Bangladesh
Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp i Bangladesh siden 1985, men oppskalerte arbeidet kraftig etter at hundretusener rohingyaer flyktet til landet fra Myanmar i 2017.
Hva er situasjonen i Bangladesh?
I august 2017 flyktet 750.000 rohingyaer til Bangladesh etter en rekke voldelige og målrettete angrep i Rakhine-delstaten i Myanmar.
Det bodde allerede et par hundretusen rohingya-flyktninger i området Cox’s Bazar, og leiren huser i dag over en million mennesker. Det gjør det til verdens største flyktningleir, hvor rohingyaene bor under svært dårlige forhold.
Det er store helsebehov som ikke blir dekket, blant annet spesialisert helsehjelp. Skabb var fortsatt et stort helseproblem i Cox’s Bazar. I siste kvartal av 2024 så vi en kraftig økning i antall tilfeller sammenlignet med 2023, da tallene hadde gått ned etter en massebehandling med medisiner.
I dag er situasjonen fremdeles bekymringsfull. Mange har ikke god nok tilgang til rent vann, sanitærtjenester, helsetjenester og husly, noe som påvirker deres evne til å leve i verdighet og trygghet. Siden midten av 2022 har det vært en betydelig økning i volden i flyktningleirene i Cox’s Bazar, delvis på grunn av konflikten ved grensen til Myanmar.
I en fersk rapport, utarbeidet av Leger Uten Grenser mot slutten av 2025, er det tydelig av rohingyane føler seg utsatt:
Hva gjør Leger Uten Grenser i Bangladesh?
Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp i Bangladesh siden 1985, men oppskalerte arbeidet vårt i Cox’s Bazar etter den store flyktningstrømmen i 2017. I dag jobber vi på sykehus, helsesentre og helseposter, og rykker ut under sykdomsutbrudd. Vi jobber også med helseinformasjonsarbeid og gir behandling mot kroniske sykdommer og infeksjonssykdommen hepatitt C. Vi behandler også ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold, og har omfattende arbeid innen psykisk helse.
I Kamrangirchar-slummen i Dhaka i Bangladesh driver vi også to klinikker, hvor vi blant annet gir helsehjelp til ofre for kjønnsbasert- og seksualisert vold.
Etter at kampene i Myanmar tiltok i 2024, opplevde vi en økning i antallet rohingya-flyktninger som ankom Bangladesh, hvorav mange hadde skader forårsaket av vold.
I september 2024 eskalerte kampene mellom væpnede grupper i en slik grad at vi måtte innstille virksomheten i noen av leirene midlertidig i flere dager.
I 2024 utførte vi blant annet:
Med egne ord: Flyktet fra drap, voldtekt og ekstrem vold i Myanmar (NB, sterke skildringer) .
Rohingyaene i Bangladesh
Rohingyaene er en muslimsk minoritet og et av de mest forfulgte folkeslagene i verden. De aller fleste er statsløse og levde i Myanmar med svært begrenset tilgang til helsehjelp og andre grunnleggende tjenester. Allerede på slutten av 70-tallet begynte rohingyaene å flykte til nabolandet Bangladesh. Situasjonen forverret seg kraftig i august 2017. Da utførte det myanmarske militæret en rekke angrep i Rakhine-delstaten i Myanmar. En rapport fra Leger Uten Grenser kunne vise til at minst 6700 rohingyaer ble drept i Rakhine-delstaten på kun én måned (mellom 25. august og 24. september 2017). Minst 730 var barn under fem år.
Mange hundretusen kvinner, menn og barn flyktet til Bangladesh. I dag bor over en million rohingyaer i området Cox’s Bazar. De aller fleste bor i den største flyktningleiren i verden, Kutupalong-Balukhali-leiren. De resterende andre bor i andre leirer i området eller hos vertsfamilier.
De fleste måtte flykte fra alt de eide. Mange var sterkt traumatisert over det de hadde sett og opplevd. Nå bor de i overfylte leirer uten tilgang på nok rent vann, husly, medisinsk og mental helsehjelp.
Terrenget er kupert og mange bor i skråninger i provisoriske hus laget av plast og bambus. Husene er ikke godt beskyttet mot vær og vind, særlig under monsoonregn- og syklontiden. Husene kan skylles nedover skråningene, blåse over ende, eller bli helt ødelagt.
Tidligere har regnet ført til flom i leirene, noe som forverret den allerede kritisk dårlige vannsituasjonen. Når drikkevann og kloakk blander seg er det stor risiko for kolerautbrudd eller diarésykdommer. Leger Uten Grenser har flere ganger rykket ut under sykdomsutbrudd i leirene.
Les mer: Rohingya-flyktningene: Vi har ingen andre steder å dra
Flyktet fra drap, vold og overgrep: stort behov for psykisk helsehjelp
Pasientene våre forteller historier om drap på barn, kvinner og menn i Rakhine-delstaten da de flyktet for fem år siden. De forteller om familier som ble brent inne i husene sine. Kvinner ble låst inne og utsatt for seksuelle overgrep, menn ble skutt og spedbarn slått ihjel eller kastet i vannet.
Mange har mistet en ektefelle, barn eller andre nære familiemedlemmer. Boforholdene i leiren forverrer det allerede store behovet for mental helsehjelp.
Fremtiden er usikker og mange sliter med dette, i tillegg til traumer fra flukten. De aller fleste var statsløse i Myanmar og de som flyktet har ikke flyktningstatus i Bangladesh. Det påvirker muligheten deres for jobb, utdanning, bevegelsesfrihet og tilgang til grunnleggende tjenester. Nesten alle er avhengig av humanitærhjelp, og forholdene i leiren forverrer helsen deres, både fysisk og psykisk
Det finnes svært få tilbud innen psykisk helsehjelp i leirene, og derfor har Leger Uten Grenser store prosjekter innen mentalhelse.
Leger Uten Grenser
