktningleir?

Lila og hennes brødre må flytte bosted i verdens største flyktningleir, Kutupalong, i Cox’s Bazar-området i Bangladesh. Foto: Pablo Tosco

Lange avstander, farlige reiseruter og dyr transport er vanlige grunner til at mennesker som bor i avsidesliggende strøk eller områder preget av konflikt ikke får den helsehjelpen de trenger. Det samme gjelder for mennesker i flyktningleirer. Derfor har Leger Uten Grenser også ofte mobile klinikker i tillegg til permanente klinikker eller sykehus.

Les også: Moria-leiren i Hellas brent ned til grunnen

Vi ser ofte også at behovene for psykisk helsehjelp er store. Mange har flyktet fra vold og konflikt og enten opplevd eller vært vitne til traumatiske hendelser og episoder som kan føre til alvorlige psykiske lidelser.

Å bli sittende fast i flyktningleirer i lengre tid uten å vite hva fremtiden bringer, kan forverre tilstanden deres. Det samme er tilfelle hvis flyktningene lever under ekstreme boforhold og ikke får sine grunnleggende behov dekket.

Det er store humanitære behov for internt fordrevne flyktninger i Malakal beskyttelsesleir for sivile i Sør-Sudan. Foto: Raul Fernandez Sanchez/Leger Uten Grenser

Hvorfor oppstår flyktningleirer?

Flyktningleirer oppstår når mange mennesker må flykte fra hjemmene sine på grunn av krig, konfliktnaturkatastrofer og usikkerhet og enten bosetter seg på samme sted, eller blir tildelt et område. De blir opprettet i mangel på bedre alternativer, og kan fungere som et venterom før man får formelle søknader om opphold ferdig behandlet, eller i «påvente» av å kunne reise hjem igjen.

En flyktningleir er ikke en løsning på en flyktningkrise.

Det er en midlertidig håndtering av humanitære behov hos mennesker som har blitt tvunget på flukt fra sine hjem. Dessverre kan midlertidige flyktningleirer eksistere i årevis uten løsninger i sikte.

Noen flyktningleirer blir fraflyttet etter kort tid på grunn av vold, ulevelige forhold eller andre årsaker. Andre leirer forblir i flere tiår og utvikler seg til små byer.

Et eksempel er flyktningleiren Shatila i Libanon, rett sør for Beirut. Den ble dannet for palestinske flyktninger på slutten av 1940-tallet etter at mange ble nødt til å flykte fra Palestina og Israel. Leiren var opprinnelig beregnet for 3000 mennesker, men i dag er antallet mangedoblet og består av palestinske og syriske flyktninger samt libanesere. Leger Uten Grenser jobber blant annet med mødrehelse, vaksinering og psykisk helsehjelp i Shatila. 

Flykningleiren Shatila i Sør-Beirut i 2016. Foto: Iveta Polochova

Hvor er verdens største flyktningleir?

I dag er verdens største flyktningleir i Cox’s Bazar i Bangladesh. I Kutupalong-leiren bor det flere enn 600.000 rohingya-flyktninger på et 13 kvadratkilometers område. I hele Cox’s Bazar bor nærmere én million rohingyaer.

De fleste av disse flyktet fra ekstrem vold i Rakhine-delstaten i Myanmar i slutten av august 2017, og bor nå under veldig dårlige forhold. Flyktningene bor veldig tett og det er altfor få latriner, dusjer og toaletter. Flere ganger har det oppstått sykdomsutbrudd som følge av forholdene i leiren og særlig under regntiden er flyktningene ekstra sårbare.

Leger Uten Grenser utfører mange hundre tusen konsultasjoner i leiren hvert år, og vi assisterer ved fødsler, behandler mennesker mot sykdommer og gir psykisk helsehjelp. 

Glemt krise 2019: De uønskede menneskene i verdens største flyktningleir

Hvordan jobber Leger Uten Grenser i flyktningleirer? 

Leger Uten Grenser jobber i mange flyktningleirer i verden, fra etablerte leirer som Dadaab-leiren i Kenya til provisoriske leirer som oppstår plutselig når mennesker må flykte på kort tid på grunn av vold, konflikt, naturkatastrofer eller andre hendelser. Når det oppstår en flyktningstrøm inn i et område, er Leger Uten Grenser raskt på plass for å bistå.

Alle prosjekter vi starter opp er tilpasset etter behov, og i flyktningleirer jobber vi ofte med vann- og sanitærarbeid, grunnleggende helsetjenester, psykisk helsehjelp og mor-barn-helse. Vi jobber mye med å forebygge sykdommer, blant annet gjennom vaksinasjonskampanjer og helseinformasjonsarbeid. 

Ettersom risikoen for sykdomsutbrudd er særlig høy når mennesker bor tett sammen under dårlige boforhold, har vi ofte klinikker, helseposter og mobile team for å gi helsehjelp til flyktningene. I større leirer har vi egne sykehus, som i Kutupalong-leiren i Bangladesh.

Les også: Flyktningsituasjonen i Burkina Faso krevde umiddelbar respons 

I flere leirer har vi også satt opp latriner og dusjer, og vi sørger for rent drikkevann og forsvarlig håndtering av kloakk. Sykdommer som kolera kan spre seg veldig raskt når det er dårlige vann- og sanitærforhold. Selv om sykdommen enkelt kan behandles, er den livstruende hvis man ikke får helsehjelp i tide. 

I konfliktsituasjoner, som i Jemen, Irak og Den sentralafrikanske republikk, har vi sykehus med kirurgisk kapasitet, og vi behandler pasienter med krigsskader også i flyktningleirer. 

Hvordan bor flyktningene i leirene? 

Migranter eller internt fordrevne i de aller fleste flyktningleirer bor tett i provisoriske hjem laget av det de har tilgjengelig. Flyktningene kan bo i telt, på bakken, i stråhytter, eller de kan bruke det de finner av metallplater, presenninger, tepper og andre løsninger for å få bedre ly.

Leirene kan ha ulik fysisk utforming avhengig av hvor de er og hva myndighetene har mulighet eller ønske om å bidra med. I tillegg avhenger det av internasjonal tilstedeværelse og tilgang på nødhjelp. Mange av menneskene som har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine har opplevd svært traumatiske hendelser som vold, krig, drap og overgrep. 

De er spesielt sårbare for overgrep og ulike helseproblemer.

En flyktningleir på øya Samos i Hellas i 2019. Foto: Caitlin Ryan.

Ofte er det mangelfulle og dårlige vann- og sanitærforhold i flyktningleirer, noe som gjøre risikoen for sykdomsutbrudd høy. Å bo tett i tett øker sjansen ytterligere for at sykdommer som kolera og hepatitt sprer seg. Dette blir igjen forverret når vold fører enda flere mennesker på flukt, og kapasiteten i leirene kan fort bli sprengt.

Det er også utfordrende å sørge for rent vann og samtidig sørge for at kloakk blir forsvarlig håndtert. I store leirer hvor det er en mangel på latriner og toaletter kan mennesker bli nødt til å gjøre sitt fornødne i skogområder rundt leiren, noe som gjør dem svært sårbare for vold og seksuelle overgrep.

Dårlige boforhold i leirene gjør også at flyktningene er sårbare for værforhold, og igjen enda mer utsatte for infeksjonssykdommer.

De som bor i flyktningleirer har som regel vært vitne til eller opplevd traumatiske hendelser før eller under flukten, noe som gjør at mange sliter med psykiske lidelser. Det kan forverres av elendige boforhold som ofte finnes i flyktningleirer, og også av elendigheten og håpløsheten av å føle at man sitter fast uten å vite hva fremtiden bringer. Generelt er derfor behovet for psykisk helsehjelp stort.

Leger Uten Grenser har jobbet i Dadaab flyktningleir siden den ble opprettet for snart 30 år siden. Vi driver blant annet et stort sykehus i Dagahaley-leiren og har flere helseposter. De fleste menneskene her flyktet fra krig og vold i Somalia. Foto: Paul Odongo

Dette er noen av flyktningleirene vi jobber i

Al Hol-leiren i Syria

Barn dør av sykdommer som kan forebygges, og kvinner føder under utrygge forhold i Al Hol-leiren, nordøst i Syria. Leger Uten Grenser trapper opp arbeidet og ber om økt humanitær innsats
Umenneskelige forhold i Al Hol: Dette gjør Leger Uten Grenser i leiren

Dadaab-leiren i Kenya

Over 200.000 mennesker bor i Dadaab-leiren som ble opprettet for snart 30 år siden. Mange har bodd i leiren hele livet og flesteparten er flyktninger fra Somalia.
Glemt krise 2020: De glemte flyktningene i Kenyas evige flyktningleir

Flere millioner på flukt i og fra Sør-Sudan

To millioner sør-sudanere har flyktet til naboland som følge av krig og konflikt, samtidig som to millioner var internt fordrevne i 2017 i følge FN. Over èn million har flyktet til Uganda.
Les mer: Dette gjør vi i Sør-Sudan

Verdens største flyktningleir: Cox’s Bazar i Bangladesh

I Cox’s Bazar er verdens største flyktningleir nå. Siden 25. august 2017 flyktet over 700.000 rohingyaer volden i Rakhine-delstaten i Myanmar over grensen til Bangladesh.
Glemt krise 2019: De uønskede menneskene i verdens største flyktningleir

Mennesker på flukt fra og i Den sentralafrikanske republikk

På grunn av krig og konflikt har over en halv million sentralafrikanere flyktet til nabolandene, de aller fleste til Kamerun, Den demokratiske republikken Kongo og Tsjad. I tillegg er nesten 700.000 mennesker på flukt i eget land.
Glemt krise 2020: Fortsatt krise i Den sentralafrikanske republikk

Flyktninger i Tanzania

Over 175.000 mennesker har flyktet fra Burundi til Tanzania. Leirene de bor i er overbefolket, og hver dag krysser enda flere mennesker grensen. Leirene i Tanzania heter Nyarugusu, Nduta og Mtendeli.
Glemt krise 2017: Flyktningleirer på bristepunktet i Tanzania

Hellas: Moria og flyktninger på de greske øyene

Vi har gitt helsehjelp til flyktningene strandet på Lesvos siden opprettelsen av leiren. Vi har blant annet hatt en klinikk rett utenfor Moria-leiren.