– Krigen er fremdeles preget av brutal vold, som ikke skiller mellom sivile og stridende, ei heller respekteres medisinsk personell eller sykehus, sier Alexander Buchmann, nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser som selv har jobbet i Syria over to perioder.

I det krigen i Syria nå har pågått i fire år, når ikke nødhjelpen frem til de millioner av mennesker som er fanget i konflikten. Situasjonen er desperat og behovet for medisinsk hjelp er massivt.

– Det er helt uakseptabelt at det er så vanskelig å gi humanitær hjelp, når antallet dødsfall og mengden lidelse blant sivile er på et så uutholdelig nivå, forteller Buchmann.

Fullstendig ødelagt helsesystem

Helsesystemet i Syria er ødelagt etter fire år med krig. Tilgangen til medisinsk behandling er nå omtrent umulig, enten på grunn av mangel på utstyr og medisinsk personell, eller på grunn av angrep på sykehus.

Før konflikten arbeidet rundt 2500 leger i Aleppo, Syrias nest største by, mens det nå er kun rundt hundre som jobber i de sykehusene som fremdeles er åpne i byen. Resten har flyktet, er fordrevet fra sine hjem, blitt kidnappet eller drept.

– Vi burde ha drevet det største medisinske prosjektet i vår 44 år lange historie, men det gjør vi ikke, sier Buchmann.

– Det er en utrolig frustrerende situasjon, fortsetter han.

Stadig forverret situasjon

Den stadig forverrede sikkerhetssituasjonen og den Islamske Statens (IS) bortføring av fem feltarbeidere i januar 2014, førte til at Leger Uten Grenser måtte redusere sin aktivitet i Syria.

– Ikke bare førte den alvorlige hendelsen til stengningen av helseklinikker i IS-kontrollerte områder, det betydde også at mesteparten av Leger Uten Grenser medisinske ansatte ikke kunne jobbe i Syria, fordi vi ikke lenger kunne stole på at vi ikke skulle bli angrepet, sier Buchmann.

I tillegg til å trekke seg ut fra IS-kontrollerte områder i Syria etter bortføringen som varte i hele fem måneder, har Leger Uten Grenser frem til i dag ikke kunnet åpne medisinske prosjekter i områder under regjeringens kontroll.

Leger Uten Grenser fortsetter å drive seks sykehus i landet. Organisasjonen gir også støtte til mer enn 100 helseklinikker i regjerings- og opposisjonskontrollerte områder.

Dette muliggjør at dedikerte syriske helsearbeidere kan jobbe, ofte under svært farlige forhold, og at de da kan gi et minimum av medisinsk nødhjelp til befolkningen som er fanget i konflikten.

Denne støtten, er kun mulig i noen områder, og klarer ikke møte de enorme behovene som møter helsearbeiderne inne i landet.

– Behovet for en stor internasjonal humanitær innsats er enormt i Syria. Leger Uten Grenser er klar for å snakke med alle parter i konflikten, som vi har gjort med suksess i tidligere krigssituasjoner, forklarer Buchmann.

– Slik kan nødhjelpen komme frem til sivile og vi kan jobbe trygt og effektivt i Syria. Frem til da, har befolkningen kun de få helsearbeiderne og sivile aktivistene som finnes inne i Syria. Vi kan og bør gjøre mer for menneskene i Syria, sier Buchmann.

Leger Uten Grenser fortsetter også å behandle syriske flyktninger i Libanon, Jordan og Irak.

I forbindelse med fireårsdagen for krigen i Syria, publiserer Leger Uten Grenser ut to rapporter. Den ene fokuserer på konsekvensene av tønnebombing for Syrias befolkning, mens den andre er en levende beskrivelse av de enorme utfordringene ved å gi humanitær hjelp i Aleppo i løpet av de to siste årene.