Den sentralafrikanske republikk

Foto: Yann Libessart

Den sentralafrikanske republikk


Den pågående voldelige konflikten i landet fortsetter å gå utover sivilbefolkningen, og det er stort behov for nødhjelp. Leger Uten Grenser har mange prosjekter i landet og jobbet med alt fra grunnleggende helsehjelp og sykdomsbehandling til akuttkirurgi. 

Hjem > Land > Den sentralafrikanske republikk
15.06.2017 | Oppdatert 24.10.2019
        

Den sentralafrikanske republikk har i årevis vært preget av brutale angrep mot sivilbefolkningen, også drap og seksuelle overgrep. Hele landsbyer har blitt forlatt og brent, også områder hvor internt fordrevne har søkt trygghet. Flere enn halvparten av landets innbyggere har behov for humanitærhjelp. 

Mot slutten av 2018 var rundt 650.000 tvunget på flukt i eget land, og i dag er det flere enn 575.000 som søker tilflukt i nabolandene. 

Sivilbefolkningen mangler nok tilgang til helsehjelp, mat, vann og husly i flere områder i landet. På grunn av den sikkerhetssituasjonen blir også hjelpearbeid utfordrende, også for Leger Uten Grenser. På tross av dette fortsetter vi å drive prosjekter i åtte provinser og i hovedstaden Bangui. Her jobber vi blant annet med akutthelsehjelp, mor- og barnehelse, kirurgi og behandling for sykdommer som malaria, hiv og tuberkulose. 

I 2018 utførte vi blant annet 852.600 pasientkonsultasjoner, behandlet 546.800 mennesker mot malaria, hadde 54.500 pasientinnleggelser og assisterte ved 17.800 fødsler. 

En fjerdedel av alle sentralafrikanere er på flukt

 

Vårt arbeid i 2018

Artikkelen fortsetter under videoen

 

I starten av 2018 utvidet vi prosjektet vårt i Paoua når voldelige sammenstøt mellom væpnede grupper førte til store angrep mot sivilbefolkningen. Flere enn 90.000 mennesker måtte flykte fra hjemmene sine som følge av dette, 75 prosent av disse søkte tilflukt i Paoua by. Her delte vi ut rent drikkevann, massevaksinerte og ga grunnleggende helsehjelp for de internt fordrevne. 

Situasjonen forverret seg også i Bangui. Teamene til Leger Uten Grenser måtte jobbe på spreng i april og mai for å sørge for akutt helsehjelp for de som ble skadet på en mødrehelseklinikk i PK5-distrriktet. Vi sørget også for å henvise pasienter som hadde behov for kirurgi videre til SICA-sykehuset vårt. Den 1.april 2018 hadde sykehuset mottatt flere en 70 pasienter på bare noen timer. 

Artikkelen fortsetter under bildet

INTERNT FORDREVNE: Et improvisert marked i den nye delen av leirek PK3 for intern fordrevne. Denne leiren ble bygget for 2000 mennesker i november 2016. Nå bor minst 25.000 mennesker her, med nye ankomster daglig. Foto: Natacha Buhler

 

Gjennåpnet prosjektet vårt i Bangassou

I april startet vi opp prosjektet vårt igjen i Bangassaou som hadde vært stengt i fem måneder på grunn av en alvorlig sikkerhetshendelse. Nå er det et mindre team på plass på regionssykehuset hvor vi fokuserer på livreddende behandling, akutt helsehjelp og spedbarnshelse. På de avdelingene vi ikke har ansatte støtter vi opp med medisiner, penger, utstyr og opplæring av helsearbeidere. Vi hadde også team som jobbet på steder med mange internt fordrevne. Dette inkluderte også Ndu-landsbyen som ligger mot grensen til Den demokratiske republikken Kongo. 

Gjentatte angrep mot humanitærhjelp fører til enorme lidelser for sivilbefolkningen

Artikkelen fortsetter under bildet

ANGREPET UTEN FORVARSEL: Thomas var i mai 2017 hjemme da væpnede menn kom inn klokken åtte på morgenen og de anklagde Thomas og de andre mennene i huset for å være anti-Balaka. Thomas fikk fingrene kuttet av og armen brukket. Han ble slått igjen og igjen med macheter. Foto: Natacha Buhler

 

Gjentatte angrep mot internt fordrevne 

I Bambari måtte vi midlertidig nedskalere prosjektene våre i april etter at vi ble utsatt for en voldelig episode hvor en av klinikkene våre ble plyndret. Bambari var tidligere en av de mer trygge byene i landet, men ble dessverre igjen forvandlet til en slagmark. Sykehuset Leger Uten Grenser jobbet på ble også stormet av væpnede grupper. I slutten av juni kunne vi starte opp prosjektene våre igjen for fult og sørget for akutt helsehjelp for krigsskadde, syke, underernærte barn og gravide kvinner. 

I november søkte 10.000 mennesker tilflukt hos Leger Uten Grenser i Batangafo etter at væpnede menn satte fyr på tre plasser hvor grupper med internt fordrevne oppholdt seg. Det førte til at sykehuset ble truet og anklaget for å gi husly til «fiender». Væpnede menn satte deretter opp veisperringer og holdt vakt rundt området, noe som hindret tilgang på helsehjelp for de som bodde i områdene rundt. 

Rundt samme tid ble også en annen plass med internt fordrevne utsatt for et angrep i Alindao. Flere enn 100 mennesker ble drept, og flere enn 20.000 mennesker flyktet til landsbyer i nærheten. Det gjorde at Leger Uten Grenser rykket ut med et team for å gi akutt helsehjelp, satte opp mobile klinikker og utførte vaksinasjoner. Vi støttet også opp et helsesenter og akuttmottaket på sykehuset i byen, i tillegg til å henvise pasienter videre til Bambari etter behov.

Les mer: Et barn ble brutalt drept på et sykehus i Den sentralafrikanske republik 

 

Artikkelen fortsetter under bildet

Leonard Gangbe (33) er fra Betoko og ble skutt i ansiktet da væpnede menn forsøkte å stjele oksen hans. Dagen før angrepet hadde han flyktet med familien sin fordi det foregikk kamper mellom rivaliserende grupper i landsbyen hans. Han fikk behandling av Leger Uten Grenser i Pauoa.
Foto: Alexis Huguetn

 

Hiv- og malaria 

På grunn av at mange har begrenset tilgang på helsehjelp dør mennesker av sykdommer som kan behandles. Malaria er fremdeles den sykdommen som tar flest barneliv og hiv/aids er en av de ledende årsakene til at voksne dør. Leger Uten Grenser har derfor flere prosjekter hvor vi behandler pasienter mot disse sykdommene og sørger for at de er lett tilgjengelige. 

Bare i 2018 behandlet vi flere enn én halv million pasienter mot malaria, flere enn 200.000 bare i Bossangoa og Baguila. 

For å tilrettelegge hivbehandling for hivpasienter i Bossangoa, Boguila, Kabo og Batangafo har vi en lokalsamfunnbasert modell. Det innebærer at de bytter på å hente medisiner på tur til alle som trenger det i lokalsamfunnet på nærmeste helsesenter. I Carnot har vi flere enn 4000 hivpasienter i behandling og jobber med å få til samme behandlingsmodell som i de fire andre prosjektene våre. 

 

ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET

Her fikk Destin (15) behandling mot kuttskader i brystet da han havnet mellom kamper fra to væpnende grupper i Gambo i juli i fjor. Han overlevde ved å spille død og greide etterpå å komme seg til sykehuset
i Bangassou hvor han fikk behandling av Leger Uten Grenser. Foto: Natacha Buhler/Leger Uten Grenser

 


Mor- og barnehelse
 

I Bangui assisterte vi ved nesten 9600 fødsler i 2018, i tillegg til seksual- og reproduktive helsetjenester. Vi gir også helsehjelp for svangerskapskomplikasjoner, inkludert utrygg abort. Utrygg abort er hovedårsaken til mødredødelighet i prosjektene våre i Bangui. Derfor jobber vi også med forebygging av uønskete graviditet som å tilby ulike prevensjonsmidler. Vi utfører også abort om det er behov for dette. 

Teamene våre støtter også opp rutinevaksinasjoner og utførte flere store vaksinasjonskampanjer i 2018. I Ipply i Ouka-provinsen ble flere enn 5000 barn vaksinert mot syv ulike sykdommer. Dette er et område preget av konflikt og vold og vi sørget derfor også for å behandle barn mot orm og utlevering av vitaminer og myggnett. 

I oktober sendte vi ut et team til Mbaiki i Lobaye-provinsen for å bistå under et apekopper-utbrudd. Vi satte også opp et overvåkningsystem og behandlet et dusin pasienter. En måned senere rykket vi også ut under et hepatitt E-utbrudd i Bocaranga i Ouham-Pendé provinsen. 

 

Artikkelen fortsetter under videoen

 

Artikkelen fortsetter under bildet

 

 

I løpet av det siste året har vi behandlet pasienter for skuddsår, knivstikk, vold, brannskader og voldtekt. I 2017 har vi vært vitne til like brutal vold mot sivilbefolkningen som jeg så da jeg jobbet her i de første månedene av borgerkrigen i 2013-2014. Den sentralafrikanske republikk er i dag en av verdens farligste konfliktsoner. For fire år siden var det en full krigssituasjon, som siden bedret seg. Men i mars i år forverret situasjonene seg betraktelig, og i dag er det aktive kamper og konflikt mellom forskjellige væpna grupperinger i 14 av de 17 provinsene. Det er likevel viktig å huske at på at midt i alt det grusomme, er dette også et vakkert land der folk er like glade i landet sitt som jeg er i mitt. Lindis Hurum- Nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser.

 

 HVORFOR ER VI I DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen