Både smittsomme sykdommer og ikke-smittsomme sykdommer tar unødig livet av millioner av mennesker hvert år. Mangel på helsepersonell er en av hovedårsakene til at store deler av verdens befolkning ikke får den medisinske hjelpen de trenger.

Verden mangler over fire millioner helsearbeidere

På verdensbasis finnes det kun 35 helsearbeidere per 10.000 innbyggere. I Norge har vi til sammenligning 185 leger og sykepleiere per 10.000 innbyggere. En tredjedel av verdens befolkning har ikke tilgang på helsetjenester fordi områdene de bor i mangler helsearbeidere.

I følge Verdens Helseorganisasjon mangler verden rundt 2,3 millioner leger, sykepleiere og jordmødre. Inkluderer vi alle typer helsearbeidere, mangler verden til sammen over 4 millioner.

Enkle sykdommer blir livsfarlige

I 2012 skyldtes ett av fire dødsfall på verdensbasis smittsomme sykdommer, ernæringsmangler eller komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel. De fleste av disse livene kunne vært reddet med enkel medisinsk hjelp.

I tillegg hjelper medisinsk behandling mennesker som lider av kroniske og ikke-smittsomme sykdommer. Millioner av liv kunne vært reddet og mange mennesker ville unngått lidelse om de hadde hatt en lege eller sykepleier å gå til.

Sammenlikner vi dødsstatistikken i fattige og rike land, ser vi et tydelig bilde:

Fire av ti mennesker som dør i lavinntektsland, er yngre enn 15 år. To av ti er over 70. I høyinntektsland med god tilgang på helsehjelp, er ett av 100 mennesker som dør yngre enn 15 år. Syv av ti er 70 år eller eldre.

I lavinntektsland dør én av tre av infeksjonssykdommer som kan behandles, som diaré, lungebetennelse, hiv/aids, malaria og tuberkulose. I tillegg er fødselskomplikasjoner en ledende dødsårsak blant mødre og nyfødte. I høyinntektsland er dødsårsakene først og fremst kroniske sykdommer som hjertesykdommer, kreft, demens, kroniske lungesykdommer og diabetes.

Lang vei til legen

Halvparten av verdens befolkning bor på landsbygda, men de aller fleste leger og andre helsearbeidere bor og jobber i byer. Spesielt i lavinntektsland fører denne ubalansen til at alt for mange ikke har tilgang på helsehjelp siden en høyere andel av befolkningen bor i avsidesliggende områder i disse landene.

I land som for eksempel er hardt rammet av hiv/aids, kan i tillegg sykdom og dødsfall blant medisinsk personell gjøre helsevesenet enda svakere.

Som regel vil landene der legemangelen er størst, også mangle mulighet til å skaffe oversikt over antall helsearbeidere i landet, arbeidsnivået og hvilke utfordringer de møter. Derfor mangler de kunnskap om hvordan de kan sette i gang tiltak for å løse utfordringene. 

Globale tiltak for økt tilgang til medisinsk verktøy for behandling og diagnostisering har liten effekt om det ikke finnes kvalifisert personell som kan bruke dem. Selv om mangel på måleverktøy og definisjoner gjør det vanskelig å skaffe fullstendig oversikt, er det likevel hevet over enhver tvil at det i noen deler av verden er behov for langt over dobbelt så mange helsearbeidere for å oppnå målet om at alle som har behov for helsehjelp, skal få det.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser sender leger, sykepleiere og annet personell til noen av verdens mest avsidesliggende og ressursfattige områder. Rundt 30.000 av Leger Uten Grensers hjelpearbeidere fra hele verden gir helsehjelp til mennesker i kriser og katastrofer i over 70 land. I 2012 ga Leger Uten Grenser medisinsk hjelp til rundt 10 millioner mennesker.

Leger Uten Grenser jobber også for at det skal bli enklere for blant annet norske helsearbeidere å reise ut på humanitære oppdrag.

Dette er likevel langt fra tilstrekkelig til å løse problemet. Nasjonale myndigheter og giverland må sørge for at lavinntektsland får utdannet nok helsearbeidere til å dekke behovet.