free html templates

DE UØNSKEDE MENNESKENE I VERDENS STØRSTE FLYKTNINGLEIR


Rohingyaene flyktet fra vold, overgrep og drap i Myanmar. Nå er flere enn 900.000 rohingyaer i Bangladesh, og de forferdelige forholdene i flyktningleirene forverrer helsen deres - fysisk og psykisk.


Rohingyaene er en muslimsk minoritet og et av de mest forfulgte folkeslagene i verden. De aller fleste er statsløse og levde i Myanmar med svært begrenset tilgang til helsehjelp og andre grunnleggende tjenester. 


I august 2017 utførte det myanmarske militæret en rekke angrep i Rakhine-delstaten i Myanmar. En rapport fra Leger Uten Grenser kunne vise til at minst 6700 rohingyaer ble drept i Rakhine-delstaten på kun én måned (mellom 25. august og 24. september 2017). Minst 730 var barn under fem år. 


Flere enn 700.000 kvinner, menn og barn flyktet til nabolandet Bangladesh etter en rekke voldelige angrep, hvor det nå til sammen bor flere enn 900.000 rohingyaer i området Cox's Bazar. De aller fleste bor i den største flyktningleiren i verden, Kutupalong-Balukhali-leiren. De resterende andre bor i andre leirer i området eller hos vertsfamilier. 


De fleste måtte flykte fra alt de eide. Mange er sterkt traumatisert over det de har sett og opplevd. Nå bor de i overfylte leirer uten tilgang på nok rent vann, husly, medisinsk og mental helsehjelp.   

Ansar med sønnen Salim Ullah

Flyktet fra Myanmar

Ansar våker over sin tre år måneder gamle sønn Salim Ullah som ligger innlagt på sykehuset til Leger Uten Grenser i Goyalmara. Gravide kvinner og nyfødte med komplikasjoner risikerer å ikke få akutthelsehjelp i tide, fordi det blant annet mangler nok kirurger og medisinsk ekspertise. De dårlige forholdene i leiren gjør flyktningene ekstra sårbare for sykdom og infeksjoner. Siden august 2017 har Leger Uten Grenser gjennomført flere enn én million pasientkonsultasjoner i Bangladesh. Foto: Pablo Tosco/Angular

Halima Khatu med sønnen Mohammaed Harez

Flyktet fra Myanmar

Hailma Khatu sitter foran sin åtte måneder gamle sønn Mohammaed Harez, som fikk akutt lungebetennelse. Vi behandler flere pasienter mot lungebetennelse, særlig barn. Rohingyene hadde svært dårlig helsetilbud i Rakhine delstaten i Myanmar og mange var derfor ikke vaksinerte. De dårlige forholdene i leirene gjør de ekstra sårbare mot sykdommer. Foto: Paula Bronstein/Getty Images

– De begynte å stikke oss med macheter. En av mennene stakk meg nær vaginaen min, veldig nært. En annen stakk meg i halsen. På fanget holdt jeg mitt nyfødte barn, kun 28 dager gammel. De slo babyen min så hardt med noe i hodet at han døde. Jeg er glad jeg overlevde, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg har ingenting, kun klærne jeg står og går i. Jeg kjenner ingen, og barnet mitt er dødt. Jeg prøver å ikke tenke på det, men det er vanskelig, fortalte en kvinne til Leger Uten Grenser i Bangladesh. Nå bor hun i verdens største flyktningleir sammen med nesten én million andre rohinga-flyktninger som i dag er statsløse, uønskede og med en usikker fremtid i vente.

Lever under uverdige forhold 



Rohingya-flyktningene bor i området Cox’s Bazar i Bangladesh. Terrenget er kupert og mange bor i skråninger i provisoriske hus laget av plast og bambus. Den største flyktningleiren er Kutupalong-Balukhali, og det finnes også andre i områdene 


Husene er ikke godt beskyttet mot vær og vind, særlig under monsoonregn- og syklontiden. Husene kan skylles nedover skråningene, blåse over ende, eller bli helt ødelagt.  


Tidligere har regnet ført til flom i leirene, noe som forverret den allerede kritisk dårlige vannsituasjonen. Når drikkevann og kloakk blander seg er det stor risiko for kolerautbrudd eller diarésykdommer. De siste tre årene har Leger Uten Grenser behandlet nesten 100.000 pasienter for akutt diaré. 

741000

flyktet fra Rakhine delstaten

siden august 2017 til Bangladesh

911000

rohingya-flyktninger
bor i Bangladesh
(FN juni 2019) 

Flyktet fra drap, vold og overgrep 



Pasientene våre forteller historier om drap på barn, kvinner og menn i Rakhine-delstaten. De forteller om familier som ble brent inne i husene sine. Kvinner ble låst inne og utsatt for seksuelle overgrep, menn ble skutt og spedbarn slått ihjel eller kastet i vannet.  


Mange har mistet en ektefelle, barn eller andre nære familiemedlemmer. Boforholdene i leiren forverrer det allerede store behovet for mental helsehjelp. 


Fremtiden er usikker og mange sliter med dette, i tillegg til traumer fra flukten. De aller fleste var statsløse i Myanmar og de som flyktet har ikke flyktningstatus i Bangladesh. Det påvirker muligheten deres for jobb, utdanning, bevegelsesfrihet og tilgang til grunnleggende tjenester. Nesten alle er avhengig av humanitærhjelp, og forholdene i leiren forverrer helsen deres, både psykisk og fysisk. 


­Sykepleier Jacqueline Murekezi ser til Aneta Begum (25). Hun ble behandlet på akuttavdelingen på Leger Uten Grensers sykehus i Kutupalong for en hodeskade etter hun flyktet fra Myanmar. Mange av flyktningene har vært vitne til og opplevd vold, overgrep eller drap. Dette påvirker mange av menneskene i leirene i dag, og behovet for mental helsehjelp er stort.  
Foto: Paula Bronstein/Getty Images

Mange må flytte til andre hus under monsoon-regntiden fordi de provoriske hjemmene ikke tåler mye regn. Under regntiden samles vannet. og blir til mindre elver som renner gjennom flyktningleirene. Hvis drikkevann blir blandet med kloakkvann kan bakterier spre seg i rekordfart. Leger Uten Grenser har siden 2017 behandlet nesten 100.000 pasienter mot akutt diaré i Bangladesh. 
Foto: Simon Ming/Leger Uten Grenser

Store helsebehov


De dårligere forholdene i leirene gjør at det er stor fare for sykdomsutbrudd. Barn er ekstra sårbare. Vaksiner er den mest effektive måten å beskytte dem mot sykdommer, som lungebetennelse og meslinger.


Det var svært begrenset tilgang til helsehjelp og lav vaksinedekning i Rakhine-delstaten i Myanmar, hvor rohingyaene flyktet fra. Det har blant bidratt til utbrudd av difteri og vannkopper, og vi behandler mange pasienter mot dødelige og smittsomme sykdommer som meslinger og lungebetennelse.  


Det finnes ikke nok spesialisert helsehjelp, og det er vanskelig å henvise pasienter til andre sykehus. Mangel på nok helsehjelp gjelder både for flyktningene og verstskapsfamiliene i området. Det finnes ingen døgnåpen klinikk som kan gi akuttkirurgi i leirene.


Det gjør at gravide kvinner med komplikasjoner må henvises til andre sykehus i byene rundt. I byen Cox’s Bazar er det for få helsearbeidere og reisen til nabobyen Chittagong kan ta flere timer. For både mor og barn kan dette bety forskjellen mellom liv og død. 

Hva er glemt? 

Rohingyaene fikk mye oppmerksomhet da de flyktet fra Myanmar i 2017, men situasjonen har utviklet seg til å gå fra en akutt krise til en kronisk krise.  


De er statsløse, har ikke flyktningstatus og lever under uverdige forhold med store begrensinger når det kommer til muligheten for å jobbe, ta utdannelse, bevege seg fritt, og få tilgang til grunnleggende tjenester. 


Det er fremdeles store helsebehov som ikke blir dekket. Mot slutten av 2018 begynte flere organisasjoner å trekke seg ut, eller trappe ned prosjektene sine fordi situasjonen ikke lenger anses som akutt. Giverland mister interessen og det er fremdeles ingen som vet hvordan fremtiden vil se ut for de nesten én million menneskene som nå er befinner seg i verdens største flyktningleir.  

Hva gjør Leger Uten Grenser 

Leger Uten Grenser oppskalerte nødhjelpsarbeidet med rohingya-flyktningene i Bangladesh kort tid etter flyktningstrømmen og har i dag blant annet tre feltsykehus og flere døgnåpne helsesentre. I 2018 hadde vi flere enn 950.000 pasientkonsultasjoner, assisterte ved 2540 fødsler og ga 26.600 mennesker mental helsehjelp. Vi delte også ut 360 millioner liter vann i 2018. Vi er i dag en av aktørene som har størst kapasitet til pasientinnleggelse for barn, nyfødte og voksne pasienter, og vi driver også omfattende mentalhelsehjelp.  Vi vaksinerer barn, rykker ut under sykdomsutbrudd og står klare til å oppskalere arbeidet vårt ved behov. Vi jobber også i Myanmar, selv om tilgang på områder i Rakhine-delstaten er begrenset. Her ser du den norske legen Øyunn Holen, som behandler en gutt under et alvorlig difteriutbrudd som brøt ut for noen år siden i leirene. Foto: Sara Creta
 

Talsperson, Puneet Kaur

Puneet Kaur er lege og har vært på to oppdrag for Leger Uten Grenser. I Bangladesh var hun selv vitne til de store humanitære behovene i verdens største flyktningleir. Tidligere har Puneet vært på oppdrag for Leger Uten Grenser i Sør-Sudan og jobber nå på Lovisenberg sykehus. Foto: Privat

Leger Uten Grensers arbeid i Bangladesh i 2018

954300

pasientkonsultasjoner

2540

fødsler 

26600

individuelle
mental helsekonsultasjoner

Del denne siden

Engasjer deg!

Bli med og skap endring!

Støtt oss

Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest,
uavhengig av politikk og myndigheter.

Bli feltarbeider

Vi trenger både medisinske og ikke-medisinske
feltarbeidere til våre prosjekter.

Følg Leger Uten Grenser