Foto: Leger Uten Grenser / Alessandro Penso
Hjem > Nyheter > 3 av 4 fattige får ikke mental helsehjelp (Glemte kriser 2015)
Nyheter

3 av 4 fattige får ikke mental helsehjelp (Glemte kriser 2015)

        

Rundt 450 millioner mennesker verden har psykiske lidelser, og 85 prosent lever i lav- eller mellominntektsland. Ifølge Verdens Helseorganisasjon begår hvert år 600.000 mennesker i disse landene selvmord. Hele 75 prosent av innbyggere i fattige land mangler tilgang til mental helsehjelp. 

For millioner av mennesker som lever i fattigdom, innebærer en mental lidelse et liv preget av isolasjon, frykt, misbruk og vanskjøtsel. Når en epidemi, konflikt, naturkatastrofe eller annen hu

manitær krise inntreffer, kan situasjonen bli enda verre.

Mat, medisiner, trygghet og tak over hodet er noen av våre mest grunnleggende livsnødvendigheter, og de første behovene som må dekkes i en humanitær krise. Men alvorlige psykiske lidelser utgjør i slike situasjoner en alvorlig og underprioritert trussel.

En akutt krise kan trigge eller forverre mentale helseproblemer. Antall pasienter med psykiske helseproblemer kan i en krisesituasjon øke med opptil 20 prosent. 

Samtidig rammer slike kriser eksisterende infrastruktur for mental helsehjelp. Psykologer og andre mentalhelsearbeidere kan selv bli ofre for krisen, sykehus og klinikker kan bli ødelagt, eller tilgangen til medisiner kan bli stoppet.

Traumer og håpløshet

I krig og naturkatastrofer er en av de vanligste diagnosene post-traumatisk stresslidelse. Mennesker søker hjelp for å håndtere traumatiske opplevelser: tap av familiemedlemmer, tap av hjem og eiendeler, å ha vært vitne til eller utsatt for brutal vold, å være rammet av dødelig sykdom.

God psykisk helse er ikke bare et mål i seg selv, men også avgjørende for å overleve og håndtere ekstremt vanskelige situasjoner. Angst og depresjon kan gjøre det umulig for folk å se håp, akkurat når de trenger å gjøre en innsats for seg selv og sin familie.

Å få mental helsehjelp kan bidra til at en tuberkulosepasient kommer seg gjennom en giftig og smertefull behandling, at en hivsmittet forelder ikke blir redd for å ta vare på sitt barn, eller at en mor som har mistet et av sine barn til underernæring, ikke gir opp de andre. For mennesker som er blitt tvunget på flukt, som ikke har noenting igjen, er kan slik hjelp gi styrke til å ikke gi opp og å fortsatt kunne stille opp for sine nærmeste.

Leger Uten Grensers erfaring fra utallige kriser og katastrofer er at mentalhelsebehov blir kronisk underprioritert. Dette feltet må bli en integrert del av innsatsen i humanitære kriser. 

Hva gjør Leger Uten Grenser?

I mer enn 20 år har Leger Uten Grenser behandlet pasienter med psykiske problemer. I 2014 utførte vi over 185.000 mentalhelsekonsultasjoner og gruppesamtaler.

PASIENT: Alma (16)

Alma er fra Syria, som får mental helsehjelp i Domeez flyktningleir, nord i Irak. Krigen og dens konsekvenser har hatt store konsekvenser for barns mentale helse. 

«Vi har bodd i leiren i seks måneder, etter at vi flyktet fra krigen i Damaskus. Det er seks personer i min familien, og vi lever alle i et telt. I begynnelsen var vi glad for å være her, og for å være trygge. Sammenlignet med Damaskus er det bedre. Der levde vi midt i krigen, her er det iallefall trygt. 

Men jeg er ikke lykkelig her. Etter at vi kom hit, når jeg blir sint eller opprørt, besvimer jeg. Forrige uke hendte dette to ganger. Den siste måneden har dette skjedd seks ganger. 

Jeg vet ikke hvorfor det skjer. Etter at jeg har besvimt, og kommet til bevissthet igjen, ligger jeg der i en time eller noe før jeg reiser meg opp. Jeg er kortpustet etter at det har skjedd, og det tar en time å føle meg ok igjen. 

For det beste er det ingen spesiell grunn til at dette skjer. 

Jeg sover ikke veldig godt, og jeg er redd når jeg sover. Når jeg våkner er jeg fremdeles redd. Jeg er redd for teltene. De minner meg om begravelsen vi hadde for min kusine, som ble drept i Syria. Jeg husker at folk gråt, og jeg føler at jeg har mørke ting foran øynene mine. 

Jeg har mareritt annenhver natt. 

Jeg spiser veldig dårlig. Fra i går til i dag har jeg ikke spist. 

Mitt største ønske er å kunne reise tilbake til Syria med familien min. Jeg vil studere, men det er ikke mulig, hverken her eller i Syria. Det er vanskelig å ha håp for framtiden når vi ikke vet hva som kommer til å skje. 

 


Visste du at...

  • De fleste selvmord gjøres i fattige land? 
  • Leger Uten Grenser så tegn til posttraumatisk stresslidelse hos mange ebolapasienter? 
  • Dårlig mental helse kan forverre din fysiske helse? 
  • Det finnes 0,05 psykiatere per 100.000 menneske i fattige land? 
  • Leger Uten Grenser behandlet over 185.000 pasienter for mental sykdom i 2014?

 

Mer i denne seksjonen  
Bære vitne
Skoleprosjektet
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
Foto: Leger Uten Grenser / Alessandro Penso
Hjem > Nyheter > 3 av 4 fattige får ikke mental helsehjelp (Glemte kriser 2015)
Nyheter

3 av 4 fattige får ikke mental helsehjelp (Glemte kriser 2015)

        

Rundt 450 millioner mennesker verden har psykiske lidelser, og 85 prosent lever i lav- eller mellominntektsland. Ifølge Verdens Helseorganisasjon begår hvert år 600.000 mennesker i disse landene selvmord. Hele 75 prosent av innbyggere i fattige land mangler tilgang til mental helsehjelp. 

For millioner av mennesker som lever i fattigdom, innebærer en mental lidelse et liv preget av isolasjon, frykt, misbruk og vanskjøtsel. Når en epidemi, konflikt, naturkatastrofe eller annen hu

manitær krise inntreffer, kan situasjonen bli enda verre.

Mat, medisiner, trygghet og tak over hodet er noen av våre mest grunnleggende livsnødvendigheter, og de første behovene som må dekkes i en humanitær krise. Men alvorlige psykiske lidelser utgjør i slike situasjoner en alvorlig og underprioritert trussel.

En akutt krise kan trigge eller forverre mentale helseproblemer. Antall pasienter med psykiske helseproblemer kan i en krisesituasjon øke med opptil 20 prosent. 

Samtidig rammer slike kriser eksisterende infrastruktur for mental helsehjelp. Psykologer og andre mentalhelsearbeidere kan selv bli ofre for krisen, sykehus og klinikker kan bli ødelagt, eller tilgangen til medisiner kan bli stoppet.

Traumer og håpløshet

I krig og naturkatastrofer er en av de vanligste diagnosene post-traumatisk stresslidelse. Mennesker søker hjelp for å håndtere traumatiske opplevelser: tap av familiemedlemmer, tap av hjem og eiendeler, å ha vært vitne til eller utsatt for brutal vold, å være rammet av dødelig sykdom.

God psykisk helse er ikke bare et mål i seg selv, men også avgjørende for å overleve og håndtere ekstremt vanskelige situasjoner. Angst og depresjon kan gjøre det umulig for folk å se håp, akkurat når de trenger å gjøre en innsats for seg selv og sin familie.

Å få mental helsehjelp kan bidra til at en tuberkulosepasient kommer seg gjennom en giftig og smertefull behandling, at en hivsmittet forelder ikke blir redd for å ta vare på sitt barn, eller at en mor som har mistet et av sine barn til underernæring, ikke gir opp de andre. For mennesker som er blitt tvunget på flukt, som ikke har noenting igjen, er kan slik hjelp gi styrke til å ikke gi opp og å fortsatt kunne stille opp for sine nærmeste.

Leger Uten Grensers erfaring fra utallige kriser og katastrofer er at mentalhelsebehov blir kronisk underprioritert. Dette feltet må bli en integrert del av innsatsen i humanitære kriser. 

Hva gjør Leger Uten Grenser?

I mer enn 20 år har Leger Uten Grenser behandlet pasienter med psykiske problemer. I 2014 utførte vi over 185.000 mentalhelsekonsultasjoner og gruppesamtaler.

PASIENT: Alma (16)

Alma er fra Syria, som får mental helsehjelp i Domeez flyktningleir, nord i Irak. Krigen og dens konsekvenser har hatt store konsekvenser for barns mentale helse. 

«Vi har bodd i leiren i seks måneder, etter at vi flyktet fra krigen i Damaskus. Det er seks personer i min familien, og vi lever alle i et telt. I begynnelsen var vi glad for å være her, og for å være trygge. Sammenlignet med Damaskus er det bedre. Der levde vi midt i krigen, her er det iallefall trygt. 

Men jeg er ikke lykkelig her. Etter at vi kom hit, når jeg blir sint eller opprørt, besvimer jeg. Forrige uke hendte dette to ganger. Den siste måneden har dette skjedd seks ganger. 

Jeg vet ikke hvorfor det skjer. Etter at jeg har besvimt, og kommet til bevissthet igjen, ligger jeg der i en time eller noe før jeg reiser meg opp. Jeg er kortpustet etter at det har skjedd, og det tar en time å føle meg ok igjen. 

For det beste er det ingen spesiell grunn til at dette skjer. 

Jeg sover ikke veldig godt, og jeg er redd når jeg sover. Når jeg våkner er jeg fremdeles redd. Jeg er redd for teltene. De minner meg om begravelsen vi hadde for min kusine, som ble drept i Syria. Jeg husker at folk gråt, og jeg føler at jeg har mørke ting foran øynene mine. 

Jeg har mareritt annenhver natt. 

Jeg spiser veldig dårlig. Fra i går til i dag har jeg ikke spist. 

Mitt største ønske er å kunne reise tilbake til Syria med familien min. Jeg vil studere, men det er ikke mulig, hverken her eller i Syria. Det er vanskelig å ha håp for framtiden når vi ikke vet hva som kommer til å skje. 

 


Visste du at...

  • De fleste selvmord gjøres i fattige land? 
  • Leger Uten Grenser så tegn til posttraumatisk stresslidelse hos mange ebolapasienter? 
  • Dårlig mental helse kan forverre din fysiske helse? 
  • Det finnes 0,05 psykiatere per 100.000 menneske i fattige land? 
  • Leger Uten Grenser behandlet over 185.000 pasienter for mental sykdom i 2014?

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen