Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE
Hjem > Nyheter > Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Nyheter

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

31.05.2017 | Oppdatert 31.10.2018
        

 

Hvorfor driver dere redningsarbeid i Middelhavet?

Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig- og konfliktområder og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. Vi jobber for å redde liv og lindre nød der mennesker ikke har tilgang på annen hjelp. Vi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt.

Redningsbåten Aquarius, som Leger Uten Grenser driver sammen med organisasjonen SOS MEDITERRANEE, var inntil nylig den eneste ikke-statlige redningsbåten i Middelhavet mellom Libya og Italia. Siden starten av 2018 har flere enn 1250 mennesker druknet eller forsvunnet mens de har forsøkt å krysse Middelhavet mellom Libya og Italia (oppdatert 23.09.18). De som krysser disse rutene har i dag tre ganger større sjanse for å drukne enn de som forsøkte i 2015.

For hele Middelhavet er tallet på døde og savnede 1987, og over 103.000 mennesker har flyktet over Middelhavet så langt i 2018, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (oppdatert 31.10.18). Mørketallene er også trolig høyere, da man antar at mange drukninger aldri blir registrert fordi det ikke er nok søk- og redningsarbeid i området. 

Hva slags aktiviteter har Leger Uten Grenser på Middelhavet? 

Leger Uten Grenser hadde frem til 22. september 2018 én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS MEDITERRANEE.

Lørdag 22. september fikk teamet om bord på Aquarius en beskjed fra Panamas Maritime Myndigheter (PMA) om at de ville trekke tilbake sin registrering av Aquarius. Uten registrering kan ikke Aquarius drive søk- og redningsarbeid i Middelhavet. PMA gjorde det klart at det var press fra italienske myndigheter som gjorde at de trakk registreringen tilbake. Dette er helt uakseptabelt. Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE fordømmer denne avgjørelsen og jobber nå med å løse situasjonen ved at Aquarius kan seile under et annet flagg slik at vi kan fortsette å drive livreddende søk- og redningsarbeid i Middelhavet.

Tidligere arbeid på Middelhavet: 

Leger Uten Grenser hadde i deler av 2017 to redningsbåter i Middelhavet: Prudence og Aquarius, og vi reddet til sammen 23.900 mennesker i Middelhavet i løpet av året. I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Totalt reddet vi 21.603 mennesker og assisterte 8969 redninger i over 200 redningsoperasjoner det året. 

Dere sier at Leger Uten Grenser er en uavhengig og nøytral organisasjon. Hvordan kan dere si det og fortsatt kritisere europeisk og norsk politikk så krast?

Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.

Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt/krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt.

Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det Middelhavet mellom Libya og Italia. Dette på tross av at det er umiddelbart behov for humanitærhjelp på Middelhavet, noe FNs høykommissær for flyktninger også bekrefter.

Hvorfor kan man ikke sende flyktningene tilbake til Libya?

Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya. Ifølge internasjonal lov kan mennesker ikke sendes tilbake til områder som ikke blir anerkjent som trygge. De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte satt i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane. Det er ingen rettslig prosess for de som blir internert, og det finnes ikke et offisielt register på hvor de befinner seg. Leger Uten Grenser har de siste to årene sørget for helsehjelp til flyktninger og migranter i enkelte interneringssentre i Libya i Tripoli, Khoms og Misrata. 

Teamene har vært vitne til alarmerende mange tilfeller av vold og utnyttelse utført av blant annet sikkerhetsstyrker, militære, smuglernettverk og kriminelle gjenger i Libya. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for juridisk prosess. Noen av disse fasilitetene kontrolleres av gjenger som utpresser familien til de arresterte for penger. De fasilitetene vi har sett har vært overfylte, og mat- og vannmangel har vært et alvorlig problem. Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgangen til toalett og dusj har vært begrenset, noe som har resultert i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. 

Hvorfor settes ikke flyktningene i land i Tunisia eller Malta? 

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre eller JRCC). 

Tunisia, som fortsatt arbeider med sine flyktninglover, er ikke et alternativ fordi det ikke finnes noen mekanismer for mennesker å søke asyl til EU der. Vi kan ikke bestemme hvor folk vil flykte til.

Malta har ikke ratifisert redningslovene eller SOLAS-konvensjonen fra 2014 om ”ansvaret for å finne en trygg havn”.  

Basert på dette er europeiske havner å regne som de tryggeste for redningsaksjoner i Middelhavet.

Hvordan foregår redningsaksjonene deres i Middelhavet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs). 

Tidligere var redningsaksjonene koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, som henviste båtene våre til Italia hvor flyktningen ble tatt imot i en trygg havn og hvor de fikk anledning til å søke asyl. Siden juni 2018 blir redningsaksjonene i stadig større grad koordinert av den nyopprettede libyske hovedredningssentralen - Libyan Joint Rescue Coordination Centre (JRCC.)

Dere er jo en medisinsk organisasjon med leger og sykepleiere, er det å drive redningsaksjoner deres jobb?

Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov i Middelhavet og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner på havet vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å nå sikkerhet i Europa. 

Hvorfor valgte Leger Uten Grenser ikke å signere de italienske retningslinjene for ikke-statlige organisasjoner som driver redningsarbeid i Middelhavet?

Leger Uten Grenser valgte ikke å signere retningslinjene som ble lagt frem av italienske myndigheter i august i 2017, fordi vi ikke kan stå bak flere viktige punkter.

Vi mener retningslinjene ikke vil gjøre redningsarbeid i Middelhavet mer effektivt og trygt. Flere av de nye retningslinjene er fortsatt uklare, og enkelte bryter med de grunnleggende humanitære prinsippene om uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. I stedet for å være fokusert på søk- og redningsarbeids eneste mål – å redde mennesker i havsnød som risikerer å drukne – blir avtalen blir presentert som en del av EUs migrasjonspolitikk.

Politikken er selvfølgelig svært viktig for Italia, men Leger Uten Grenser kan ikke signere et dokument som blander politiske mål med det humanitære imperativet.

Samarbeider Leger Uten Grenser med menneskesmuglere? 

Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede i Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge veier for flyktninger å ta annet enn den risikable veien over Middelhavet.  

Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer til grunn for å redde liv på havet.  

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).  
Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre) eller JRCC.

Mener dere at alle som kommer over Middelhavet skal få asyl i Europa?

Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få behandlet asylsøknaden sin etter flyktningkonvensjonen. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.

Er ikke flyktningkrisen over?

Krisen er ikke over selv om den ikke får like stor mediedekning lenger, og det at mennesker migrerer er ikke noe nytt. Antall mennesker som migrerer steg med kun 0,1 prosentpoeng fra 2010-2015 (fra 3,2 prosent til 3,3 prosent). Det som skjer nå er derfor ikke noe nytt og heller ikke enestående. Flyktningkrisen har aldri handlet om antallet mennesker som kommer, derimot handler krisen om hvordan de europeiske landene har respondert på krisen.

I mars 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia for å holde immigranter ute av Europa ved å sende dem tilbake til Tyrkia. Samtidig begynte flere europeiske land å stenge grensene sine, slik at tusenvis av flyktninger og immigranter ble stående fast, hovedsakelig i Hellas, Italia og Serbia. Siden avtalen trådte i kraft har langt færre mennesker krysset Egeerhavet fra Tyrkia til Hellas.

På den andre siden fortsetter mange å krysse Middelhavet fra Libya til Italia i utrygge båter ved hjelp av menneskesmuglere.

Bare så langt i 2018 er 1987 flyktninger antatt druknet og savnet, og over 103.000 mennesker har flyktet over Middelhavet (oppdatert 31.10.18). Mørketallene er trolig høyere, da man antar at mange drukninger aldri blir registrert fordi det ikke er nok søk- og redningsarbeid i Middelhavet mellom Libya og Italia. 

I 2017 tok flere enn 172.000 mennesker seg over Middelhavet, og 3139 mennesker druknet eller er savnet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

I 2016 krysset flere enn 362.000 Middelhavet, og 5096 mennesker er estimert døde og savnet.

Hvorfor kommer flyktningene over Middelhavet?

Majoriteten av de som flytter på seg risikerer ikke livet kun fordi de ønsker gratis skolegang og medisinsk hjelp. De flytter på seg fordi livet deres er så ufattelig vanskelig og farlig at de føler at det er deres eneste alternativ. De aller fleste som krysser Middelhavet har vært innom Libya hvor alarmerende mange har opplevd eller sett ekstrem vold og seksuelle overgrep mot migranter.

Hvor kommer flyktningene fra? 

De fleste Leger Uten Grenser redder fra Middelhavet kommer fra land sør for Sahara. I 2015 var majoriteten fra Eritrea, og i 2016 representerte de den nest største gruppen. Mange kommer også fra land som Nigeria, Guinea, Elfenbenskysten, Gambia, og en stor andel kommer fra Sudan, Somalia og Bangladesh.

I 2018 er de fleste flyktningene og migrantene som reiser over Middelhavet fra Guinea, Syria, Marokko og Mali, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.  

Er det bare enslige menn som kommer over Middelhavet?

De fleste vi redder er menn. Dette er på grunn av at familiene deres tror at de kan takle en slik vanskelig reise bedre. Likevel var det i 2016 et økende antall barn uten følge og det var et relativt høyt antall gravide kvinner. Flere kvinner var i så sene stadier at de fødte på båtene. Uansett alder eller kjønn så er de fleste som kommer seg til Europa ekstremt sårbare.

Har dere leger om bord i båtene? Hvordan er helsen til de dere redder?

Vi har leger om bord på båtene. Vi behandler stort sett hudsykdommer, dehydrering og hypotermi i tillegg til alvorlige brannskader forårsaket av bensin blandet med sjøvann. Vi ser også tegn til tortur og påførte skader. Det er også svært mange gravide kvinner, så vi har også jordmødre om bord på båtene.

Hvorfor er dere imot EU/Tyrkia-avtalen?  

EU/Tyrkia avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.  

Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.  

Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten. 

I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.

Avtalen kan sette presedens: EU lager nå lignende avtaler med 16 andre land, inkludert Eritrea, Somalia, Sudan and Afghanistan, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.

Les mer: Vi krever nødevakuering av sårbare flyktninger på Lesbos
Les mer: Derfor tar vi ikke imot penger fra Norge og EU / ett år siden EU-Tyrkia-avtalen

Hvorfor vil dere ikke ta imot penger fra EU-land og Norge?

Vi har besluttet å si nei til alle statlige midler som kommer fra EU og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. Dette vil ikke få noen konsekvenser for våre prosjekter eller pasienter verden over.

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE
Hjem > Nyheter > Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Nyheter

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

31.05.2017 | Oppdatert 31.10.2018
        

 

Hvorfor driver dere redningsarbeid i Middelhavet?

Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig- og konfliktområder og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. Vi jobber for å redde liv og lindre nød der mennesker ikke har tilgang på annen hjelp. Vi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt.

Redningsbåten Aquarius, som Leger Uten Grenser driver sammen med organisasjonen SOS MEDITERRANEE, var inntil nylig den eneste ikke-statlige redningsbåten i Middelhavet mellom Libya og Italia. Siden starten av 2018 har flere enn 1250 mennesker druknet eller forsvunnet mens de har forsøkt å krysse Middelhavet mellom Libya og Italia (oppdatert 23.09.18). De som krysser disse rutene har i dag tre ganger større sjanse for å drukne enn de som forsøkte i 2015.

For hele Middelhavet er tallet på døde og savnede 1987, og over 103.000 mennesker har flyktet over Middelhavet så langt i 2018, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (oppdatert 31.10.18). Mørketallene er også trolig høyere, da man antar at mange drukninger aldri blir registrert fordi det ikke er nok søk- og redningsarbeid i området. 

Hva slags aktiviteter har Leger Uten Grenser på Middelhavet? 

Leger Uten Grenser hadde frem til 22. september 2018 én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS MEDITERRANEE.

Lørdag 22. september fikk teamet om bord på Aquarius en beskjed fra Panamas Maritime Myndigheter (PMA) om at de ville trekke tilbake sin registrering av Aquarius. Uten registrering kan ikke Aquarius drive søk- og redningsarbeid i Middelhavet. PMA gjorde det klart at det var press fra italienske myndigheter som gjorde at de trakk registreringen tilbake. Dette er helt uakseptabelt. Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE fordømmer denne avgjørelsen og jobber nå med å løse situasjonen ved at Aquarius kan seile under et annet flagg slik at vi kan fortsette å drive livreddende søk- og redningsarbeid i Middelhavet.

Tidligere arbeid på Middelhavet: 

Leger Uten Grenser hadde i deler av 2017 to redningsbåter i Middelhavet: Prudence og Aquarius, og vi reddet til sammen 23.900 mennesker i Middelhavet i løpet av året. I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Totalt reddet vi 21.603 mennesker og assisterte 8969 redninger i over 200 redningsoperasjoner det året. 

Dere sier at Leger Uten Grenser er en uavhengig og nøytral organisasjon. Hvordan kan dere si det og fortsatt kritisere europeisk og norsk politikk så krast?

Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.

Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt/krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt.

Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det Middelhavet mellom Libya og Italia. Dette på tross av at det er umiddelbart behov for humanitærhjelp på Middelhavet, noe FNs høykommissær for flyktninger også bekrefter.

Hvorfor kan man ikke sende flyktningene tilbake til Libya?

Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya. Ifølge internasjonal lov kan mennesker ikke sendes tilbake til områder som ikke blir anerkjent som trygge. De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte satt i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane. Det er ingen rettslig prosess for de som blir internert, og det finnes ikke et offisielt register på hvor de befinner seg. Leger Uten Grenser har de siste to årene sørget for helsehjelp til flyktninger og migranter i enkelte interneringssentre i Libya i Tripoli, Khoms og Misrata. 

Teamene har vært vitne til alarmerende mange tilfeller av vold og utnyttelse utført av blant annet sikkerhetsstyrker, militære, smuglernettverk og kriminelle gjenger i Libya. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for juridisk prosess. Noen av disse fasilitetene kontrolleres av gjenger som utpresser familien til de arresterte for penger. De fasilitetene vi har sett har vært overfylte, og mat- og vannmangel har vært et alvorlig problem. Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgangen til toalett og dusj har vært begrenset, noe som har resultert i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. 

Hvorfor settes ikke flyktningene i land i Tunisia eller Malta? 

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre eller JRCC). 

Tunisia, som fortsatt arbeider med sine flyktninglover, er ikke et alternativ fordi det ikke finnes noen mekanismer for mennesker å søke asyl til EU der. Vi kan ikke bestemme hvor folk vil flykte til.

Malta har ikke ratifisert redningslovene eller SOLAS-konvensjonen fra 2014 om ”ansvaret for å finne en trygg havn”.  

Basert på dette er europeiske havner å regne som de tryggeste for redningsaksjoner i Middelhavet.

Hvordan foregår redningsaksjonene deres i Middelhavet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs). 

Tidligere var redningsaksjonene koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, som henviste båtene våre til Italia hvor flyktningen ble tatt imot i en trygg havn og hvor de fikk anledning til å søke asyl. Siden juni 2018 blir redningsaksjonene i stadig større grad koordinert av den nyopprettede libyske hovedredningssentralen - Libyan Joint Rescue Coordination Centre (JRCC.)

Dere er jo en medisinsk organisasjon med leger og sykepleiere, er det å drive redningsaksjoner deres jobb?

Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov i Middelhavet og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner på havet vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å nå sikkerhet i Europa. 

Hvorfor valgte Leger Uten Grenser ikke å signere de italienske retningslinjene for ikke-statlige organisasjoner som driver redningsarbeid i Middelhavet?

Leger Uten Grenser valgte ikke å signere retningslinjene som ble lagt frem av italienske myndigheter i august i 2017, fordi vi ikke kan stå bak flere viktige punkter.

Vi mener retningslinjene ikke vil gjøre redningsarbeid i Middelhavet mer effektivt og trygt. Flere av de nye retningslinjene er fortsatt uklare, og enkelte bryter med de grunnleggende humanitære prinsippene om uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. I stedet for å være fokusert på søk- og redningsarbeids eneste mål – å redde mennesker i havsnød som risikerer å drukne – blir avtalen blir presentert som en del av EUs migrasjonspolitikk.

Politikken er selvfølgelig svært viktig for Italia, men Leger Uten Grenser kan ikke signere et dokument som blander politiske mål med det humanitære imperativet.

Samarbeider Leger Uten Grenser med menneskesmuglere? 

Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede i Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge veier for flyktninger å ta annet enn den risikable veien over Middelhavet.  

Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer til grunn for å redde liv på havet.  

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).  
Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre) eller JRCC.

Mener dere at alle som kommer over Middelhavet skal få asyl i Europa?

Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få behandlet asylsøknaden sin etter flyktningkonvensjonen. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.

Er ikke flyktningkrisen over?

Krisen er ikke over selv om den ikke får like stor mediedekning lenger, og det at mennesker migrerer er ikke noe nytt. Antall mennesker som migrerer steg med kun 0,1 prosentpoeng fra 2010-2015 (fra 3,2 prosent til 3,3 prosent). Det som skjer nå er derfor ikke noe nytt og heller ikke enestående. Flyktningkrisen har aldri handlet om antallet mennesker som kommer, derimot handler krisen om hvordan de europeiske landene har respondert på krisen.

I mars 2016 inngikk EU en avtale med Tyrkia for å holde immigranter ute av Europa ved å sende dem tilbake til Tyrkia. Samtidig begynte flere europeiske land å stenge grensene sine, slik at tusenvis av flyktninger og immigranter ble stående fast, hovedsakelig i Hellas, Italia og Serbia. Siden avtalen trådte i kraft har langt færre mennesker krysset Egeerhavet fra Tyrkia til Hellas.

På den andre siden fortsetter mange å krysse Middelhavet fra Libya til Italia i utrygge båter ved hjelp av menneskesmuglere.

Bare så langt i 2018 er 1987 flyktninger antatt druknet og savnet, og over 103.000 mennesker har flyktet over Middelhavet (oppdatert 31.10.18). Mørketallene er trolig høyere, da man antar at mange drukninger aldri blir registrert fordi det ikke er nok søk- og redningsarbeid i Middelhavet mellom Libya og Italia. 

I 2017 tok flere enn 172.000 mennesker seg over Middelhavet, og 3139 mennesker druknet eller er savnet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

I 2016 krysset flere enn 362.000 Middelhavet, og 5096 mennesker er estimert døde og savnet.

Hvorfor kommer flyktningene over Middelhavet?

Majoriteten av de som flytter på seg risikerer ikke livet kun fordi de ønsker gratis skolegang og medisinsk hjelp. De flytter på seg fordi livet deres er så ufattelig vanskelig og farlig at de føler at det er deres eneste alternativ. De aller fleste som krysser Middelhavet har vært innom Libya hvor alarmerende mange har opplevd eller sett ekstrem vold og seksuelle overgrep mot migranter.

Hvor kommer flyktningene fra? 

De fleste Leger Uten Grenser redder fra Middelhavet kommer fra land sør for Sahara. I 2015 var majoriteten fra Eritrea, og i 2016 representerte de den nest største gruppen. Mange kommer også fra land som Nigeria, Guinea, Elfenbenskysten, Gambia, og en stor andel kommer fra Sudan, Somalia og Bangladesh.

I 2018 er de fleste flyktningene og migrantene som reiser over Middelhavet fra Guinea, Syria, Marokko og Mali, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.  

Er det bare enslige menn som kommer over Middelhavet?

De fleste vi redder er menn. Dette er på grunn av at familiene deres tror at de kan takle en slik vanskelig reise bedre. Likevel var det i 2016 et økende antall barn uten følge og det var et relativt høyt antall gravide kvinner. Flere kvinner var i så sene stadier at de fødte på båtene. Uansett alder eller kjønn så er de fleste som kommer seg til Europa ekstremt sårbare.

Har dere leger om bord i båtene? Hvordan er helsen til de dere redder?

Vi har leger om bord på båtene. Vi behandler stort sett hudsykdommer, dehydrering og hypotermi i tillegg til alvorlige brannskader forårsaket av bensin blandet med sjøvann. Vi ser også tegn til tortur og påførte skader. Det er også svært mange gravide kvinner, så vi har også jordmødre om bord på båtene.

Hvorfor er dere imot EU/Tyrkia-avtalen?  

EU/Tyrkia avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.  

Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.  

Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten. 

I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.

Avtalen kan sette presedens: EU lager nå lignende avtaler med 16 andre land, inkludert Eritrea, Somalia, Sudan and Afghanistan, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.

Les mer: Vi krever nødevakuering av sårbare flyktninger på Lesbos
Les mer: Derfor tar vi ikke imot penger fra Norge og EU / ett år siden EU-Tyrkia-avtalen

Hvorfor vil dere ikke ta imot penger fra EU-land og Norge?

Vi har besluttet å si nei til alle statlige midler som kommer fra EU og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. Dette vil ikke få noen konsekvenser for våre prosjekter eller pasienter verden over.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen