– Ingen mennesker skal bli etterlatt på havet for å drukne, sier Oliver Behn, programsjef i Leger Uten Grenser.

Bare i år har minst 274 mennesker mistet livet mens de har forsøkt å flykte over det sentrale Middelhavet. Samtidig ser vi at EU-land bruker covid-19 som en unnskyldning for å begrense søk- og redningsarbeid enda mer enn før.

Som et svar på dette har Sea-Watch og Leger Uten Grenser opprettet et samarbeid på kort tid, og vi vil nå sette i gang redningsaksjoner med skipet Sea-Watch 4.

Leger Uten Grensers arbeid på Middelhavet

– Livene betyr ikke noe for europeiske stater

Flyktninger og migranter utsettes for overgrep i Libya og mennesker drukner i Middelhavet mens europeiske land bevisst unngår å hjelpe.

– Ingen mennesker skal tvinges til å måtte gjennomgå tortur og lidelse. Likevel er det konsekvensen av europeiske regjeringers kriminelle forsømmelse. Som en medisinsk humanitær organisasjon er vi i Leger Uten Grenser klar over utfordringene med covid-19, men samtidig ser vi at statlige tiltak for å motvirke eller stanse livreddende arbeid i Middelhavet er hensynsløst og politisk motivert, sier Behn.

– Ved å gi den libyske kystvakten, til tross for deres tvilsomme historikk, ansvar for å kontrollere Europas grenser og nekte å redde de som kommer fra Afrika, sender europeiske stater en tydelig beskjed om at disse livene ikke betyr noe for dem, sier Behn.

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

Bare i juni ble minst 101 mennesker rapportert døde eller savnet i det sentrale Middelhavet.

Forrige uke ble tre personer skutt og drept og to skadd etter å ha blitt tvangsreturnert til Libya. Samtidig har fire ganger så mange forsøkt å flykte over det sentrale Middelhavet i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Flyktninger over Middelhavet

Stanses og sendes tilbake til Libya

I løpet av de siste fem månedene har Italia og Malta altfor ofte nektet å hjelpe de som er i overhengende fare på havet. I tillegg har de stengt havnene for NGO-skip som har reddet folk på flukt. Den bevisste og strukturelle mangelen på koordinering etterlater mennesker i nød og uten hjelp i timer, dager eller til og med uker.

Libya er definert som kategorisk utrygt for migranter, flyktninger og asylsøkere av internasjonale og europeiske institusjoner som FN, IOM og EU-kommisjonen.

– Jeg ville ikke engang bedt fienden min om å komme til Libya

Likevel har 5650 mennesker blitt stanset og tvangsreturnert til Libya i år. Det er en del av en bilateral avtale finansiert og fasilitert av EU og Norge, samtidig som sivile søk- og redningsskip – inkludert Sea-Watch 3 og Ocean Viking – systematisk tvinges til å bli i italienske havner. Skipene blir holdt igjen med svake begrunnelser som dreier seg om tekniske detaljer.

– Mennesker blir etterlatt på havet for å dø, eller blir tvunget tilbake til stedet de prøver å flykte fra, mens EUs patruljerende fly ser det ovenfra og dermed er medskyldige. Så lenge EU-land lar folk drukne som avskrekking, vil vi fortsette vårt arbeid på havet, sier Philipp Hahn i Sea-Watch.

Våre siste nyheter fra Middelhavet

Havet som siste utvei

Mange av de flere hundre menneskene som er returnert til fangenskap i Libya er ikke gjort rede for, mens andre blir tvunget til å bo i overfylte og dårlige sanitære forhold. De har liten tilgang til mat og vann og få muligheter for å holde avstand til hverandre nå som vi er midt i en pandemi. Eskalering av konflikten i Libya tidligere i år, i tillegg til covid-19, har lagt ytterligere press på et helsevesen som fra før er nær kollaps.

Uten tilgang på trygge og lovlige fluktruter, blir den livsfarlige reisen over havet en siste utvei. Mangel på søk- og redningsarbeid avskrekker ikke mennesker –  det gjør bare risikoen de blir tvunget til å ta enda mer ekstrem.

Leger Uten Grenser vil stå for den medisinske hjelpen om bord på Sea-Watch 4, samt samarbeide med ansatte i Sea-Watch om å gi humanitær hjelp. Vi har fire medisinske feltarbeidere, deriblant en lege og en jordmor, i tillegg til en kommunikasjonsansvarlig og en humanitærrådgiver om bord.