Flere generasjoner flyktninger bor i Dadaab-leiren på grensen mellom Somalia og Kenya; mange barn og voksne har aldri satt sin fot utenfor. Menneskene som bor her får ikke lov til å forlate uten reisetillatelse, til og med for å søke medisinsk helsehjelp. 

I begynnelsen av mai i år varslet kenyanske myndigheter at flyktningleiren i Dadaab skal stenges.  Rundt 277.000 mennesker står nok en gang i fare for å bli tvunget på flukt, etter å ha unnsluppet krigsherjinger i hjemlandet Somalia. Hvor de nå skal flykte til er det ingen som vet. I november 2016 varslet kenaynske myndigheter at de skal utsette å stenge leiren ytterligere seks måneder. Det er likevel en usikker fremtid flyktningene i leiren har i vente om leiren blir stengt mai neste år.

Området er preget av usikkerhet, og de siste årene har internasjonal støtte til leiren blitt kraftig redusert. Allikevel velger mange å flykte fra Somalia til flyktningleiren i Dadaab. 

Avhengige av humanitær bistand  

Ettersom menneskene i leiren ikke får lov til å bidra til Kenya’s offisielle økonomi er hele leiren per definisjon totalt avhengig av ekstern støtte. Slik støtte leveres etter nøye definerte «standarder», for eksempel må man klare seg på 20 liter vann i døgnet. Dersom du bor i Norge, vil du i gjennomsnitt bruke nesten 200 liter vann i døgnet, til å lage mat, dusje og vaske klær.

Menneskene i Dadaab står uten mulighet til å skaffe seg arbeid, søke asyl og sørge for sin families sikkerhet. De lever under plastpresenninger, og er avhengige av det internasjonale samfunnets sjenerøsitet for å overleve. 

Dersom en krise et annet sted i verden får medias oppmerksomhet, kan menneskene i Dadaab på kort tid miste det eneste som holder dem i live – matrasjoner fra internasjonale bidragsytere.  

Nylig ble flyktningleiren rammet av et kolerautbrudd. Dette er et brutalt eksempel på hvordan etableringen av gode sanitærforhold og grunnleggende helsetjenester har feilet. Unge og gamle blir smittet av dødelig sykdom fordi verdenssamfunnet lukker øynene og lommebøkene. 

Fanget i leir

Mennesker fødes, vokser opp, og dør som flyktninger, uten mulighet til å søke asyl. Registreringsmulighetene stengte i 2011, bortsett fra noen begrensede perioder hvor de åpner for registrering.  Dette betyr at de som vil søke asyl mottar lite erkjennelse og hjelp, og må vente lenge for å få den hjelpen de trenger. Mange som ikke er registrert får ikke matrasjoner eller medisinsk hjelp og må bosette seg utenfor leirene eller sammen med andre flyktningfamilier.

Etter flere terrorangrep i Kenya har myndighetene uttalt at Dadaab har blitt en trussel mot innbyggernes sikkerhet. Leger Uten Grenser bisto kenyanske myndigheter etter angrepet på universitetet i Garissa i april 2015, og så hvilke ødeleggelser og tap av menneskeliv det medførte. 

Manglende vilje

Myndighetene plikter til å bevare sikkerheten til sine borgere, men gjennom å tilslutte seg internasjonale flyktningkonvensjoner plikter de også til å sørge for beskyttelse av mennesker på flukt fra krig. Å straffe over 277.000 mennesker for handlingene til Al Shabaab strider med disse konvensjonene. 

Svært få blir tilbudt overføring til andre land, og situasjonen i Somalia er ikke trygg nok til å sende flyktninger i retur. Dersom flyktningleiren stenges, slik kenyanske myndigheter advarer om, blir barn, foreldre, og besteforeldre etterlatt med to alternativer; å lide under krig og konflikt i Somalia – eller å følge fluktruten nordover for å krysse havet til Europa.  

Leger Uten Grenser

Leger Uten Grenser fortsetter sitt medisinske arbeid i Dagahaley-campen i Dadaab. Organisasjonen driver et sykehus og to helsesjekkpunkter i leir. Sykehuset behandlet 11.500 pasienter i 2015, mens helsesjekkpunktene sto for nesten 200.000 konsultasjoner.

PASIENT: Nyfødt baby