Ebola

John WesselsSamuel Aranda

Ebola


Ebola er en svært smittsom og dødelig virussykdom. Responsen må være godt koordinert og kjapt på plass, slik at man kan få kontroll over utbrudd fortest mulig.  

Hjem > Sykdommer > Ebola
08.06.2017 | Oppdatert 20.11.2020
        

Hva er ebola? 

Ebola er en svært smittsom virussykdom med høy dødelighet. Ifølge Verdens helseorganiasjon har rundt halvparten av de som har fått viruset mistet livet. Ebola smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Ebola-pasienter er også smittsomme etter at de er døde, noe som gjør nære familiemedlemmer spesielt utsatte. Det er derfor svært viktig at gravleggingen blir utført på en spesiell og trygg måte. 

De første symptomene på ebola vises mellom to til 21 dager etter smitte. Symptomene er plutselig feber, svakhet, muskelsmerter, hodepine og vond hals. Disse følges av oppkast, diaré, utslett, svekkede nyre- og leverfunksjoner og noen ganger indre og ytre blødninger.

Ebola kan være vanskelig å diagnostisere ettersom symptomene ligner andre sykdommer, og blir derfor først bekreftet gjennom en laboratorietest.

I dag finnes det både en godkjent ebolamedisin for bruk, og en lovende vaksine mot det dødelige viruset. 

Les mer: Korona i Vest-Afrika: Dette har vi lært fra ebola-epidemien

Hva er viktig under et ebola-utbrudd?

Det er viktig at pasienter blir diagnostiert, isolert raskt og får behandling. Helsearbeidere må ha riktig smittevernsutstyr, og det må være god infeksjonskontroll. Det må bli utført grundig smittesporing og helseinformasjonsarbeid. Tillitt i befolkningen er helt sentralt for å kunne få et sykdomsutbrudd under kontroll. Det er også svært viktig at tilgang til grunnleggende helsehjelp er tilgjengelig under trygge omgivelser. Hvis dette faller i skyggen av ebola-responsen kan langt flere risikere å miste livet. Grunnleggende helsehjelp innebærer blant annet vaksinering, svangerskapshelsehjelp og behandling mot sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner. 

I dag finnes det både en godkjent ebolamedisin for bruk, og en lovende vaksine mot det dødelige viruset. I løpet av 2020 ble begge ebola-utbruddene i Den Demokratiske republikken Kongo erklært over. Det største utbruddet varte i to år og kostet 2287 menneskeliv. 

Glemt fremskritt 2020: Ebola-utbrudd i Øst-Kongo endelig erklært over 

Artikkelen fortsetter under bildet

Her gjør en helsearbeider seg klar og får på seg nødvendig og riktig beskyttelsesutstyr. Foto: Leger Uten Grenser 

 

Vårt arbeid med ebola 

Vi var på plass før, under og etter det forferdelige og tidenes største ebola-utbrudd i Vest-Afrika i 2014-2016. Da fantes det verken medisiner eller vaksine mot ebola. Over 28.000 mennesker fikk viruset i Sierra Leone, Guinea og i Liberia, og flere enn 11.300 mennesker mistet livet. Mange var helsearbeidere. Praktisk behandling av sykdommen var da begrenset til å gi pasienten væske, opprettholde oksygen- og blodtrykknivået og å behandle infeksjoner. 

Vi rykket også ut under utbruddene i  Den demokratiske republikken Kongo i 2018-2020, inklusive det største ebola-utbruddet i landet noensinne. I motsetning til utbruddet i Vest-Afrika var det både en lovende vaksine og medisiner under utvikling tilgjengelig. Likevel lå dødeligheten på 60-70 prosent gjennom hele perioden. Det er høyere enn under ebola-utbruddet i Vest-Afrika.

Leger Uten Grenser var svært lettet over at utbruddet ble erklært over av Verdens helseorganisasjon 25. juni i 2020. Samtidig er vi også nødt til å sette spørsmålstegn ved hvorfor det tok så lang tid å stanse og hvorfor dødeligheten var så høy når man hadde vaksine og nye medisiner tilgjengelig?

Glemt fremskritt 2020: Ebola-utbrudd i Øst-Kongo endelig erklært over 

Artikkelen fortsetter etter filmen med lege Monica som forklarer hva ebola er:

 

Ebolautbrudd nordøst i DR Kongo augut 2018 - juni 2020

1. august 2018 erklærte helsemyndighetene i Kongo at landet var rammet av et nytt ebolautbrudd. 

Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og i naboprovinsen Ituri, og senere, i august 2019, til Sør-Kivu.

I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma, hvor det til sammen var fire personer som fikk ebola. Det gjorde at Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Fire tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg. 

Les mer: Ebolautbruddet i DR Kongo har nådd urbane områder

I løpet av to år ble minst 3470 personer smittet og minst 2287 mistet livet. Flere enn 320.000 personer ble vaksinert. 

Utbruddet er det største utbruddet i Den demokratiske republikken Kongos historie og det nest største etter utbruddet i Vest-Afrika og ble endelig erklært over 26. juni 2020. 

Les mer: Det største ebolautbruddet i DR Kongo er endelig erklært over

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er veldig viktig at helsearbeidere er godt beskyttet og har godt smittevernsutstyr. Her gjør et team seg klare i Bunia under ebolautbruddet i DR Kongo i 2018. Foto: John Wessels

 

Hva gjorde vi under utbruddet i DR Kongo? 

Leger Uten Grenser var med i ebolaresponsen fra starten av utbruddet hvor vi jobbet sammen med helsemyndighetene i landet i flere provinser. Vi bygget også et ebolasenter i byen Goma. Vi støttet lokale helsevesener og vi har drevet transittsentre for pasienter mistenkt for å hatt ebola.

Jevnlig besøkte Leger Uten Grenser helsesentre hvor vi drev med opplæring av helsepersonell og donerte utstyr. Det ble holdt informasjonsmøter med lokalsamfunn hvor Leger Uten Grensers team oppdaterte og delte ut informasjon om utbruddet og hvordan man kontrollerer smittefare.

Det ble også utført helseinformasjonskampanjer, vaksinering og infeksjonskontroll. Som en del av dette arbeidet har Leger Uten Grenser desinfisert klinikker som hadde behandlet pasienter som senere kunne vært smittet av ebola. 

I oktober 2018 vaksinerte Leger Uten Grenser 600 helsearbeidere mot viruset. 

Les mer: Mer om ebolautbruddet i DR Kongo

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er veldig viktig at det er gode rutiner for å sørge for at helsearbeidere som er i tett kontakt med ebolapasienter ikke sprer viruset. Her fra ebolasenteret i Mangina i august. 
Foto: Sylvie Michaud/MSF

 

Ebolautbruddet i Equateur-provinsen i DR Kongo, mai - juli 2018

Den 8. mai 2018 erklærte helsemyndighetene i Den demokratiske republikken Kongo at Equateur-provinsen nordøst i landet var rammet av et ebolautbrudd. I mai 2018 mistenkte helsemyndighetene at over 50 mennesker var smittet av viruset, og at 25 hadde dødd. Ett av tilfellene var i havnebyen Mbandaka, hvor det bor over én million mennesker. Leger Uten Grenser hadde kjapt team på plass for å kontrollere utbruddet og minimere risikoen for videre spredning. Det ble satt opp en isolasjonsenhet på hovedsykehuset i Mbandaka og en på sykehuset i Bikoro, i tillegg til at behandlingsentre for å ta imot pasienter ble satt opp i hver av de to byene. Flere tonn med medisinsk utstyr, slik som beskyttelsesdrakter og desinfeksjonssett, kom også på plass. Heldigvis ble utbruddet erklært over et noen måneder. 

Les mer: Helsemyndighetene i landet erklærer at utbruddet er over

Det oppsto likevel et nytt utbrudd et par år etter, også dette kom fort under kontroll og ble erklært over november 2020. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Ebolasenter i Bikoro, DR Kongo, mai 2018
Ebolasenter i Bikoro, DR Kongo, mai 2018. Foto: Louise Annaud / Leger Uten Grenser.

 

Ebola-utbruddet i Vest-Afrika, 2014-2016

Tidenes største ebolautbrudd rammet Vest-Afrika i 2014 hvor Sierra Leone, Guinea og Liberia ble hardest rammet. Over 28.000 mennesker fikk viruset, og flere enn 11.300 døde mellom mars 2014 og juni 2016. 

De allerede svake helsevesenene i de tre landene ble hardt svekket, økonomien stupte, barn ble ikke vaksinert og mange oppsøkte ikke grunnleggende helsetjenester. Over 500 helsearbeidere mistet også livet til viruset.

Ebolautbruddet viste hvor svake og uforberedte helsesystemene i de tre landene var og det var en viktig grunn til at viruset spredde seg så raskt. For å hindre smitte må syke pasienter raskt bli diagnostisert, isolert og man må kartlegge viruset nøye. Det er også viktig å drive informasjonsarbeid, skape tillit og nå ut til avsidesliggende områder. Helsearbeidere som jobber med ebolapasienter er i særlig risiko for å bli smittet. Det er derfor viktig at de har riktig smittevernsutstyr og får god informasjon og oppfølging.

Det forferdelige ebola-utbruddet rammet alle landene i årene etter, også helsevesenet.  

Glemt krise 2017: Etter ebola: Fortsatt helsekrise i Sierra-Leone, Guinea og Liberia

Artikkelen fortsetter under bildet

 
Fire måneder gamle Mbemba, med tanten sin Fatoumata, får en helsesjekk av Leger Uten Grenser på ebolaklinikken vår i Conakry i Guinea i 2015. Han ble behandlet for viruset og ble frisk.
Moren hans døde av viruset dessverre kort tid etter at hun fødte Mbemba. Foto: Sam Phelps / Leger Uten Grenser

 

Historien om ebola-vaksinen

Det finnes i dag en ebolavaksine som har hatt bekreftet effekt, og som ble brukt under det siste ebola-utbruddet i DR Kongo. Her ble hundretusener av mennesker vaksinert, og resultatene virker så langt svært lovende. 

Starten på vaksinen startet derimot lenge før vaksinen faktisk ble godkjent til bruk. Dette arbeidet ble startet av canadiske helsemyndigheter, som i 2010 solgte vaksinen til legemiddelselskapet NewLink Genetics for videre testing. NewLink Genetics gjorde aldri noe videre testing og vaksinen ble lagt på is. Derfor fantes det ingen vaksine under det forferdelige ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016 hvor minst 11.300 mennesker mistet livet. Det førte også blant annet til at flere utenlandske hjelpearbeidere ble smittet og frykten for at viruset skulle spre seg til vestlige land gjorde at vaksinen ble aktuell igjen. 

I 2014 solgte NewLink Genetics den underutviklete vaksinen med god profitt til legemiddelselskapet Merck. I 2015 startet de å teste ut vaksinen i samarbeid med helsemyndighetene i Guinea på høyrisikogrupper, som helsearbeidere og nær familie av ebolasmittede.

Videre ble ebola-vaksinen godkjent til bruk under det siste utbruddet i DR Kongo av blant annet kongolesiske helsemyndigheter. 

Sammen med Verdens helseorganiasjon ble det utført ringvaksinasjonskampanje av helsearbeidere og mennesker som kunne ha vært i kontakt med smittede. Vaksinen var da fremdeles ikke godkjent for generell bruk, og de som fikk vaksinen ble fult opp nøye.Vaksinen var gratis og frivillig å ta, og alle som fikk den mottok grundig informasjon på forhånd.

Leger Uten Grenser vaksinerte også hundrevis av helsearbeidere. 

Les mer: Leger Uten Grenser starter vaksinering mot ebola

Se film: Hvordan ble ebola-vaksinen plutselig utviklet?
Saken fortsetter under filmen.

Behandlingssentre og smittevernutstyr

Våre ebolasentre er delt inn i lav- og høyrisikosoner for å minimere smittefaren.
Se interaktiv grafikk for å lære hvordan senteret fungerer.

Artikkelen fortsetter under bildet

BEHANDLINGSSENTER: Senteret er delt inn i lav- og høyrisikosoner for å minimere smittefaren.

 

Alle hjelpearbeidere som jobber inne i høyrisikosonen, må være iført beskyttelsesutstyr som forhindrer at de kommer i kontakt med smittede pasienter eller infiserte kroppsvæsker. I tillegg følger hjelpearbeiderne strenge regler for å forebygge smitte. Ingen får lov til å ta på hverandre, klær og utstyr sprayes med klor for å drepe eventuelle virus, hender vaskes i klor hele tiden og hjelpearbeiderne jobber alltid i par for å passe på at ingen feil blir gjort.

Artikkelen fortsetter under bildet

BESKYTTELSESDRAKT: Hjelpearbeidere følger strenge beskyttelsesregler for å unngå smitte. 

 

 HVOR JOBBET VI MED EBOLA 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen