Hva er situasjonen for flyktninger og migranter i Hellas i dag?

Fra 2014 økte antall flyktninger og migranter til Europa, og mange kom til Hellas. Siden «EU/Tyrkia-avtalen» trådte i kraft våren 2016 har migranter og flyktninger måttet bli værende på de greske øyene på ubestemt tid. Forholdene har lenge vært forferdelige og det er en stor mangel på helsehjelp. Leger Uten Grenser er vitne til den enorme belastningen som umenneskelige levekår, vilkårlige asylprosedyrer og frykt for utvisning har på menneskenes fysiske og psykisk helse.

Vi har lenge advart om at forholdene på de greske øyene forverrer menneskenes psykiske helse, og at det er mange som begår selvskading eller har vurdert å ta sitt eget liv. Det har også vært tilfeller hvor mennesker har blitt utsatt for vold. I september 2022 rykket teamet vårt ut og fant tre personer bundet fast i håndjern av plastikkstrips. Fire var skadd, angivelig som følge av å ha blitt utsatt for vold. 

Hvor mange flyktninger og migranter er det i Hellas i dag? 

Ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) var det over 41.000 mennesker som kom sjøveien til Hellas i 2023. Dette var en kraftig økning fra 2022, men er langt under antallet som kom i 2015-2016, da over én million mennesker ankom Hellas.

De fleste ankommer øyene Lesvos og Samos, men flere ankommer også Leros, Kalymnes, Kos, Chios, Kreta og Rhodos. Så langt i 2024 har over 3700 mennesker kommet sjøveien (per 12.02.24). 

Våre siste nyheter fra Hellas

Hva gjør Leger Uten Grenser i Hellas?

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp og nødhjelp til flyktninger, asylsøkere og migranter i Hellas siden 1991. I dag jobber vi i på de greske øyene Lesvos og Samos og i hovedstaden Athen.

Vi tilbyr grunnleggende helsetjenester, behandling for kroniske sykdommer samt psykologisk og psykiatrisk støtte. Vi gir også helsehjelp til mennesker som har vært utsatt for seksualisert vold. Vi gir også sosial og juridisk støtte.

I 2022 gjennomførte vi 22.500 pasientkonsultasjoner og 7460 konsultasjoner innen psykisk helse. I tillegg behandlet vi 820 ofre for seksualisert vold og 45 ofre for tortur.

På innsiden av Europas største flyktningleir

Katrin Glatz Brubakk er psykolog og har vært på flere oppdrag for Leger Uten Grenser og andre organiasjoner på de greske øyene. Sammen med journalist Guro Kulset Merakerås har hun skrevet boka «Moria – på innsiden av Europas største flyktningleir, 2015-2022» hvor hun deler sine efaringer fra flyktningleiren.

I boken møter vi mennesker som Brubakk har blitt kjent med gjennom tolv opphold som frivillig og profesjonell hjelpearbeider, og vi følger deres kamp for å holde ut livet i Moria. Samtidig tar forfatterne et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter enkelthistoriene og leiren i en større sammenheng. De drøfter også hva situasjonen på Lesvos kan si oss om utviklingen av den internasjonale flyktningpolitikken i dag.

Les mer: Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir

Feltbrev: Barnepsykolog Katrin forteller fra flyktningleiren 

Stort behov for psykisk helsehjelp i flyktningleirene

På Samos driver vi et dagsenter i byen Vathi og hjelper flyktninger, asylsøkere og migranter med deres medisinske behov. Vi tilbyr også helsehjelp via mobile klinikker til en lukket leir på øya – et såkalt Closed Controlled Access Centre (CCAC)

I desember 2022 var teamene våre vitne til en psykisk helsekrise på Samos og store behov som ikke var ivaretatt. 

Vi trenger pyskologer i felt nå:  Les mer om hva det innebærer å være psykolog i Leger Uten Grenser

I denne filmen forteller barnepsykolog Katrin om opplevelsene fra et av sine siste oppdrag i Moria.

Moria-leiren på Lesvos brant ned

I en periode bodde rundt 20.000 flyktninger og migranter i Moria-leiren på Lesvos, som var bygd for 3000 mennesker. 

Leger Uten Grenser har i årevis kritisert europeiske myndigheter for å ikke ta ansvar for flyktningenes behov, og vi har flere ganger krevd at de mest sårbare blir evakuert. 

Etter at leiren brant ned i 2020, mistet 12.000 mennesker sitt midlertidige hjem. Tusenvis av mennesker ble tvunget til å leve på gaten uten noe sted å gå i dagevis. I ettertid la greske myndigheter skylden for brannen i Moria på flyktningene selv. 

– Om de tente på selv, er det den greske regjeringen og Europa sin skyld, forteller humanitærrådgiver Aurélie Ponthieu i for Leger Uten Grenser.

Det ble kort tid etter satt opp en ny leir, hvor 7500 mennesker ble flyttet til. Leger Uten Grenser har advart om at en ny Moria-lignende leir ikke er løsningen på problemet. 

Les mer: En måned etter Moria-leiren brant ned

Situasjonen på Lesvos

Situasjonen på øya Lesvos er forårsaket av Europas mangel på humane politiske løsninger siden 2015.

Migranter og asylsøkere som kommer til Lesvos, blir sendt til to ankomstsentre: Mavrovouni og Megala Therma. Mavrovouni er et av mange EU-støttede lukkede sentre – de såkalte Closed Controlled Access Centres (CCAC) – og her bodde opp mot 2700 mennesker i 2023. Sentrene skulle sørge for bedre boforhold, men det har vært utøvd streng kontroll på menneskenes bevegelsesfrihet, og de har blitt holdt i fengselslignende forhold. 

På Lesvos jobber vi på en klinikk i nærheten av leiren i Mavrovouni. I 2022 ga vi akutt medisinsk og psykisk helsehjelp til nyankomne på øya og henviste pasienter til sykehus. Gjennom dette prosjektet sørger vi for at folk får helsehjelp, men vi blir også vitne til hvordan greske myndigheter behandler dem.

Kan du bidra til vårt livreddende arbeid? Gi en donasjon eller bli fast giver.