Humanitære behov i konflikter

Konflikter kan være mellom stater på tvers av landegrenser, eller mellom væpnede grupper eller militæret i et land. Konflikter skaper ofte store humanitære behov for sivilbefolkningen. Veier og infrastruktur blir ødelagt og for mange kan bare det å komme seg til sykehus være livsfarlig. Når sykehus og klinikker i tillegg blir utsatt for angrep forverrer det tilgang til livsviktig helsehjelp.

Krig og konflikt fører ofte til at mange blir tvunget på flukt, enten til et annet land eller innenfor landegrensene. For disse menneskene kan tilgang til helsehjelp ofte være svært begrenset, og i noen tilfeller nesten umulig. Mange av dem mister også livsgrunnlaget sitt, og blir avhengig av humanitær hjelp.

Mennesker som befinner seg i konfliktområder utvikler også ofte psykiske problemer og lidelser. I tillegg er seksualisert vold mot både kvinner og menn noe som ofte kan skje i konfliktsituasjoner med mye uro og vold.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger og internt fordrevne

Artikkelen fortsetter under bildet

Slik jobber vi i konfliktområder

I konfliktsituasjoner trenger Leger Uten Grenser forsikringer som lar oss jobbe i tråd med våre egne prinsipper og med internasjonal humanitærrett: at vi trygt kan behandle alle som trenger det, uansett hvem de er og uansett hvilken side i konflikten de måtte støtte.

I tillegg til å behandle krigs- og voldsskader gir Leger Uten Grenser grunnleggende helsehjelp og psykisk helsehjelp i konfliktområder. Kvinner har behov for fødselshjelp, pasienter må ha medisiner mot kroniske sykdommer og barn må vaksineres – også i krig. 

Vi jobber i svært mange konfliktområder rundt om i verden og har noen av de mest omfattende prosjektene våre i land som Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan. 

Leger Uten Grenser sender både medisinsk og ikke-medisinsk personell til konfliktområder for å kunne dekke de humanitære behovene som oppstår.

Feltblogg: Lege Morten Rostrup ga helsehjelp på metrostasjoner i Kharkiv, Ukraina

Artikkelen fortsetter under bildet

Noen konflikter vi jobber i: 

Afghanistan

Konflikt har preget landet i mer enn 40 år og det er store medisinske behov som ikke blir dekket. 

Aghanistan har lidd under kronisk ustabilitet og konflikt i en årrekke som har etterlatt økonomien og infrastrukturen i ruiner. 

Landet har høy mor-og spedbarnsdødelighet, og det er begrenset tilgang på helsehjelp- særlig i avsidesliggende områder. Hundretusener er på flukt i eget land. 

Konflikten i Afghanistan har de de siste årene stadig blitt mer intens og antall pasienter som oppsøker helsehjelp gjennom Leger Uten Grensers prosjekter i landet fortsetter å øke

Les mer: Dette gjør vi i Afghanistan

Haiti

Haiti er et av de fattigste landene i Amerika. I hovedstaden Port-au-Prince har voldhendelser blitt et kronisk problem.

Rundt 90 væpnede grupper kjemper i Port-au-Princes gater, og kontrollerer mer enn 80 prosent av byen. Ifølge CADH, en haitisk menneskerettighetsgruppe, ble 389 kidnappinger registrert i første kvartal av 2023, en økning på over 173 prosent fra 2021 og 72 prosent fra 2022.

Under en voldsbølge i april 2023, mistet over 600 mennesker livet i hovedstaden. På én enkelt dag behandlet Leger Uten Grenser rundt 50 mennesker med skuddsår og skader etter knivstikking.

Den ustabile sikkerhetssituasjonen og gjentatte voldshendelser på sykehusområdene ført til at vi har vært nødt til å midlertidig stenge prosjekter i Port-au-Prince i perioder i 2023.

I 2022 hadde Leger Uten Grenser 45.500 akutthelsehjelp-konsultasjoner, 5780 

Les mer: Haiti: Innbyggerne i hovedstaden er i alvorlig fare

Den demokratiske republikken Kongo

Den demokratiske republikken Kongo er et av verdens fattigste land, og barnedødeligheten er høy. Landet er stort, med nesten 90 millioner innbyggere. 

Krig og konflikt har preget landet i mange tiår, og i dag er særlig de østlige provinsene hardt rammet. Over fem millioner mennesker er på flukt i eget land, noe som gjør folk ekstra sårbare for sykdommer. 

Les mer: Dette gjør vi DR Kongo

Artikkelen fortsetter under bildet

Angrep på sykehus

I mange land vi jobber i, fører harde kamper og konflikt til at sykehus og klinikker blir delvis eller helt ødelagt.

Dette på tross av sykehus er beskyttet under internasjonal humanitærrett, og ikke er et legitimt militært mål. Koordinatene til alle sykehus deles med krigførende parter for å hindre at sykehus blir bombet.

Likevel har sykehus og klinikker vi driver eller støtter blant annet i Jemen, Afghanistan og i Syria blitt utsatt for angrep. 

Les mer: Angrep på sykehus og klinikker

Artikkelen fortsetter under bildet

Nøytral, upartisk og uavhengig

Sikkerhet for våre pasienter og ansatte er førsteprioritet i et konfliktområde og vi har strenge sikkerhetsrutiner for å vurdere risikoene kontinuerlig. 

Vi har også totalt våpenforbud på alle våre sykehus, helsesentre, klinikker og biler, og vi tillater ikke vold der vi arbeider. Vi behandler mennesker som trenger medisinsk hjelp, uansett hvilken side de står på i en konflikt.

I enkelte områder kan det være vanskelig å drive hjelpearbeid på grunn av trusler og angrep fra væpnede grupper. 

Det kan også være utfordrende å gi uavhengig helsehjelp i områder med militær tilstedeværelse som også gir humanitær bistand. 

Denne sammenblandingen gjør at det kan være vanskelig for innbyggerne å skille mellom militær og uavhengig hjelpearbeid, og for uavhengige humanitære organisasjoner som Leger Uten Grenser kan denne sammenblandingen være livsfarlig.

Artikkelen fortsetter under bildet

For å kunne gi helsehjelp til de som trenger det jobber vi etter de humanitære prinsippene om å være nøytrale, uavhengige og upartiske.

Å være nøytral betyr at vi ikke tar side i en konflikt. Å være uavhengig betyr blant annet at vi selv velger hvor vi driver prosjekter basert på egne vurderinger. Det å være upartisk betyr at vi gir helsehjelp kun basert på behov. Det spiller ingen rolle hvilket land pasientene kommer fra, hvilken religion de tilhører, eller hvilke politiske meninger eller ståsted de har.

Hvis vi ikke blir sett på som en nøytral, upartisk og uavhengig organisasjon, kan det sette prosjektene våre i fare. Hjelpearbeiderne våre kan bli tatt for å være soldater eller en del av konflikten.

Les mer: Våre grunnprinsipper

Artikkelen fortsetter under videoen.