I Myanmar jobber Leger Uten Grenser med å gi helsehjelp til rohingyaene i Rakhine-delstaten. Tidligere har vi hatt tusenvis av hiv-pasienter i behandling i Myanmar, men jobber nå med å overføre disse pasientene til det nasjonale hiv- og aidsprogrammet i landet. Dette innebærer også hiv-pasienter med andre sykdommer, som hepatitt C, tuberkulose og multiresistent tuberkulose. 

Gjennom mobile klinikker får vi også gitt helsehjelp til lokalsamfunn i Naga, Sagain – en avsidesliggende region oppe i fjellene nord i landet. Disse menneskene har svært begrenset tilgang på helsehjelp, noen ganger i månedsvis under regntiden. 

Leger Uten Grensers siste nyheter fra Myanmar

Artikkelen fortsetter under bildet

Helsehjelp til rohingyaene 

Rohingyaene er en muslimsk minoritet, de er statsløse og et av verdens mest forfulgte folkeslag. Leger Uten Grenser har jobbet med å gi helsehjelp til rohingyaene i flere områder i Rakhine-delstaten i Myanmar i åresvis. Dette arbeidet har ikke vært like enkelt, og vi ble blant annet i 2017 nektet tillatelse til å arbeide nord i landet. Vi har flere ganger etterlyst at humanitære aktører må få bedre tilgang til Rakhine, ettersom rohingyaene har svært begrenset tilgang på helsehjelp. Vi har også store prosjekter i nabolandet Bangladesh, hvor det bor nesten én million rohingya-flyktninger i Cox's Bazar.

Glemt krise: De uønskede menneskene i verdens største flyktningleir

De aller fleste flyktet til Bangladesh i 2017 etter en rekke målrettete angrep i Rakhine-delstaten utført av det myanmarske militæret. Vi hjelper også rohingyene med helsehjelp i Malaysia. 

Humanitære aktører får ikke tilgang i Nord-Rakhine (2018)

Vårt arbeid i Myanmar i 2018

I 2018 utførte Leger Uten Grenser 55.500 pasientkonsultasjoner, hadde 20.500 hivpasienter i behandling, 770 ble behandlet for tuberkulose og 110 pasienter ble behandlet for hepatitt C i Myanmar. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Helsehjelp til rogingyaene i Rakhine-delstaten

I 2018 var det svært vanskelig for humanitære organisasjoner å få tilgang til konfliktrammede områder i Rakhine-delstaten. Her bor det hundretusener av rohinagyer, mange med svært begrenset tilgang til helsehjelp. Rohingyane er statsløse i Myanmar, og har i tiår blitt utsatt for forfølgelse og diskriminering. 

Humanitære aktører får ikke tilgang i Nord-Rakhine (2018) 

iden en rekke angrep i Rakhine-delstaten i august 2017 har flere enn 700.000 rohingyaer flyktet til Bangladesh. Til sammen bor det nesten én million rohingyaflyktninger i Bangladesh i dag under svært dårlige forhold. 

Glemt krise 2019: De uønskede menneskene i verdens største flyktningleir

Det var veldig få humanitære hjelpearbeidere som fikk tilgang nord i delstaten, og desto færre som kunne drive hjelpearbeid. Vi forsøkte flere ganger i løpet av 2018 å få tillatelse til å kunne gi helsehjelp i Maungdaw, men fikk kun fra juli utføre mindre rådgivningsstøtte for hivpasienter på to sykehus. 

Vi hadde mobile team i Sittwe, sentralt i Rakhine, som ga grunnleggende helsehjelp og henviste akutte pasienter.  I 2018 opprettet vi et nytt mentalhelseprogram hvor team jevnlig besøkte leirer i Pauktaw Township. I disse leirene har kaman- og rohingyaer blitt holdt siden 2012. Vi hadde også tilsvarende prosjekter i Aung Mingalar, en lukket ghetto i Sittwe og landsbyer i Sittwe og Ponnagyun Township. 

I november 2018 var det planer om at rohinagyer som hadde flyktet til Bangladesh etter en rekke voldelige angrep året før skulle kunne returnere til Myanmar. Dette skjedde ikke fordi ingen ønsket å reise tilbake. Flyktningene fortalte Leger Uten Grenser  i 2017 om at de flyktet fra ekstrem vold, voldtekt og drap.

Leger Uten Grenser fortsette i 2018 å bekymre seg over helsesituasjonen og leveforholdene til de som fremdeles bor i Rakhine-delstaten. Vi fortsatte derfor å sette fokus på at myndighetene i landet må gi flere humanitære aktører tilgang. 

Rapport fra 2017: Flere enn 6.700 rohingyaer ble drept i Rakhine-delstaten i Myanmar på kun én måned

Artikkelen fortsetter etter bildet

Overføring av hiv-pasienter til det nasjonale hiv-programmet 

Tidligere har Leger Uten Grener vært en av de største aktørene innen hivbehandling i Myanmar. I 2018 hadde vi først rundt 20.500 hivpasienter i behandling. I 2018 fortsatte vi å overføre pasientene våre til det nasjonale hiv-programmet i landet. Dette arbeidet ble gjort i tett samarbeid med helsemyndighetene, og har som mål å sørge for at pasienter kan få behandling nærmere der de bor. Dette innebar også hiv-pasienter med andre sykdommer, som hepatitt C og tuberkulose. 

I løpet av året ble pasienter overført fra prosjektene våre i Yangon, Shan, Kachin og Dawei. Bare i Yangon fikk vi overført 6000 pasienter til dette hiv-programmet i 2018. Vi fortsatte å gi omsorg og behandling til de resterende pasientene våre, samt at vi i større grad kunne fokusere på forebyggingsarbeid som helseinformasjonsarbeid og rådgivning. Dette ble særlig gitt til sårbare grupper, som fiskere, sexarbeidere og migranter i Shan og Kachin. Her har konflikt ført til at mange har vært internt fordrevne, noe som også har hindret folk å enkelt kunne oppsøke helsehjelp. 

I løpet av desember 2018 hadde vi fortsatt 2270 hivpasienter i behandling i Dawei. Her tester vi også pasienter for hepatitt C, og behandler viruset som skader leveren. Nesten 90 prosent av hepatitt C-pasientene våre ble behandlet med de nye effektivere medisinene i 2018. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

Grunnleggende helsehjelp i Naga 

I Naga hadde vi mobile team som ga helsehjelp til mennesker i avsidesliggende områder i regionen som har mye fjell. Her har mange begrenset tilgang til helsehjelp og særlig under regntiden. Da kan mange bli avskåret fra helsehjelp i flere måneder. Disse teamene reiser opp til åtte timer på motorsykkel for å nå de mest avsidesliggende landsbyene – ofte på gjørmete veier. Her ble det i 2018 utført 8500 pasientkonsultasjoner, i tillegg til at vi støttet helsemyndighetene i landet med vaksinasjonskampanjer og helsesjekker