Dette er situasjonen i dag i Hellas: 

Fra 2014 økte antall flyktninger og migranter til Europa, og mange kom til Hellas. Siden «EU-Tyrkia-avtalen» trådte i kraft våren 2016 har migranter og flyktninger måttet bli værende på greske øyer på ubestemt tid, hvor forholdene er forferdelig og det er en stor mangel på helsehjelp. I løpet av de siste årene har den humanitære situasjonen forverret seg for hvert år. Vi har lenge advart om at forholdene på de greske øyene forverrer folks psykiske helse, og det er mange som driver med selvskading eller har vurdert å ta sitt eget liv., 

Det har også vært tilfeller hvor mennesker har blitt utsatt for vold. I september 2022 rykket teamet vårt ut og fant tre personer bundet fast i håndjern av plastikkstrips. Fire var skadet, angivelig som følge av å ha blitt utsatt for vold. Ifølge FN var det dobbelt så mange mennesker som kom med sjøveien til Hellas i 2022 sammelignet med 2021. 

Hvor mange flyktninger og migranter er det i Hellas i dag? 

Ifølge FNs høykommisær for flyktninger var det registrert 86.000 flyktninger og asylsøkere på fastlandet i Hellas og på de greske øyene i februar 2023, 25 prosent er fra Ukraina. 

Tusenvis av mennesker tar sjøveien over til Hellas hvert år hvor de fleste ankommer på øyene Lesvos og Samos, men flere ankommer også Leros, Kalymnes, Kos, Chios og Rhodos.

Ny bok: På innsiden av Europas største flyktningleir

Katrin Glatz Brubakk er pyskolog og har vært på flere oppdrag for Leger Uten Grenser og andre organiasjoner på de greske øyene. I denne boken som hun har skrevet med Guro Kulset Merakerås forteller hun om sine efaringer fra flyktningleiren Moria. 

Moria har vært mye i det norske nyhetsbildet gjennom årene, men pressedekningen har vært fragmentert. Ved å ta oss med innenfor gjerdene i leiren og vise hvordan hverdagen der har sett ut over tid, forteller Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås for første gang hele historien om Moria. I en egen fotodel ser vi utvalgte øyeblikk gjennom fotograf Knut Brys blikk. 

Boka lar oss møte mennesker som psykolog Katrin Glatz Brubakk har blitt kjent med gjennom tolv opphold som frivillig og profesjonell hjelpearbeider, og vi følger deres kamp for å holde ut livet i Moria. Samtidig tar forfatterne et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter enkelthistoriene og leiren i en større sammenheng. De drøfter også hva situasjonen på Lesvos kan si oss om utviklingen av den internasjonale flyktningpolitikken i dag. Deler av overskuddet fra boken går til Leger Uten Grensers livreddende arbeid. 

Les mer: Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir

Dette gjør Leger Uten Grenser i Hellas:

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp og humanitærhjelp til flyktninger, asylsøkere og migranter i Hellas siden 1996. I dag jobber vi i på de greske øyene Lesvos og Samos, og i Athen. 

Her jobber vi med grunnleggende helsetjenester, psykisk helsehjelp og behandling av pasienter mot kroniske sykdommer. Vi gir også helsehjelp til torturofre og mennesker som har blitt utsatt for seksulalisert vold. 

I løpet av 2021 gjennomførte Leger Uten Grenser blant annet 19.100 pasientkonsultasjoner, 10.300 konsultasjoner innen psykisk helse - og gav behandling til 640 ofre for seksualisert vold og 130 torturofre i Hellas.

Feltbrev: Barnepsykolog Katrin forteller fra Moria flyktningleir 

Stort behov for psykisk helsehjelp i flyktningleirene

Tusenvis av mennesker er fremdeles fanget under umenneskelige forhold på Samos og Lesvos. På Samos har det ikke blitt gjort noen forberedelser for vinter-månedene, og heller ikke på Lesvos er teltene rustet for god nok beskyttelse de kommende kalde månedene. I desember 2022 kunne teamene våre fortelle om at det nå er en psykisk helsekrise på den greske øya Samos, og store behov som ikke blir ivaretatt. 

De forferdelige boforholdene og følelsen av å være fanget på de greske øyene fører til alvorlig mentalhelseproblemer hos pasientene våre. I november 2020 hadde 60 prosent av de nye pasientene våre på klinikken på Samos hatt selvmordstanker. Teamene våre anså 37 prosent av disse i risiko for å ta sitt eget liv. På Lesvos viser mange av barne-pasientene våre tegn på psykiske helseproblemer. De lider av søvnløshet, går i søvne, driver selvskading og har selvmordstanker. Barnepsykologene våre hadde i  løpet av 2020 notert seg 49 barn med selvmordstanker eller som hadde forsøkt å ta sitt eget liv.  

Vi trenger pyskologer i felt nå:  Les mer om hva det innebærer å være psykolog i Leger Uten Grenser

I denne filmen forteller barnepsykolog, Katrin, om opplevelsene fra sist gang hun var i Moria.

Moria-leiren på Lesvos brant ned

I Moria-leiren på Lesvos bodde det en periode 20.000 flyktninger og migranter i leiren som er bygd for 3000 mennesker. 

Leger Uten Grenser har i årevis kritisert europeiske myndigheter for å ikke ta ansvar for flyktningenes behov og vi har flere ganger krevd at de mest sårbare blir evakuert. 

Etter at leiren brant ned i 2020 mistet 12.000 mennesker sitt midlertidige hjem. Tusenvis av mennesker ble tvunget til å leve på gaten uten noe sted å gå i dagevis. I etterkant av brannen har den greske regjeringen lagt skylden for brannen i Moria på flyktningene selv. 

Om de tente på selv, er det den greske regjeringen og Europa sin skyld, forteller humanitærrådgiver for Leger Uten Grenser, Aurélie Ponthieu. 

Det ble kort tid etter satt opp en ny leir hvor 7500 mennesker ble flyttet til, og Leger Uten Grenser advarer om at en ny Moria-lignende leir ikke er løsningen på problemet. 

Les mer: En måned etter Moria-leiren brant ned

En humanitær krise på Lesvos

Situasjonen på Lesvos er en akutt humanitær krise forårsaket av Europas mangel på humane politiske løsninger siden 2015. I og rundt den gamle Moria-leiren på Lesvos, som ble planlagt for rundt 3000 mennesker, var det i begynnelsen av september rundt 13.000 mennesker. Det var forferdelige bo-forhold og mangel på spesialisert helsehjelp. Svært mange hadde behov for mentalhelsehjelp. I slutten av august brøt det ut korona i leiren. 

Kan du bidra til vårt livreddende arbeid? Gi en donasjon eller bli fast giver

Dette krever Leger Uten Grenser: 

• Europeiske land må sette i gang umiddelbar evakuering fra leirene, for eksempel gjennom relokalisering eller på andre trygge måter. Barna og de som trenger tilgang til akutt medisinsk hjelp må prioriteres.
• En slutt på systemet som ble satt opp av EU-Tyrkia-avtalen, som holder mennesker på øyene på ubestemt tid og skaper en kronisk og uhåndterbar overbefolkning i leirene. 
• En umiddelbar økning i trygge og verdig mottaksplasser på det greske fastlandet, og tilgang til tilstrekkelig helsehjelp og andre nødvendige tjenester. 
• Flere helsearbeidere (leger, psykologer, sykepleiere og tolker) til leirene for å sikre at menneskene der får helsehjelpen de trenger og at alle spesielt sårbare blir identifisert. 

Les mer: Leger Uten Grensers siste nyheter fra Hellas