Åpent brev fra psykiater Dr. Alessandro Barberio om situasjonen i flykningleiren i Moria i Hellas 2018. 

– Jeg har jobbet som klinisk psykiater ved avdelingen for mental helse på sykehuset i Trieste i Italia, i 14 år. Jeg er ekspert på psykiatriske krisesituasjoner og jobber med mennesker som lider av avhengighet og sammensatte psykiske lidelser. Jeg behandler mennesker som har vært ofre for menneskehandel, tilbyr psykiatrisk hjelp til flyktninger og fanger, og gir råd i forbindelse med beskyttelse. Gjennom karrieren har jeg fått betydelig erfaring innen klinisk psykiatri i krisesituasjoner.

I alle mine år som helsearbeider har jeg aldri vært vitne til at en så overveldende mengde mennesker lider av alvorlige mentale lidelser, som jeg har sett blant flyktningene på Lesbos. De fleste jeg har møtt har symptomer på psykoser, selvmordstanker og alvorlig angst. Mange sliter med å sove, kommunisere og med å få i seg nok næring.

Flyktningleiren Moria har kapasitet til 3.100 mennesker og nå, med over 9.000 mennesker i leiren, er kapasiteten sprengt. En tredjedel av disse er barn som lever under forferdelige forhold som bidrar til å forverre deres allerede dårlige helsetilstand.

Interessert i å jobbe for oss? Vi trenger psykiatere i felt  

Saken fortsetter under bildet

Blant asylsøkerne har mange vært ofre for ekstrem vold og tortur i landene de flyktet fra, eller på reisen hit. De er alvorlig traumatisert, både psykisk og fysisk. På Lesbos tvinges de til å leve i et miljø med stadige voldsepisoder - også seksualisert vold, som ofte rammer kvinner og barn. Den gjentagende volden gjør flyktningene mer utsatt for å utvikle alvorlige psykiatriske symptomer. At det stadig kommer flere til øya, samtidig som at nesten ingen forlater den, bidrar til at forholdene forverres.

Hver dag sliter legene og sykepleierne våre på klinikkene i Mytilene og Moria med å dekke de enorme medisinske behovene. Jeg ser hvor utslitt kollegaene mine blir av presset og de lange pasientkøene. Pasientene er mange og midlene vi har til rådighet er begrenset. Det hele forsterkes av at vi hver dag ser hvordan asylsystemet feiler, levekårene forvitrer, samt myndighetenes, EUs og FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) mislykkede forsøk på å respondere på krisen. Følelsen av håpløshet bidrar til å øke stresset og det kommer stadig flere pasienter med alvorlige lidelser. De psykiatriske behovene til menneskene her vil øke så lenge myndighetene fortsetter sin politikk med internering og avskrekking.

Disse menneskene blir utsatt for vold, sykdommer, frihetsberøvelse, menneskerettighetsbrudd og en stadig forverring av sine levekår mens de venter på utfallet av sine asylsøknader. Det konstante stresset de blir utsatt for har resultert i at Lesbos minner mer og mer om et gammeldags mentalsykehus. Samtidig blir innbyggerne og de ansatte i lokale og offentlige organisasjoner mer og mer berørt av situasjonen. Andre ikke-statlige organisasjoner som vi samarbeider ser den samme utviklingen og mange vurderer å legge ned eller redusere sine aktiviteter. Dette vil forverre den allerede desperate situasjonen.

Med tanke på menneskerettighetsbruddene og den alvorlige medisinske situasjonen vi observerer hver dag er det åpenbart at Moria er i en unntakstilstand. Slik situasjonen er i dag vil det være både uetisk og irrasjonelt å ikke sette i gang konkrete tiltak. Basert på min lange kliniske erfaring og analyse av situasjonen tror jeg at slik situasjonen er nå, er det bare et spørsmål om tid før volden eskalerer og forholdene på øya blir ekstremt kaotiske.

Dr. Alessandro Barberio, klinisk psykiater for Leger Uten Grenser på Lesbos.