Ebola
Ebola er en smittsom virussykdom med høy dødelighet. De siste årene har vi rykket ut under flere utbrudd, og mobiliserer nå kraftig for å stanse det pågående utbruddet i DR Kongo og Uganda.
Leger Uten Grenser
Dette er ebola
Ebola er en smittsom virussykdom med høy dødelighet. I snitt har halvparten av dem som har fått viruset under de siste store utbruddene mistet livet, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Ebola kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre sykdommer, og den blir derfor først bekreftet gjennom en laboratorietest.
Spørsmål og svar om ebola
Ebola er en smittsom virussykdom med høy dødelighet. I snitt har rundt halvparten av dem som har fått sykdommen, mistet livet, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Dødeligheten har variert mellom 25 og 90 prosent under tidligere utbrudd.
Ebola smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer.
Ebola-pasienter er på sitt mest smittsomme rett før og etter dødsøyeblikket, noe som gjør at nære familiemedlemmer er spesielt utsatt. Det gjør også håndtering av døde og gravlegging svært risikabelt.
Symptomene er akutt feber, svakhet, muskelsmerter, hodepine og vond hals. Disse følges av oppkast, diaré, utslett, svekkede nyre- og leverfunksjoner og noen ganger indre og ytre blødninger.
De første symptomene på ebola vises mellom to til 21 dager etter smitte.
Den gjennomsnittlige dødeligheten ved ebola ligger på rundt 50 prosent.
Dødeligheten har variert mellom 25 og 90 prosent ved tidligere utbrudd, og, og avhenger blant annet av tilgangen til medisinsk behandling, spesielt avansert intensivbehandling.
Den estimerte dødeligheten for Bundibugyo-viruset ligger mellom 25 og 40 prosent.
Det finnes to godkjente behandlinger for pasienter smittet med Ebola-viruset (tidligere Zaire-viruset), men for pasienter smittet med Bundibugyo-viruset finnes det ingen godkjent behandling.
Behandlingene for Ebola-viruset er ikke effektive eller godkjente for Bundibugyo-viruset. Det finnes antivirale legemidler med mulig effekt, men dette er ennå ikke bevist i kliniske studier. Det pågår diskusjoner mellom kongolesiske helsemyndigheter, WHO og selskapet som produserer denne behandlingen for å komme i gang med dette.
I fraværet av målrettet behandling er pasientomsorgen hovedsakelig avhengig av symptombehandling og støttende behandling som tar sikte på å forbedre pasientenes overlevelsessjanser, som væsketilførsel og oksygenstøtte.
Hvordan jobber Leger Uten Grenser med ebola?
Det er svært viktig at pasienter blir diagnostisert, isolert raskt og får behandling. Helsearbeidere må ha riktig smittevernutstyr, og man må ha god infeksjonskontroll. Samtidig er det viktig med grundig smittesporing og helseinformasjonsarbeid. Tillit i befolkningen er også helt sentralt for å kunne få et sykdomsutbrudd under kontroll.
Det er også svært viktig at grunnleggende helsehjelp er tilgjengelig under trygge omgivelser. Hvis dette undergraves under ebola-responsen, kan langt flere risikere å miste livet. Grunnleggende helsehjelp innebærer blant annet vaksinering, svangerskapsomsorg og behandling mot sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner.
Tommy Trenchard
Hvor har Leger Uten Grenser jobbet med ebola?
Vi har respondert på en rekke ebola-utbrudd, og under kan du lese om noen av dem.
Ebola-utbrudd i DR Kongo og Uganda: Mai 2026 – pågående
Den 17. mai 2026 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) det siste ebola-utbruddet i DR Kongo som en internasjonal folkehelsekrise.
Per 18. juni er 232 mennesker bekreftet døde og 896 er bekreftet smittet. I Uganda er det rapportert om 19 smittede og to dødsfall.
Det pågående utbruddet er forårsaket av Bundibugyo-viruset, som det ikke finnes noen godkjent vaksine eller behandling for. Den estimerte dødeligheten for denne typen ebola er estimert mellom 25 og 40 prosent.
Vi mobiliserer kraftig for å respondere på utbruddet.
Spørsmål og svar om ebola-utbruddet 2026
Per 18. juni er 232 mennesker bekreftet døde i ebola-utbruddet i DR Kongo de siste ukene, og 896 er bekreftet smittet.
I DR Kongo pågår utbruddet nå i tre provinser, der Ituri er episenteret. Flere tilfeller er bekreftet i provinsene Sør-Kivu og Nord-Kivu, blant annet i provinshovedstaden Goma.
I Uganda er det rapportert om 19 tilfeller, inkludert to dødsfall. Det første tilfellet var en kongolesisk mann som døde på et sykehus i hovedstaden Kampala 14. mai.
Det virkelige omfanget av ebola-utbruddet er uvisst, ettersom testkapasiteten er begrenset og underrapportering er svært sannsynlig.
Det er liten sannsynlighet for at ebola kommer til Norge, og hvis det skulle skje, vurderes risikoen for videre smitte i Norge, og Europa ellers, som svært lav.
Det er for tidlig å si.
Det har vært to tidligere kjente utbrudd av Bundibugyo-viruset, som forårsaker det pågående utbruddet, og dødeligheten har da vært lavere enn ved utbrudd forårsaket av det mer vanlige og dødelige Ebola-viruset (tidligere kalt Zaire-viruset).
Utbrudd av Bundibugyo-virus er ekstra utfordrende å håndtere, ettersom det foreløpig ikke finnes godkjente vaksiner eller behandling mot dette viruset, i motsetning til Ebola-viruset.
Det er også en kompliserende faktor at utbruddet skjer i et konfliktfylt område med et underfinansiert helsevesen.
Ifølge kongolesiske helsemyndigheter er det antatt første smittetilfellet en sykepleier som døde i Bunia den 24. april 2026. Sykepleieren hadde vist symptomer som tyder på ebola, som feber, blødninger og oppkast.
Mye tyder på at de første tilfellene startet før dette, men at de ikke ble rapportert på grunn av manglende overvåking av situasjonen.
Sykdomsutbruddet ble offisielt bekreftet av helsemyndighetene i DR Kongo og Uganda 15. mai, og WHO erklærte at utbruddet var en internasjonal folkehelsekrise to dager senere.
En uke tidligere hadde vi mottatt meldinger om mange dødsfall trolig knyttet til viral hemoragisk feber i Mongwalu i Ituri, og sammen med helsemyndighetene dro et team fra Leger Uten Grenser ut for å vurdere situasjonen. Vi fant at 55 personer hadde mistet livet siden begynnelsen av april, og vi fikk også varsler om flere tilfeller i Bunia og Rwampara.
Leger Uten Grenser har lang erfaring med å håndtere ebola-utbrudd, og har mobilisert en storstilt innsats for å støtte og samarbeide med kongolesiske myndigheter, WHO og andre aktører for å styrke pasientomsorg, smitteforebygging og -kontroll, samt for å engasjere lokalsamfunnet for å begrense utbruddet så raskt som mulig.
Dette gjør Leger Uten Grenser:
- Nesten 600 lokalt og internasjonalt ansatte jobber med ebola-responsen i de rammede områdene.
- Behandler og isolerer pasienter med ebola eller med mistanke om ebola.
- Har åpnet seks behandlingssentre for ebola i de rammede provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sør-Kivu.
- Sender store forsyninger med personlig beskyttelsesutstyr, hygieneartikler, desinfeksjonsmidler, medisiner, medisinsk utstyr, samt generatorer, solcellepaneler og annet utstyr.
- Har iverksatt forebyggende tiltak og jobber med å begrense smitten.
Hovedprioriteten er å bekjempe utbruddet raskt, samtidig som både pasienter og helsepersonell beskyttes, og å opprettholde tilgang til grunnleggende helsetjenester.
Ebola-utbrudd i Uganda: September 2022 – januar 2023
Utbruddet ble erklært i Uganda 20. september 2022 etter at det hadde blitt oppdaget et smittetilfelle sentralt i landet. Umiddelbart etter at utbruddet ble annonsert, ba helsemyndighetene Leger Uten Grenser om å bistå i arbeidet med å stanse spredningen av sykdommen. Dagen etter at ebola-utbruddet ble erklært reiste et team, hovedsakelig leger og logistikere, til byen Mubende for å kartlegge situasjonen og behovene.
Leger Uten Grenser hadde en sentral rolle for å støtte helsemyndighetene under utbruddene i Mubende, Kassanda, Kampala, Masaka and Jinja. Dette innebar å oppsøke lokalsamfunn for å spre helseinformasjon og spore tilfeller, sette opp behandlingssentre og støtte opp arbeidet med mistenkte og bekreftede ebolatilfeller.
Myndighetene i landet erklærte 11. januar 2023 at ebola-utbruddet var over.
Ebola-utbrudd i DR Kongo: August 2018 – juni 2020
Den 1. august 2018 erklærte helsemyndighetene i Kongo at landet var rammet av et nytt ebolautbrudd.
Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og i naboprovinsen Ituri. I august 2019 spredte det seg til Sør-Kivu.
I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma, hvor til sammen fire personer fikk påvist ebola. Det gjorde at WHO erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Fire tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg.
På to år ble minst 3470 personer smittet og minst 2287 mistet livet. Flere enn 320.000 personer ble vaksinert mot viruset.
Utbruddet er det største utbruddet i DR Kongos historie og det nest største i verden etter utbruddet i Vest-Afrika. Det ble endelig erklært over 26. juni 2020.
John Wessels
Utbrudd i Vest-Afrika 2014-2016: Tidenes største ebola-utbrudd
Tidenes største ebola-utbrudd rammet Vest-Afrika i 2014 hvor Sierra Leone, Guinea og Liberia ble hardest rammet. Over 28.000 mennesker fikk viruset, og flere enn 11.300 døde mellom mars 2014 og juni 2016.
De allerede svake helsevesenene i de tre landene ble hardt svekket, økonomien stupte, barn ble ikke vaksinert og mange oppsøkte ikke grunnleggende helsetjenester. Over 500 helsearbeidere mistet også livet til viruset.
Ebola-utbruddet viste hvor svake og uforberedte helsesystemene i de tre landene var, og det var en stor grunn til at viruset spredde seg så raskt. For å hindre smitte må syke pasienter raskt bli diagnostisert, isolert og man må kartlegge viruset nøye. Det er også viktig å drive informasjonsarbeid, skape tillit og nå ut til avsidesliggende områder. Helsearbeidere som jobber med ebola-pasienter er i særlig risiko for å bli smittet. Det er derfor viktig at de har riktig smittevernsutstyr og får god informasjon og oppfølging.
Det forferdelige ebola-utbruddet rammet alle landene i årene etter, også helsevesenet.
Sylvie Michaud / Leger Uten Grenser
Historien om ebola-vaksinen
Det finnes i dag to ebola-vaksiner som har hatt bekreftet effekt, og spesielt den ene har blitt brukt i utstrakt grad under ebola-utbrudd i DR Kongo.
Dette gjelder derimot ikke det siste ebola-utbruddet i mai 2026 av Bundibugyo-viruset, som skiller seg fra det mer kjente Ebola-viruset (tidligere kjent som Zaire-viruset) ved at det ikke finnes noen godkjent vaksine eller behandling.
Arbeidet med vaksinen startet lenge før vaksinen ble godkjent til bruk. Arbeidet ble startet av canadiske helsemyndigheter, som i 2010 solgte vaksinen til legemiddelselskapet NewLink Genetics for videre testing. NewLink Genetics gjorde aldri noe videre testing og vaksinen ble lagt på is.
Derfor fantes det ingen vaksine under det forferdelige ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016, der minst 11.300 mennesker mistet livet. Det førte blant annet til at flere utenlandske hjelpearbeidere ble smittet, og frykten for at viruset skulle spre seg til vestlige land gjorde at vaksinen ble aktuell igjen.
I 2014 solgte NewLink Genetics den underutviklede vaksinen med god profitt til legemiddelselskapet Merck. I 2015 begynte de testing av vaksinen i samarbeid med helsemyndighetene i Guinea, på høyrisikogrupper som helsearbeidere og nær familie av ebola-smittede.
Senere ble ebola-vaksinen godkjent til bruk under det store utbruddet i DR Kongo av blant annet kongolesiske helsemyndigheter.
Sammen med WHO ble det utført en ringvaksinasjonskampanje av helsearbeidere og mennesker som kunne ha vært i kontakt med smittede. Vaksinen var da fremdeles ikke godkjent for generell bruk, og de som fikk vaksinen ble fulgt opp nøye. Vaksinen var gratis og frivillig å ta, og alle som fikk den mottok grundig informasjon på forhånd.
Leger Uten Grenser deltok i testingen av vaksinen, og har også bidratt med vaksinering av helsearbeidere og andre i nær kontakt med smittede.
