– De menneskene vi ser her er veldig svake fysisk og mentalt, og de ​​er traumatiserte. Noen ganger har pasienter bristet i gråt under medisinsk konsultasjon, sier Sylvain Mathieu, Leger Uten Grensers nødhjelpskoordinator i Kamerun.

I østlige Kamerun har mer enn 22.000 flyktninger krysset grensen de siste ukene. Rundt 9000 av dem kom de første ti dagene av februar.

Flyktninger ankommer utslitt, etter å ha vandret flere kilometer og spist det de kan finne på veien.

Tsjad: Overbefolkes av flyktninger

Bitoye i Tsjad ligger ca. 10 kilometer fra grensen til Den sentralafrikanske republikk.

Her har mangotrær blitt omgjort til provisoriske tilfluktsrom med grener, stoffpaneler og jutesekker brukes som beskyttelse.

Det er over en uke siden sist det ble delt ut mat her. De to små provinsene og den lille mengden mat de kan tilby, er ikke nok.

Byens befolkning er vanligvis litt over 10.000. I dag står det tallet på 15.000 - en 50 prosent økning. 

– Jeg møte en bror og en søster, begge er i en alder av 60. De kom til Bitoye til fots. Deres ektefeller og barn ble drept, kun de to klarte å flykte sammen til Tsjad. I Bitoye kommer de fleste flyktningene fra byene Bocaranga eller Paoua. De fleste er kvinner. De med ressurser kom med lastebil, med noen få personlige eiendeler, og de andre gikk. 50 av dem var barn som kom alene. De har ingenting, sier Anthony Thouvenin, koordinator for Leger Uten Grensers nødhjelpsprosjekt mellom Tsjad og Den sentral afrikanske repubikk.

Akutt helsesituasjon

Henvisningssykehuset er i Baibokoum, 25 kilometer unna Bitoye, som er en uoverkommelig avstand for gravide kvinner, sårede mennesker og alvorlig syke barn.

Den nærmeste helsestasjonen er 10 kilometer unna Bitoye, og der har de allerede gått tom for vaksiner og medisin.

Lenger øst, to og en halv time med bil fra Bitoye, er Gore sykehusapotek også nesten tom for medisiner. Det lokale medisinske teamet har ikke fått betalt i løpet av de siste to månedene.

Det er ingen latriner, og selv om de har boret tre hull, er drikkevann en mangelvare. Sykehuset er oversvømt med flyktninger og hjemvendte personer.

– I tre dager har vårt medisinske team allerede sett 19 barn som lider av alvorlig akutt underernæring. De fleste sykdommene er malaria, diaré og luftveisinfeksjoner. Langs veiene er folk stappet inn i lastebiler, noen faller ut og brekker bein. Jeg så en mann komme til sykehuset med et åpent brudd i skinnebenet. Han ble sydd opp i all hast, fire eller fem centimeter av beinet stakk ut, sier Anthony.

Den sentralafrikanske republikk: Ekstrem vold

I følge lokale myndigheter er 2000 mennesker fortsatt på flukt fra byen Paoua, men det største antallet flyktninger er litt lenger øst i byen Sido.

De har for tiden totalt 8500 flyktninger, ifølge International Organization for Migration. Leger Uten Grenser har allerede oppdaget 12 ofre for seksuell vold blant dem. Angrepene ble utført enten i landet eller før avreise til Tsjad.

– Ytterligere 4000 flyktninger kom til Sido 9. februar og basert på vår informasjon ankommer 6000 flere med lastebil i de kommende dagene, sier Sarah Château, Leger Uten Grensers landansvarlig i Tsjad.

– De har flyktet fra ekstrem vold og er utmattet av en spesielt vanskelig tur. Deres situasjon her er veldig usikker.  Men til tross for alt dette, kan du ikke høre folk gråte. Flyktningene er resignert. De er tøffe. Det er ganske oppsiktsvekkende, sier Anthony. 

Den demokratiske republikken Kongo: Folk bor i flyktningleirer og hos vertsfamilier   

I Zongo, nord i Den demokratiske republikken Kongo, har folk ankommet siden mars. De flykter fra volden i Bangui.

Offisielle tall viser at 60.000 har flyktet til landet fra Den sentralafrikanske republikk. Rundt halvparten lever i fire flyktningleirer, og den andre halvparten er med vertsfamilier.

– Jeg synes det er vanskelig å få mat her, men jeg er heldig som har en vertsfamilie som tok imot meg og mine tre barn. Jeg har kjent denne familien i lang tid, de kom til oss i Bangui da det var noen sammenstøt i Den demokratiske republikken Kongo i 1996. Her jobber jeg på en åker for å få nok penger til å kjøpe litt mat. Vi trenger mat og har helseproblemer, jeg har ikke penger til å gå til legen med barna mine, sier Paulette, en 27 år gammel kvinne som har flyktet fra Den sentralafrikanske republikk.

Jobber hardt

Mellom 27. januar og midten av februar, behandlet Leger Uten Grenser 167 barn. De fleste av dem lider av alvorlig malaria eller underernæring.

Teamene driver også mobile klinikker langs Ubangui River, svært nær Bangui.

I sine mobile klinikker i Sambolola ga Leger Uten Grenser medisinsk hjelp til 810 pasienter i sju dager. 40 prosent av pasientene kommer fra Bangui.

I Kongo-Brazzaville, er det anslått at mellom 10.000 og 12.000 flyktninger har krysset grenser. De bor innenfor lokalsamfunnene og i bushen.

Leger Uten Grenser er i ferd med å kartlegge behovene til disse menneskene for å avgjøre en passende reaksjon.

Som svar på den siste volden i Den sentralafrikanske republikk driver Leger Uten Grenser nå seks kriseprosjekter i Bangui, Bouar, Bozoum, Bossangoa, Bangassou og Berberati.

Organisasjonen driver også åtte vanlige prosjekter i Batangafo, Boguila, Carnot, Kabo, Ndélé, Paoua, Bria og Zémio , og har rundt 240 internasjonale feltarbeidere og over 2000 lokalt ansatte som arbeider i landet.

Les mer om arbeidet vårt i Den sentralafrikanske republikk.