Hva er situasjonen for flyktninger og migranter i Hellas i dag?

Fra 2014 økte antall flyktninger og migranter til Europa, og mange kom til Hellas. Siden «EU-Tyrkia-avtalen» trådte i kraft våren 2016 har migranter og flyktninger måttet bli værende på greske øyer på ubestemt tid, hvor forholdene er forferdelig og det er en stor mangel på helsehjelp. Leger Uten Grenser er vitne til den enorme belastningen som forferdelige levekår, vilkårlige asylprosedyrer og
frykt for utvisning har på folks fysiske og psykisk helse.

Vi har lenge advart om at forholdene på de greske øyene forverrer folks psykiske helse, og at det er mange som driver med selvskading eller har vurdert å ta sitt eget liv.

Det har også vært tilfeller hvor mennesker har blitt utsatt for vold. I september 2022 rykket teamet vårt ut og fant tre personer bundet fast i håndjern av plastikkstrips. Fire var skadd, angivelig som følge av å ha blitt utsatt for vold. Ifølge FN var det dobbelt så mange mennesker som kom med sjøveien til Hellas i 2022 sammelignet med 2021. 

Hvor mange flyktninger og migranter er det i Hellas i dag? 

Ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) doblet antallet ankomster til Hellas seg i 2022 sammenlignet med 2021. Ved slutten av året var det registrert 86.000 flyktninger og asylsøkere på fastlandet i Hellas og på de greske øyene, og 25 prosent av dem var fra Ukraina. 

Tusenvis av mennesker tar sjøveien over til Hellas hvert år. De fleste ankommer øyene Lesvos og Samos, men flere ankommer også Leros, Kalymnes, Kos, Chios og Rhodos. Så lang i år har nær 11.000 mennesker kommet sjøveien, sammenlignet med 12.758 i fjor, ifølge UNHCR. 

Våre siste nyheter fra Hellas

Hva gjør Leger Uten Grenser i Hellas?

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp og humanitærhjelp til flyktninger, asylsøkere og migranter i Hellas siden 1996. I dag jobber vi i på de greske øyene Lesvos og Samos og i hovedstaden Athen. 

Her tilbyr vi grunnleggende helsetjeneste, behandling for kroniske sykdommer og psykologisk og psykiatrisk støtte. Vi gir også helsehjelp til torturofre og mennesker som har blitt utsatt for seksulalisert vold. 

Sosial og juridisk bistand er også tilgjengelig i våre prosjekter.

I 2022 gjennomførte vi 22.500 pasientkonsultasjoner og 7.460 konsultasjoner innen psykisk helse. I tillegg behandlet vi 820 ofre for seksualisert vold og 82 ofre for tortur.

På innsiden av Europas største flyktningleir

Katrin Glatz Brubakk er psykolog og har vært på flere oppdrag for Leger Uten Grenser og andre organiasjoner på de greske øyene. Sammen med journalist Guro Kulset Merakerås har hun skrevet boka «Moria – på innsiden av Europas største flyktningleir, 2015-2022» hvor hun deler sine efaringer fra flyktningleiren Moria. 

Ved å ta oss med innenfor gjerdene i leiren og vise hvordan hverdagen der har sett ut over tid, forteller Brubakk og Merakerås for første gang hele historien om Moria. I en egen fotodel får vi se utvalgte øyeblikk gjennom fotograf Knut Brys linse. 

Boka lar oss møte mennesker som psykolog Katrin Glatz Brubakk har blitt kjent med gjennom tolv opphold som frivillig og profesjonell hjelpearbeider, og vi følger deres kamp for å holde ut livet i Moria. Samtidig tar forfatterne et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter enkelthistoriene og leiren i en større sammenheng. De drøfter også hva situasjonen på Lesvos kan si oss om utviklingen av den internasjonale flyktningpolitikken i dag. Deler av overskuddet fra boksalget går til Leger Uten Grensers livreddende arbeid. 

Les mer: Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir

Feltbrev: Barnepsykolog Katrin forteller fra flyktningleiren 

Stort behov for psykisk helsehjelp i flyktningleirene

Tusenvis av mennesker er fremdeles fanget under umenneskelige forhold på de greske øyene Samos og Lesvos. 

På Samos driver vi et dagsenter i byen Vathi og hjelper flyktninger, asylsøkere og migranter med deres medisinske behov. Vi tilbyr også helsehjelp via mobile klinikker til en lukket leir på øya – et såkalt Closed Controlled Access Centre (CCAC)

I desember 2022 var teamene våre vitne til en psykisk helsekrise på Samos og store behov som ikke var ivaretatt. 

De forferdelige boforholdene og følelsen av å være fanget på de greske øyene fører til alvorlige, mentale helseproblemer hos pasientene våre. I november 2020 hadde 60 prosent av de nye pasientene våre på klinikken på Samos hatt selvmordstanker. Teamene våre anså at det var en risko for at 37 prosent av dem kunne ta sitt eget liv. På Lesvos viser mange av barnepasientene våre tegn på psykiske helseproblemer. De lider av søvnløshet, går i søvne, driver med selvskading og har selvmordstanker. Barnepsykologene våre rapporterte i 2020 om 49 barn med selvmordstanker eller barn som hadde forsøkt å ta sitt eget liv.  

Vi trenger pyskologer i felt nå:  Les mer om hva det innebærer å være psykolog i Leger Uten Grenser

I denne filmen forteller barnepsykolog Katrin om opplevelsene fra sist gang hun var i Moria.

Moria-leiren på Lesvos brant ned

I Moria-leiren på Lesvos bodde det en periode 20.000 flyktninger og migranter i leiren som var bygd for 3000 mennesker. 

Leger Uten Grenser har i årevis kritisert europeiske myndigheter for å ikke ta ansvar for flyktningenes behov, og vi har flere ganger krevd at de mest sårbare blir evakuert. 

Etter at leiren brant ned i 2020, mistet 12.000 mennesker sitt midlertidige hjem. Tusenvis av mennesker ble tvunget til å leve på gaten uten noe sted å gå i dagevis. I ettertid har greske myndigeheter lagt skylden for brannen i Moria på flyktningene selv. 

Om de tente på selv, er det den greske regjeringen og Europa sin skyld, forteller humanitærrådgiver Aurélie Ponthieu i for Leger Uten Grenser.

Det ble kort tid etter satt opp en ny leir, hvor 7500 mennesker ble flyttet til. Leger Uten Grenser advarer om at en ny Moria-lignende leir ikke er løsningen på problemet. 

Les mer: En måned etter Moria-leiren brant ned

En prekær situasjon på Lesvos

Situasjonen på Lesvos er forårsaket av Europas mangel på humane politiske løsninger siden 2015.

Migranter og asylsøkere som kommer til Lesvos, blir sendt til to ankomstsentre: Mavrovouni og Megala Therma. Mavrovouni er et av mange EU-støttede lukkede sentre – de såkalte Closed Controlled Access Centres (CCAC) – og her har det bodd opp mot 2700 mennesker i 2023. Sentrene skulle sørge for bedre boforhold for migranter, men det utøves streng kontroll på hvor folk kan gå, og mennesker holdes i fengselslignende lokaler. 

På Lesvos jobber vi på en klinikk i nærheten av leiren i Mavrovouni. I 2022 ga vi akutt medisinsk og mental helsehjelp til nyankomne på øya og henviste pasiententer til sykehus. Gjennom dette prosjektet sørger vi for at folk får helsehjelp, men vi blir også vitne til hvordan greske myndigheter behandler dem.

Kan du bidra til vårt livreddende arbeid? Gi en donasjon eller bli fast giver.