Den enorme ebolaresponsen byr på utfordringer for lokale helseprosjekter i Den demokratiske republikken Kongo. Behandlingssentre med godt nok utstyr og erfarne helsearbeidere er viktig for å bekjempe ebola, men det etterlater mindre, lokale helsesklinikker og regionale sykehus uten nok ansatte til å behandle andre sykdommer.

Les om det pågående ebolautbruddet i DR Kongo.

I Metale, i nord-Kivu-provinsen, ligger en liten klinikk med sengepost for pasienter, en fødeavdeling, et apotek og et laboratorium. Helseklinikker som denne er sentrale i det kongolesiske helsesystemet, og er ofte det første møtet med helsetjenesten for personer som trenger medisinsk hjelp.

Vanlige sykdommer som malaria, meslinger eller kolera blir ofte diagnostisert og behandlet på slike helsesentre, og mange steder har små føde- og barneavdelinger. Flere vaksinasjonskampanjer er imidlertid blitt satt på vent eller blitt forsinket da oppmerksomheten og ressursene er fokusert på den vanskelige kampen mot ebola.

For helsestasjoner og regionssykehus er oppskaleringen av den internasjonalt finansierte ebolaresponsen både en velsignelse og en forbannelse. Der internasjonale organisasjoner går inn i kampen mot ebola, ser man bygging av isolasjons- og behandlingsanlegg, en forbedring av infrastruktur og støtte til grunnleggende helsetjenester. Men helsearbeiderne som trengs til ebolaresponsen blir nesten utelukkende rekruttert fra andre klinikker og sykehus i området, som da mangler personell til andre helsetjenester.

Ved sykehuset i Mabalako er mangelen på personell påfallende. Kun halvparten er stillingene er besatt, og ingen har tilstrekkelig tid til å se til pasientene. Ettersom lønningene til ebolapersonell ofte er høyere og mer pålitelig utbetalt, er mange av de gjenværende ansatte skuffet over at de ikke ble ansatt, og moralen og motivasjonen er lav.

Leger Uten Grenser har tidligere støttet infrastrukturen i området, og jobbet sammen med gjenværende personell på helsestasjonene og det regionale sykehuset. Nå jobber vi med en ny tilnærming som inkluderer en betalingsordning for å supplere personalets lønn, og gi ytterligere opplæring til medisinsk personell.

En del av arbeidet går også ut på å lære opp lokale helsepromotører i enkle tiltak for å forhindre malaria, en sykdom som risikerer å bli forsømt når ebolaepidemien legger beslag på oppmerksomheten og ressursene.

I DR Kongo utgjorde malaria 13 prosent av dødsfallene hos barn under fem år i 2016, og opptil halvparten av personene som ble screenet i behandlingssentre for ebola i 2018 testet positivt kun for malaria.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.