Skrevet av Marta Vaquero Rodriguez som jobbet som jordmor på Leger Uten Grensers helseprosjekt for seksualhelse og familieplanlegging i hovedstaden, Bangui i 2017.

Leger Uten Grenser er hver uke vitne til de alvorlige konsekvensene utrygg abort har på kvinners helse, og samfunnet i sin helhet i hovedstaden Bangui.

At titusener av kvinner dør av utrygg abort hvert år, er en av Leger Uten Grensers glemte kriser. Marta Vaquero Rodriguez er jordmor på Leger Uten Grensers helseprosjekt for seksualhelse og familieplanlegging i hovedstaden.

I dette intervjuet forklarer hun de alvorlige konsekvensene manglende tilgang på svangerskapsoppfølging og prevensjon har for kvinners liv i Bangui. Hun har nettopp tilbragt fem måneder i Bangui.

Hva kan du fortelle om situasjonen i Bangui?

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er blødning etter fødsel den største årsaken til mødredødelighet i verden, men her i Bangui er det abort. De fleste svangerskapskomplikasjonene vi får inn på fødeklinikken er på grunn av at kvinner har tatt utrygg abort utført under ikke-medisinske forhold.

For meg er det helt uakseptabelt å se kvinner lide – og ofte dø – på grunn av dette. Hvis kvinner her hadde hatt tilgang til prevensjon og mulighet for trygg abort kunne man ha forhindret dødsfall og lidelser.

Ifølge Verdens helseorganisasjon, opplever fire av ti kvinner som har gjennomført utrygge aborter i verden komplikasjoner. Studier viser at det hvert år dør titusener av kvinner på grunn av utrygg abort, og nesten alle finner sted i utviklingsland.

Det er dette vi ser i Bangui. Helsetjenestene som tilbyr prevensjon for kvinner er ikke er tilstrekkelige. Dette på tross av at staten og humanitære samarbeidspartnere har forsøkt å gjøre noe med problemet.

Les mer om Leger Uten Grensers arbeid i Den sentralafrikanske republikk.

Det er lovlig å utføre aborter i Den sentralafrikanske republikk i særskilte tilfeller, også om kvinnens helse står i fare. Vi ser likevel at tilgang til trygg abort er svært begrenset fordi det er så få helsetjenester tilgjengelig i landet. Det fører til at kvinner som ønsker å avbryte svangerskapet blir nødt til å oppsøke hjelp i lokalsamfunnet.

Ofte oppsøker de personer som mangler nødvendige kvalifikasjoner og som jobber under forhold som ikke er innenfor medisinske minimumskrav.

De fleste alvorlige komplikasjonene knyttet til utrygg abort i Den sentralafrikanske republikk skjer under svært traumatiske og farlige forhold: med stenger, ståltråd eller andre skarpe gjenstander som føres inn i livmoren. Slike typer inngrep fører til alvorlige skader, inkludert perforasjon som er gjennomboring av livmoren. Man kan tenke seg hvilke andre og forferdelige fysiske komplikasjoner som oppstår i etterkant for disse kvinnene.

Kan du fortelle oss mer om risikoen og konsekvensene knyttet til utrygg abort?

For bare en uke siden tok vi imot en 19 år gammel jente som heter Laura. Hun måtte gjennomgå en akuttoperasjon på fødeklinikken vår. Hun hadde fått utført en utrygg abort.

For å redde livet hennes, måtte det medisinske teamet fjerne den perforerte livmoren hennes. Hun kan derfor aldri få barn igjen, noe som vil endre livet og fremtiden hennes. Hun overlevde heldigvis, men det er dessverre ikke tilfellet for alle.

Mødrehelseavdelingen vår på Castor-sykehuset i Bangui er et av de største i landet, og vi har også spesialister på vanskelige graviditeter og fødsler.

Hvert liv som vi ikke klarer å redde er en tragedie. At en tredjedel av de vi mister er unge, friske kvinner som dør som følge av utrygg abort er forferdelig.

I tillegg kan kvinner som har gjennomført en utrygg abort, og ofte fått komplikasjoner, også bli traumatisert på grunn av sosialt tabu. Dette er knyttet opp mot selve avgjørelsen om å ta abort, og frykten for at det skal komme ut i lokalsamfunnet og føre til stigmatisering.

I noen tilfeller kan disse traumene vedvare lenge etter en abort, noe som kan føre til at kvinnen trekker seg ut av samfunnet og sliter med skyldfølelse.

På grunn av de fysiske komplikasjonene etter et slikt inngrep, kan familie og lokalsamfunn finne ut hva som har skjedd, og deretter velge å isolere kvinnen. Hvis det for eksempel gjelder en ung kvinne som fremdeles går på skole, kan det føre til at hun sliter med å gjennomføre studier, eller å gå inn i nye forhold.

På toppen av dette får det også sosiale konsekvenser som går utover hele samfunn. Vi glemmer det noen ganger, men en stor del av pasientene (43 prosent av dem) vi får inn som har utført en utrygg abort har allerede barn. De er mødre som av en eller annen grunn ikke ønsker å gjennomføre et nytt svangerskap. Når mødre mister livet vil barna deres miste en forelder, og da lider hele samfunnet.

Hva kan bli gjort for å unngå dette?

For det første, må prevensjon bli lettere for å få tak i for alle kvinner og jenter som trenger det, uavhengig av personlige status eller alder. Selv om staten tillater bruk av prevensjon i Den sentralafrikanske republikk, er det ikke alltid mulig å få tak i.

Det er dessverre slik at de forskjellige helsesentre i byen ofte er tomme for prevensjon og ofte kan det gå lang tid uten nye forsyninger. Og selv om produktene er tilgjengelige, er prisen for høy for de fleste kvinner. For eksempel koster et progesteronimplantat rundt 70 kroner og et brett med p-piller rundt 14 kroner.

Den sentralafrikanske republikk er et av de fattigste landene i verden, og mer enn 80 prosent av befolkningen lever på rundt 19 kroner dagen.

Selv om verken helsemyndighetene, eller viktige aktører som jobber med prevensjon, ikke anser dette som et akutt helseproblem, er det helt essensielt at kvinner får tilgang til sikker prevensjon for å unngå unødige lidelser og i verste fall død.

Les om hvordan Leger Uten Grenser jobber med trygg abort.