Humanitærrådgiver Aurélie om brannen i Moria
Skrevet av humanitærrådgiver for Leger Uten Grenser, Aurélie Ponthieu i september 2020.
– De siste dagene har den greske regjeringen lagt skylden for brannen i Moria på flyktningene selv. Om de tente på selv, er det den greske regjeringen og Europa sin skyld.
I en uttalelse om brannene som nesten fullstendig ødela Moria-leiren på øya Lesvos forrige uke, sa den greske regjeringens talsmann Stelios Petsas i en pressemelding: «De trodde at om de satte fyr på Moria, ville de kunne forlate øya. Uansett hva de tenkte på, kan de bare glemme det.»
Artikkelen fortsetter under bildet
Hvordan brannene startet er fremdeles ikke bekreftet, men det Mr. Petsas antyder, at flyktninger satte fyr på leiren for å unnslippe den, er en perfekt illustrasjon av det umenneskelige systemet på Lesvos.
Når du ikke kommer deg ut uten å sette fyr på huset ditt, betyr det at noe er veldig galt. Det bør føre til at vi setter spørsmålstegn ved hvorfor Moria i det hele tatt eksisterer.
Les mer: Moria brent ned til grunnen
I videoen forteller Marco Sandrone, vår koordinator på Lesvos, om situasjonen rett etter at Moria brant ned.
Brannen har herjet i årevis
De 12.000 menneskene som befant seg i Moria var allerede hjemløse. De som ble rammet av brannen hadde ikke et hus eller noe man kan kalle et hjem; de bodde i containere, telt og provisoriske hjem, som de delte med tusenvis av andre asylsøkere under de mest desperate forhold. Nå har menneskene blitt overlatt til seg selv på gaten, der de puster inn asken til en leir de hater, der de ble behandlet på en svært dårlig måte. Mest sannsynlig vil de bli bedt om å vende tilbake til noe lignende.
Dette er ikke første gang Moria-leiren blir oppslukt av flammer. I september 2016 ødela en brann leiren. Minst 20 personer fikk lettere forbrenninger, mens en kvinne og et barn med alvorlige brannskader ble evakuert til sykehus i Athen. Tusenvis ble igjen uten tak over hodet. Siden den gang har tre personer omkommet i ulike branner som har funnet sted i Moria.
Den siste brannen startet imidlertid ikke på tirsdag; den har herjet i årevis. Opphavet til flammene er EUs migrasjonspolitikk og lidelsene mennesker har blitt påført som følge av denne. Mennesker på flukt har måttet bo i overbefolkede leirer med bevegelsesrestriksjoner, uutholdelige matkøer, urettferdige og stadig endrede asylprosedyrer – med andre ord: et daglig møte med ydmykelse, fremmedfrykt og vold. Håp om en bedre fremtid i Europa, eller i det minste et liv med en grad av verdighet, har blitt knust.
Opprop: Evakuer barna fra Moria nå! - 46.350 signaturer overlevert regjeringen
Artikkelen fortsetter under bildet
Nye flyktninger blir knust av systemet
Fortvilelsen blant flyktningene og migrantene i Moria har vokst helt siden avtalen mellom EU og Tyrkia ble vedtatt for fire år siden. Flyktningleirer som Moria støtter opp om avtalens hensikt, som er å hindre mennesker i å ta seg til fastlandet eller andre europeiske land.
Leirens innbyggere kommer og går. På tross av branner og dødsfall har avtalen forblitt uendret og stemplet som en suksess av europeiske ledere. Etter måneder – og noen ganger år – får innbyggerne reise fra Moria og til det greske fastlandet, tilbake til Tyrkia eller tilbake til hjemlandet. I det de forlater Lesvos er de ofte utmattet, psykisk syke og noen ganger fysisk skadet.
Så kommer nye flyktninger til plassen deres, og de blir knust av det samme systemet. Branner er ikke tilfeldige ulykker i Moria; de er produkter av avskrekkingspolitikken, av migrasjonsmaskineriet.
Kan du støtte vårt arbeid? Bli fast giver eller gi en enkeltgave.
Artikkelen fortsetter under bildet
Som ild i tørt gress
Da covid-19-pandemien ble erklært i Hellas i mars, advarte Leger Uten Grenser om at et utbrudd i Moria kunne bli en folkehelsekatastrofe. I overfylte leirer, med begrenset tilgang til såpe og vann, fryktet vi at viruset kunne spre seg som ild i tørt gress. Hundrevis av mennesker i leiren var i risikogruppen for covid-19.
Sammen med andre organisasjoner oppfordret vi EU og greske myndigheter til å evakuere de menneskene som er mest utsatt, som den gang var fullpakket med 19.000 mennesker. Hundrevis av mennesker ble overført fra Moria som et forebyggende tiltak. Da brannen brøt ut i leiren bodde imidlertid fortsatt 200 av de i risikogruppen der.
Teamet vårt, sammen med folkehelsemyndighetene, opprettet en et isolasjonssenter for å raskt kunne fange opp de første covid-tilfellene. Fra mai til juli behandlet og isolerte vi 55 pasienter med mistanke om koronavirus.
Artikkelen fortsetter under bildet
Enda strengere restriksjoner for Moria-innbyggerne
I juli ble vi imidlertid tvunget til å stenge senteret fordi det ifølge lokale myndigheter brøt med regler for byplanlegging. Stengingen etterlot innbyggerne i Moria på bar bakke uten tilgang på covid-19-spesifikk helsehjelp eller isolasjonskapasitet ved et eventuelt utbrudd.
Siden mars har det blitt innført nye bevegelsesrestriksjoner hele syv ganger over en periode på 150 dager. Da lockdownen på Lesvos ble opphevet og resten av øyas befolkning nøt den nye friheten, fortsatte innbyggerne i Moria å bli fratatt de samme rettighetene. De ble pålagt enda strengere restriksjoner enn før uten at det ble innført tiltak for å forebygge smitte eller forbedre levekårene i leiren. Det var helt umulig for innbyggerne å følge smittevernråd som fysisk avstand eller regelmessig håndvask.
Artikkelen fortsetter under bildet
Produsert av et europeisk og statsstøttet system
På toppen av dette valgte den greske regjeringen i starten av september å bruke det første kjente covid-19-tilfellet i leiren å sette samtlige av innbyggerne i karantene. De var innestengt av strenge politisperringer. I tillegg la regjeringen frem planer om å opprette interneringssentre.
Vi har oppfordret de greske helse- og migrasjonsmyndighetene i flere uker til å lage en tilstrekkelig covid-19-responsplan for Moria. De greske myndighetene klarte ikke å få på plass en slik respons, mens EU på sin side valgte å lukke øynene for situasjonen.
Asken fra Moria er vitnesbyrd om fortvilelsen produsert av et europeisk og statsstøttet system for avskrekkelse, umenneskeliggjøring og neglisjering. Et lignende system kan ikke gjenoppstå fra asken. Europa må ta ansvar.
Hele denne teksten er skrevet av Aurélie Ponthieu som er humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser.
Les mer om det vi gjør i Hellas og Moria.
Humanitærrådgiver Aurélie om brannen i Moria
Skrevet av humanitærrådgiver for Leger Uten Grenser, Aurélie Ponthieu i september 2020.
– De siste dagene har den greske regjeringen lagt skylden for brannen i Moria på flyktningene selv. Om de tente på selv, er det den greske regjeringen og Europa sin skyld.
I en uttalelse om brannene som nesten fullstendig ødela Moria-leiren på øya Lesvos forrige uke, sa den greske regjeringens talsmann Stelios Petsas i en pressemelding: «De trodde at om de satte fyr på Moria, ville de kunne forlate øya. Uansett hva de tenkte på, kan de bare glemme det.»
Artikkelen fortsetter under bildet
Hvordan brannene startet er fremdeles ikke bekreftet, men det Mr. Petsas antyder, at flyktninger satte fyr på leiren for å unnslippe den, er en perfekt illustrasjon av det umenneskelige systemet på Lesvos.
Når du ikke kommer deg ut uten å sette fyr på huset ditt, betyr det at noe er veldig galt. Det bør føre til at vi setter spørsmålstegn ved hvorfor Moria i det hele tatt eksisterer.
Les mer: Moria brent ned til grunnen
I videoen forteller Marco Sandrone, vår koordinator på Lesvos, om situasjonen rett etter at Moria brant ned.
Brannen har herjet i årevis
De 12.000 menneskene som befant seg i Moria var allerede hjemløse. De som ble rammet av brannen hadde ikke et hus eller noe man kan kalle et hjem; de bodde i containere, telt og provisoriske hjem, som de delte med tusenvis av andre asylsøkere under de mest desperate forhold. Nå har menneskene blitt overlatt til seg selv på gaten, der de puster inn asken til en leir de hater, der de ble behandlet på en svært dårlig måte. Mest sannsynlig vil de bli bedt om å vende tilbake til noe lignende.
Dette er ikke første gang Moria-leiren blir oppslukt av flammer. I september 2016 ødela en brann leiren. Minst 20 personer fikk lettere forbrenninger, mens en kvinne og et barn med alvorlige brannskader ble evakuert til sykehus i Athen. Tusenvis ble igjen uten tak over hodet. Siden den gang har tre personer omkommet i ulike branner som har funnet sted i Moria.
Den siste brannen startet imidlertid ikke på tirsdag; den har herjet i årevis. Opphavet til flammene er EUs migrasjonspolitikk og lidelsene mennesker har blitt påført som følge av denne. Mennesker på flukt har måttet bo i overbefolkede leirer med bevegelsesrestriksjoner, uutholdelige matkøer, urettferdige og stadig endrede asylprosedyrer – med andre ord: et daglig møte med ydmykelse, fremmedfrykt og vold. Håp om en bedre fremtid i Europa, eller i det minste et liv med en grad av verdighet, har blitt knust.
Opprop: Evakuer barna fra Moria nå! - 46.350 signaturer overlevert regjeringen
Artikkelen fortsetter under bildet
Nye flyktninger blir knust av systemet
Fortvilelsen blant flyktningene og migrantene i Moria har vokst helt siden avtalen mellom EU og Tyrkia ble vedtatt for fire år siden. Flyktningleirer som Moria støtter opp om avtalens hensikt, som er å hindre mennesker i å ta seg til fastlandet eller andre europeiske land.
Leirens innbyggere kommer og går. På tross av branner og dødsfall har avtalen forblitt uendret og stemplet som en suksess av europeiske ledere. Etter måneder – og noen ganger år – får innbyggerne reise fra Moria og til det greske fastlandet, tilbake til Tyrkia eller tilbake til hjemlandet. I det de forlater Lesvos er de ofte utmattet, psykisk syke og noen ganger fysisk skadet.
Så kommer nye flyktninger til plassen deres, og de blir knust av det samme systemet. Branner er ikke tilfeldige ulykker i Moria; de er produkter av avskrekkingspolitikken, av migrasjonsmaskineriet.
Kan du støtte vårt arbeid? Bli fast giver eller gi en enkeltgave.
Artikkelen fortsetter under bildet
Som ild i tørt gress
Da covid-19-pandemien ble erklært i Hellas i mars, advarte Leger Uten Grenser om at et utbrudd i Moria kunne bli en folkehelsekatastrofe. I overfylte leirer, med begrenset tilgang til såpe og vann, fryktet vi at viruset kunne spre seg som ild i tørt gress. Hundrevis av mennesker i leiren var i risikogruppen for covid-19.
Sammen med andre organisasjoner oppfordret vi EU og greske myndigheter til å evakuere de menneskene som er mest utsatt, som den gang var fullpakket med 19.000 mennesker. Hundrevis av mennesker ble overført fra Moria som et forebyggende tiltak. Da brannen brøt ut i leiren bodde imidlertid fortsatt 200 av de i risikogruppen der.
Teamet vårt, sammen med folkehelsemyndighetene, opprettet en et isolasjonssenter for å raskt kunne fange opp de første covid-tilfellene. Fra mai til juli behandlet og isolerte vi 55 pasienter med mistanke om koronavirus.
Artikkelen fortsetter under bildet
Enda strengere restriksjoner for Moria-innbyggerne
I juli ble vi imidlertid tvunget til å stenge senteret fordi det ifølge lokale myndigheter brøt med regler for byplanlegging. Stengingen etterlot innbyggerne i Moria på bar bakke uten tilgang på covid-19-spesifikk helsehjelp eller isolasjonskapasitet ved et eventuelt utbrudd.
Siden mars har det blitt innført nye bevegelsesrestriksjoner hele syv ganger over en periode på 150 dager. Da lockdownen på Lesvos ble opphevet og resten av øyas befolkning nøt den nye friheten, fortsatte innbyggerne i Moria å bli fratatt de samme rettighetene. De ble pålagt enda strengere restriksjoner enn før uten at det ble innført tiltak for å forebygge smitte eller forbedre levekårene i leiren. Det var helt umulig for innbyggerne å følge smittevernråd som fysisk avstand eller regelmessig håndvask.
Artikkelen fortsetter under bildet
Produsert av et europeisk og statsstøttet system
På toppen av dette valgte den greske regjeringen i starten av september å bruke det første kjente covid-19-tilfellet i leiren å sette samtlige av innbyggerne i karantene. De var innestengt av strenge politisperringer. I tillegg la regjeringen frem planer om å opprette interneringssentre.
Vi har oppfordret de greske helse- og migrasjonsmyndighetene i flere uker til å lage en tilstrekkelig covid-19-responsplan for Moria. De greske myndighetene klarte ikke å få på plass en slik respons, mens EU på sin side valgte å lukke øynene for situasjonen.
Asken fra Moria er vitnesbyrd om fortvilelsen produsert av et europeisk og statsstøttet system for avskrekkelse, umenneskeliggjøring og neglisjering. Et lignende system kan ikke gjenoppstå fra asken. Europa må ta ansvar.
Hele denne teksten er skrevet av Aurélie Ponthieu som er humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser.
Les mer om det vi gjør i Hellas og Moria.
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo
Org.nr.:NO 977 097 495
Besøksadresse
Hausmannsgate 6
0186 Oslo
Kontakt oss / Om oss / Tilbakemelding / Personvern / Varsling
Svarer på spørsmål angående gaver og feltpartner-avtaler.
Tlf: 21 04 24 52 (09 - 16)
E-post: giverservice@legerutengrenser.no
Resepsjon
Tlf: 23 31 66 00 (09 - 16)
E-post: epost@legerutengrenser.no
Kontonummer til Leger Uten Grenser: 50100547500
Vipps-nummer til Leger Uten Grenser: 2177
Se alle måter du kan støtte.
Følg arbeidet vårt