Ifølge myndighetene i den overfylte leiren bor nå rundt 73.000 mennesker der, og de holdes inne i leiren av lokale sikkerhetsstyrker. 94 prosent av menneskene er kvinner og barn.

De fleste ankom Al Hol-leiren mellom desember 2018 og mars 2019 etter å ha blitt fordrevet fra områder i Deir Ez Zor, hvor de endelige kampene mellom gruppen Den islamske stat (IS) og Syrias demokratiske styrker (SDF) fant sted. De fleste flyktet fra luftangrep, voldsomme kamper på bakken, og mange ble tvunget til å forlate hjemmene sine.

– De var stappet inn i lastebiler da de kom. De fleste var dekket av gjørme og mange var såret og syke da de kom. Folk var tydelig sultne og mange barn var underernærte, sier Will Turner, Leger Uten Grensers nødhjelpskoordinator for Syria.

Flukten i seg selv forverret deres dårlige helsetilstand, ettersom de måtte reise langt under tøffe værforhold, og fordi sikkerhetstiltak var prioritert over behov og beskyttelse av sivile.

Ved ankomst var noen skadet og de fleste var ekstremt sårbare etter å ha overlevd uten tilstrekkelig mat eller medisinsk behandling i flere uker nær frontlinjen av kampene.

Forholdene i Al Hol-leiren utviklet seg raskt til en humanitær krise, der nyankomne hadde utilstrekkelig med mat, vann, ly og tilgang til helsetjenester. I tillegg var sanitærforholdene dårlige.

Flere måneder senere er behovene til menneskene i leiren fortsatt ikke dekket.

Les våre siste nyheter fra Syria.

Artikkelen fortsetter etter bilde

Ber om økt innsats

Leger Uten Grenser fortsetter å utvide de medisinske aktivitetene både i og utenfor leiren.

Samtidig ber organisasjonen om at humanitær hjelp til Al Hol-leiren fortsetter å oppskaleres, at bistandsorganisasjoner får tilgang til alle deler av leiren, og at folk skal behandles på en rettferdig og human måte i tråd med internasjonal humanitærrett og prinsipper.

Antall nye ankomster har stabilisert seg de siste ukene, men menneskenes behov er langt ifra å bli møtt, og den nåværende situasjonen krever en mer organisert og langsiktig humanitær respons.

Det tilbys noe grunnleggende helsetjenester, men de er ikke jevnt fordelt, og de er ikke like tilgjengelig for alle som bor i leiren.

Det såkalte anneks-området, hvor «tredjelandsborgere» holdes, er et eget inngjerdet område. Der bor 11.000 ikke-syrere, hvorav 7.000 er barn. På grunn av myndighetenes bekymringer for sikkerheten i den delen, har disse menneskene ekstra restriksjoner. De blir hindret i å bevege seg fritt til andre deler av leiren hvor det finnes noen grunnleggende helsetjenester.

Mange gravide kvinner i anneks-området har ikke annet valg enn å føde i teltene sine.

– Det er humanitære organisasjoner og andre aktører som ikke er villige til å tilby tjenester til bestemte områder av leiren på grunn av folks oppfattede tilhørighet, sier Turner.

– Helsehjelp må ikke bli gjort til et kompromiss. Uansett menneskers bakgrunn, nasjonalitet, status og opprinnelse, har alle rett til medisinsk og humanitær hjelp.

Bekymret for forverring

Andre steder i leiren oppfyller ikke vann- og sanitæranlegg engang minimumsstandarder for nødssituasjoner. Vannforsyningen i hele leiren er ustabil og mange latriner er ikke funksjonelle. Folk blir derfor tvunget til å gjøre fra seg i åpne områder.

– Vi ser pasienter med sykdommer som akutt diaré på grunn av de dårlige vann- og sanitetsforholdene, sier Turner.

– Vi er bekymret for at denne situasjonen bare vil forverres når sommeren nærmer seg.

Pasienter med medisinske komplikasjoner står overfor mange hindre for å få henvisning til sykehus utenfor leiren, noe som kan forsinke behandlingen. Samtidig opplever de som overføres til sykehus ofte at det ikke er plass til å huse dem på grunn av overbefolkning ved helsefasilitetene i regionen.

Det er også rapporter om at barn dør i teltene sine.

 – Nå som sommertemperaturene kommer, er vi veldig bekymret for effekten det har på menneskene som lever under dårlige forhold, sier Turner.

– Ingen barn skal måtte dø av dehydrering eller andre sykdommer som kan forebygges, på grunn av forsømmelse og mangel på tilgang til grunnleggende helsetjenester.

Artikkelen fortsetter etter bildet

Dette gjør Leger Uten Grenser i Al Hol-leiren:

Leger Uten Grenser startet opp i Al Hol-leiren i januar 2019, og i utgangspunktet støttet organisasjonen arbeidet med akuttmedisinsk hjelp i området for nyankomne. I tillegg delte organisasjonen ut nødhjelpsforsyninger for å lindre situasjonen for menneskene. Leger Uten Grenser donerte 309 familietelt, 251 hygienepakker, 24.000 tepper og 1.079 pakker med kjøkkenutstyr.

Basert på folks behov utvidet Leger Uten Grenser støtten til å inkludere arbeid med å prioritere hjelpen i nødsituasjoner, og til å sette opp vann- og sanitetsanlegg.

I februar 2019 åpnet Leger Uten Grenser et omfattende primærhelsetilbud i leiren som tilbyr helsetjenester døgnet rundt. Siden åpningen har våre team behandlet 17.113 pasienter, hvorav 1.238 var akutt behandling.

Leger Uten Grenser driver også tre polikliniske ernæringssentre for barn og gravide, og et senter med 23 senger som gir omsorg for pasienter med alvorlig underernæring døgnet rundt. Siden åpningen har vi drevet senteret med maksimal kapasitet.

Leger Uten Grenser etablerer også et system for å overvåke potensielle sykdomsutbrudd. Siden starten av april har Leger Uten Grenser reist rundt og tilbudt sårpleie hjemme hos pasienter som ikke kan flytte på seg, og vi organiserer henvisninger til Tal Tamar-sykehuset. Der tilbyr Leger Uten Grenser kirurgisk behandling, og siden april har det medisinske teamet gjennomført 75 operasjoner.

Leger Uten Grenser driver også en mobil klinikk i «annekset» til leiren hvor «tredjelandsborgere» holdes. Hittil har teamet gjennomført mer enn 3.500 medisinske konsultasjoner.

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.