– Jeg flyktet med hele familien min, sønnen min ble skutt på veien. Jeg tok han med til sykehuset her i Bangladesh, men jeg måtte etterlate de andre i skogen i Myanmar. De gjemmer seg under åpen himmel. Jeg har ikke hørt fra de på flere dager. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre – jeg føler meg helt desperat, fortalte en 49 år gammel mann til Leger Uten Grenser i Bangladesh.

I løpet av 6. september har over 146.000 flyktet fra Rakhine-delstaten i Myanmar over til Bangladesh. Dette er i tillegg til de 75.000 som allerede har flyktet til nabolandet siden volden eskalerte i oktober i fjor.

Dette utgjør nå en av de største flyktningstrømmene av Rohingyaer til Bangladesh noensinne.

Ekstremt traumatiserte

Majoriteten av de nyankomne bor i de allerede eksisterende provisoriske bosetningene, i FN-leirer eller i de tre nyopprettete leirene. Noen bor også hos vertsfamilier, men mange er også strandet i ingenmannsland på grensen til Myanmar. 

Allerede før den nylige flyktningstrømmen levde Rohingyaene i Bangladesh i utrygge omgivelser med lite beskyttelse. Leirene er overfylte og forholdene er svært uhygieniske.

– Vi har ikke vært vitne til noe av denne størrelsen her på mange år. Våre feltarbeidere ser en strøm av mennesker uten noen ting som er ekstremt traumatiserte, og som ikke har hatt tilgang til medisinsk helsehjelp. Mange av de som ankommer har alvorlige medisinske behov, voldsskader, alvorlige infiserte sår og seriøse svangerskapskomplikasjoner. Hvis man ikke øker den humanitære hjelpen er den potensielle risikoen svært stor, sier landansvarlig for Leger Uten Grenser i Bangladesh Pavlo Kolovos. 

Oppskalerer arbeidet i Bangladesh

Leger Uten Grenser har hentet inn flere sykepleiere, jordmødre og leger til å takle situasjonen. Det har også blitt satt opp en ekstra avdeling som kan ta imot flere innleggelser av pasienter på den allerede eksiterende klinikken i Kutupalong-området. 

Leger Uten Grenser jobber også med å referere pasienter til andre sykehus og sørger for å transportere pasienter i ambulanse døgnet rundt.

I tillegg jobber to mobile medisinske team med å vurdere og behandler skader. Leger Uten Grenser deler også ut nødhjelpsartikler til de nyankomne flyktningene.

– Vi er ekstremt bekymret for de hundretusener av menneskene som fremdeles befinner seg inne i Myanmar uten tilgang på medisinsk helsehjelp, og at det ikke er aktører som har tillatelse eller mulighet til å jobbe på bakken for å takle situasjonen der.  Det er svært få som er vaksinerte i nordlige Rakhine i Myanmar, så en av våre første prioriteringer er å vaksinere de nyankomne for meslinger og andre sykdommer. Det trengs også å settes inn ressurser for å behandle alvorlige tilfeller av underernæring for Rohingyaene i Bangladesh, men også de som fremdeles er i Rakhine-delstaten, sier Kolovos.

Flyktningene får utdelt noe mat, men dette er begrenset, og noen flyktninger har kun fått tørre kjeks. Tilgangen til rent drikkevann er også svært begrenset og skaper bekymring.

– Jeg mottok syv pakker med kjeks til å gi barna mine når jeg ankom. Det er alt de har spist. Jeg og familien min bor nå på en skole, men ledelsen ved skolen sier vi må dra i morgen. Jeg vet ikke nå hvor vi skal dra, fortalte en firebarnsfar til Leger Uten Grenser.