Ebole utrbrydd fra Kongo

Ebola

Ebola er et svært smittsomt og dødelig virus. Responsen må være godt koordinert og raskt på plass for å få kontroll over utbruddet.

Caroline Thirion / Leger Uten Grenser

De siste årene har vi rykket ut under flere ebola-utbrudd i Uganda og i DR Kongo. Vi var også en viktig aktør under det katastrofale utbruddet i Vest-Afrika fra 2014 til 2016.

Hva er ebola? 

Ebola er en svært smittsom virussykdom med høy dødelighet. Halvparten av dem som har fått viruset, har mistet livet under de siste store utbruddene, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Ebola smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer. Ebola-pasienter er også smittsomme etter at de er døde, noe som gjør nære familiemedlemmer spesielt utsatt. Det er derfor svært viktig at gravleggingen blir utført på en spesiell og trygg måte. 

De første symptomene på ebola vises mellom to til 21 dager etter smitte. Symptomene er plutselig feber, svakhet, muskelsmerter, hodepine og vond hals. Disse følges av oppkast, diaré, utslett, svekkede nyre- og leverfunksjoner og noen ganger indre og ytre blødninger.

Ebola kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre sykdommer, og den blir derfor først bekreftet gjennom en laboratorietest.

I dag finnes det både en godkjent ebola-medisin for bruk, og en godkjent vaksine mot det dødelige viruset. 

Hvordan jobber Leger Uten Grenser med ebola?

Det er svært viktig at pasienter blir diagnostisert, isolert raskt og får behandling. Helsearbeidere må ha riktig smittevernsutstyr, og man må ha god infeksjonskontroll. Samtidig er det viktig med grundig smittesporing og helseinformasjonsarbeid. Tillit i befolkningen er også helt sentralt for å kunne få et sykdomsutbrudd under kontroll.

Det er også svært viktig at grunnleggende helsehjelp er tilgjengelig under trygge omgivelser. Hvis dette undergraves i ebola-responsen, kan langt flere risikere å miste livet. Grunnleggende helsehjelp innebærer blant annet vaksinering, svangerskapsomsorg og behandling mot sykdommer som malaria, diaré og luftveisinfeksjoner. 

Tommy Trenchard
Lege Sira Kabbah gjør seg klar og får på seg nødvendig og riktig beskyttelsesutstyr under ebola-utbruddet i Guinea i 2015. 

Vi var sentrale under historiens to største utbrudd

Leger Uten Grenser var på plass før, under og etter det forferdelige utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016. Det var tidenes største ebola-utbrudd, og det fantes verken medisiner eller vaksine mot sykdommen. Over 28.000 mennesker fikk viruset i Sierra Leone, Guinea og i Liberia, og flere enn 11.300 mennesker mistet livet. Mange var helsearbeidere. Behandlingen av sykdommen begrenset seg til å gi pasienten væske, opprettholde oksygen- og blodtrykknivået og å behandle infeksjoner. 

Vi rykket også ut under utbruddene i Den demokratiske republikken Kongo i 2018-2020, blant annet til det største ebola-utbruddet i landet noensinne. I motsetning til slik det var under utbruddet i Vest-Afrika, ble både en vaksine og medisiner som var under utvikling, tilgjengelig. Likevel lå dødeligheten på 60-70 prosent i hele perioden. Det er høyere enn under ebola-utbruddet i Vest-Afrika.

Det var en lettelse da WHO erklærte at utbruddet var over 25. juni i 2020. Samtidig setter vi spørsmålstegn ved hvorfor det tok så lang tid å stanse utbruddet og hvorfor dødeligheten var så høy trass i at en vaksine og nye medisiner var tilgjengelig.

Behandlingssentre og smittevernutstyr

For å minimere smittefaren er våre ebola-sentre delt inn i lav- og høyrisikosoner.
Se denne interaktive grafikken for å lære hvordan senteret fungerer.

Illustrasjon av et behandlingssenter. Senteret deles inn i lav- og høyrisikosoner for å minimere smittefaren.

Alle hjelpearbeidere som jobber inne i høyrisikosonen, må være iført beskyttelsesutstyr som forhindrer at de kommer i kontakt med smittede pasienter eller infiserte kroppsvæsker.

I tillegg følger hjelpearbeiderne strenge regler for å forebygge smitte. Ingen får lov til å ta på hverandre, klær og utstyr sprayes med klor for å drepe eventuelle virus, hender vaskes i klor hele tiden og hjelpearbeiderne jobber alltid i par for å passe på at ingen feil blir gjort.

Beskyttelsesdrakt: Hjelpearbeidere følger strenge beskyttelsesregler for å unngå smitte. 

Hvor har Leger Uten Grenser jobbet med ebola?

Vi har respondert på en rekke ebola-utbrudd, og under kan du lese om noen av dem.

Utbrudd i Uganda: September 2022 – januar 2023

Utbruddet ble erklært i Uganda 20. september 2022 etter at det hadde blitt oppdaget et smittetilfelle sentralt i landet. Umiddelbart etter at utbruddet ble annonsert, ba helsemyndighetene Leger Uten Grenser om å bistå i arbeidet med å stanse spredningen av sykdommen. Dagen etter at ebola-utbruddet ble erklært reiste et team, hovedsakelig leger og logistikere, til byen Mubende for å kartlegge situasjonen og behovene.

Leger Uten Grenser hadde en sentral rolle for å støtte helsemyndighetene under utbruddene i Mubende, Kassanda, Kampala, Masaka and Jinja. Dette innebar å oppsøke lokalsamfunn for å spre helseinformasjon og spore tilfeller, sette opp behandlingssentre og støtte opp arbeidet med mistenkte og bekreftede ebolatilfeller. 

Myndighetene i landet erklærte 11. januar 2023 at ebola-utbruddet var over.

Ebolautbrudd i DR Kongo: August 2018 – juni 2020

Den 1. august 2018 erklærte helsemyndighetene i Kongo at landet var rammet av et nytt ebolautbrudd. 

Ebolaviruset ble først bekreftet i Mangina, en liten by i nærheten av byen Beni i Nord-Kivu-provinsen. Deretter spredte viruset seg til andre steder i Nord-Kivu og i naboprovinsen Ituri. I august 2019 spredte det seg til Sør-Kivu.

I juli 2019 ble også det første tilfellet av ebola oppdaget i millionbyen Goma, hvor til sammen fire personer fikk påvist ebola. Det gjorde at WHO erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Fire tilfeller ble også oppdaget i nabolandet Uganda i juni 2019, men der spredte ikke viruset seg. 

På to år ble minst 3470 personer smittet og minst 2287 mistet livet. Flere enn 320.000 personer ble vaksinert mot viruset. 

Utbruddet er det største utbruddet i DR Kongos historie og det nest største i verden etter utbruddet i Vest-Afrika. Det ble endelig erklært over 26. juni 2020

John Wessels
Det er veldig viktig at helsearbeidere er godt beskyttet og har godt smittevernsutstyr. Her gjør et team seg klare i Bunia under ebola-utbruddet i DR Kongo i 2018.

Hva gjorde vi under utbruddet i DR Kongo? 

Leger Uten Grenser var med i ebola-responsen fra starten av utbruddet, hvor vi jobbet sammen med helsemyndighetene i flere provinser. Vi bygget et behandlingssenter i byen Goma, og vi driftet flere sentre for pasienter mistenkt for å ha hatt ebola.

Vi besøkte helsesentre jevnlig for å drive opplæring av helsearbeidere og donere utstyr. Vi holdt lokalsamfunnene oppdaterte gjennom informasjonsmøter, der vi ga informasjon om utbruddet og hvordan man kan begrense smitte.

Vi utførte spredte også informasjon på andre måter og vi vaksinerte og sikret god infeksjonskontroll. Det gjorde vi blant annet ved å desinfisere klinikker som hadde behandlet pasienter som hadde vært i kontakt med ebola eller hadde symptomer. 

I oktober 2018 vaksinerte vi 600 helsearbeidere mot viruset. 

Sylvie Michaud / Leger Uten Grenser
Det er veldig viktig at det er gode rutiner for å sørge for at helsearbeidere som er i tett kontakt med ebola-pasienter, ikke sprer viruset. Her fra et ebola-senter i Mangina i DR Kongo.

Utbruddet i Vest-Afrika 2014-2016

Tidenes største ebola-utbrudd rammet Vest-Afrika i 2014 hvor Sierra Leone, Guinea og Liberia ble hardest rammet. Over 28.000 mennesker fikk viruset, og flere enn 11.300 døde mellom mars 2014 og juni 2016. 

De allerede svake helsevesenene i de tre landene ble hardt svekket, økonomien stupte, barn ble ikke vaksinert og mange oppsøkte ikke grunnleggende helsetjenester. Over 500 helsearbeidere mistet også livet til viruset.

Ebola-utbruddet viste hvor svake og uforberedte helsesystemene i de tre landene var, og det var en stor grunn til at viruset spredde seg så raskt. For å hindre smitte må syke pasienter raskt bli diagnostisert, isolert og man må kartlegge viruset nøye. Det er også viktig å drive informasjonsarbeid, skape tillit og nå ut til avsidesliggende områder. Helsearbeidere som jobber med ebola-pasienter er i særlig risiko for å bli smittet. Det er derfor viktig at de har riktig smittevernsutstyr og får god informasjon og oppfølging.

Det forferdelige ebola-utbruddet rammet alle landene i årene etter, også helsevesenet.  

Historien om ebola-vaksinen

Det finnes i dag en ebola-vaksine som har hatt bekreftet effekt, og som har blitt brukt i utstrakt grad under ebola-utbrudd i DR Kongo.

Arbeidet med vaksinen startet lenge før vaksinen ble godkjent til bruk. Arbeidet ble startet av canadiske helsemyndigheter, som i 2010 solgte vaksinen til legemiddelselskapet NewLink Genetics for videre testing. NewLink Genetics gjorde aldri noe videre testing og vaksinen ble lagt på is.

Derfor fantes det ingen vaksine under det forferdelige ebola-utbruddet i Vest-Afrika i 2014-2016, der minst 11.300 mennesker mistet livet. Det førte blant annet til at flere utenlandske hjelpearbeidere ble smittet, og frykten for at viruset skulle spre seg til vestlige land gjorde at vaksinen ble aktuell igjen.

I 2014 solgte NewLink Genetics den underutviklede vaksinen med god profitt til legemiddelselskapet Merck. I 2015 begynte de testing av vaksinen i samarbeid med helsemyndighetene i Guinea, på høyrisikogrupper som helsearbeidere og nær familie av ebola-smittede.

Senere ble ebola-vaksinen godkjent til bruk under det store utbruddet i DR Kongo av blant annet kongolesiske helsemyndigheter. 

Sammen med WHO ble det utført en ringvaksinasjonskampanje av helsearbeidere og mennesker som kunne ha vært i kontakt med smittede. Vaksinen var da fremdeles ikke godkjent for generell bruk, og de som fikk vaksinen ble fulgt opp nøye. Vaksinen var gratis og frivillig å ta, og alle som fikk den mottok grundig informasjon på forhånd.

Leger Uten Grenser deltok i testingen av vaksinen, og har også bidratt med vaksinering av helsearbeidere og andre i nær kontakt med smittede.