Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEEVi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt. Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig, konflikt og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. Vi jobber på Middelhavet for å redde liv og lindre nød.
Europeiske stater har fraskrevet seg mye av ansvaret for å drive søk og redning, og selv om vi og noen andre organisasjoner jobber på Middelhavet, er det et stort behov for økt redningsinnsats.
Leger Uten Grenser begynte med søk- og redningsarbeid i 2015, og har drevet egne redningsbåter og samarbeidet med andre organisasjoner opp gjennom årene.
Siden mai 2021 har vi drevet redningsbåten Geo Barents på det sentrale Middelhavet og vi har reddet over 7918 mennesker (oppdatert juli 2023).
Den 23. februar 2023 ble redningsbåten holdt igjen i Italia i 20 dager og bøtelagt – samtidig som mennesker fortsatte å risikere livene sine på havet.
I april 2023 var redningsbåten involvert i en stor redningsaksjon som varte i over 11 timer, hvor 440 menn, kvinner og barn ble reddet under svært krevende forhold. I mai ble 336 mennesker reddet i to redningsaksjoner på under tolv timer – Geo Barents ble deretter tildelt en havn 1200 kilometer unna. Også i juli bestemte italienske myndigheter at skipet måtte gå til en havn i Nord-Italia, over 1000 km fra redningsområdet. Da hadde sammen 196 mennesker blitt reddet i fire ulike redningsaksjoner i løpet av én natt.
Les mer: Dødelig forlis: Overlevende, også barn, sterkt traumatiserte
I mangel av trygge fluktruter fra Libya velger titusenvis av flyktninger og migranter å ta den livsfarlige veien over Middelhavet. Per 6. oktober har 2.384 mennesker mistet livet eller forsvunnet i Middelhavet i 2023, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
Det sentrale Middelhavet fortsetter å være verdens en av verdens dødeligste migrasjonsruter. Siden 2014 har flere enn 28.000 mennesker mistet livet på Middelhavet.
Samtidig som mange drukner eller blir reddet, stanser den libyske kystvakten også mange titusener av mennesker som er på flukt. De tvinger dem deretter tilbake til Libya, landet de flyktet fra, og mange blir sendt til umenneskelige forhold i libyske interneringssentre. Leger Uten Grenser har i mange år kritisert EU og Norges støtte til den libyske kystvakten.
Det er i dag få søk- og redningsskip på Middelhavet. Europeiske myndigheter har lagt ned mesteparten av sitt søk- og redningsarbeid, og de har heller overlatt mye av ansvaret til den libyske kystvakten. Kommersielle skip, som også er pliktet til å hjelpe mennesker i havsnød, kan bli satt i en svært vanskelig situasjon dersom de redder mennesker i nød: De risikerer å bli værende på havet i ukevis dersom ingen koordinerende myndigheter vil gi dem en trygg havn.
Les mer: Middelhavet: 336 mennesker reddet på to dager– Geo Barents tildelt en havn 1200 kilometer unna
Ny beslutning fra Italia vil føre til flere dødsfall
Et nytt italiensk dekret, signert av den italienske presidenten 2. januar 2023, vil redusere kapasiteten til organisasjoner som redder liv på Middelhavet. Beslutningen vil gjøre det som allerede er en av verdens dødeligste migrasjonsruter enda farligere.
Den italienske regjeringen krever blant annet at sivile redningsskip umiddelbart skal dra til Italia etter å ha gjort én redning. Ettersom redningsskip vanligvis utfører flere redninger over flere dager før det går mot land, vil dette gjøre at flere redninger blir utsatt.
Beslutningen er rettet mot ikke-statlige organisasjoner som driver søk- og redningsarbeid, men det er menneskene som flykter over det sentrale Middelhavet som må betale prisen.
Leger Uten Grenser og flere andre organisasjoner er dypt bekymret over at italienske myndigheter nok en gang forsøker å hindre livreddende nødhjelp på Middelhavet.
Les mer: Ny beslutning i Italia vil føre til flere dødsfall i Middelhavet
Vi driver søk- og redningsaktivitet med den norskeide redningsbåten Geo Barents, noe vi begynte med i mai 2021. Skipet ble bygget i 2007 og har tidligere vært et seismisk fartøy. Geo Barents har gått gjennom de nødvendige modifikasjonene for å kunne drive søk- og redningsarbeid. Skipet er 76,95 meter langt og utrustet med to dekk: Et forbeholdt kvinner og barn, og et for menn. Det er også en klinikk om bord, et rom for jordmor og et observasjonsrom for all medisinsk aktivitet. Skipet er også utrustet med to hurtigbåter (RHIIBS) som utfører redningene. Geo Barents har utført en rekke redninger og har reddet flere enn 6300 mennesker siden mai 2021. I november 2021 ble teamet vårt vitne til en grusom tragedie under en redningsaksjon – hvor ti mennesker ble funnet døde i bunnen av en overfylt trebåt. Det antas at menneskene døde av kvelning.
Les våre siste nyheter fra Middelhavet
Så lenge mennesker drukner på havet og er fanget i Libya, er Leger Uten Grenser fast bestemt på å kunne gi medisinsk og humanitær hjelp på det som er en av verdens dødeligste migrasjonsruter.
Les mer: Havet eneste vei ut fra Libya
Redningsbåter holdt igjen i Italia
Det er dessverre ikke uvanlig at søk- og redningsbåter blir holdt igjen i Italia. Dette har også vært tilfelle for Leger Uten Grenser, senest i februar 2023 da Geo Barents ble bøtelagt og holdt igjen i 20 dager.
Geo Barents ble også holdt igjen 2. juli 2021 etter at båten gjennomgikk en 14-timers havnestatskontroll. Skipet gjorde deretter de nødvendige justeringene for å komme ut på Middelhavet igjen, og etter 24 dager ble båten frigitt. Likevel vet vi at slike inspeksjoner gir myndighetene en mulighet til å følge opp politiske målsetninger kamuflert som administrative prosedyrer.
Da Leger Uten Grenser og Sea Watch drev redningsbåten Sea Watch-4 ble også denne båten i september 2020 nektet å forlate Italia. Også da mistenkte Leger Uten Grenser at det lå politiske motiver bak.
Når europeiske land ikke er villige til å utføre søk- og redningsarbeid, er det minste de kan gjøre å la uavhengige redningsbåter utføre jobben.
Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet.
Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), EU-kommisjonen og Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) har definert dette som den nærmeste trygge havnen. Det viktigste for oss som en humanitær organisasjon er å ivareta helsen til menneskene om bord på båten og sørge for at de blir satt i land i nærmeste trygge havn så fort som mulig.
For redningsaksjoner som skjer i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta.
Vi blander oss ikke inn i hvem eller hvor mange som eventuelt skal få oppholdstillatelse eller hvor de skal få det.
Les mer: Vårt arbeid med flyktninger i Europa
Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya, noe FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har fastslått i sine retningslinjer for returer til Libya. FNs generalsekretær og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har konkludert med det samme.
De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte vilkårlig fengslet i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane.
Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp i flere interneringssentre i Libya de siste årene og vi ser hvordan forholdene forverrer helsen til de som er sperret inne der, både fysisk og psykisk.
Vi har derfor i årevis krevd at sårbare flyktninger og migranter må bli evakuert fra Libya.
Mennesker vi har reddet i det sentrale Middelhavet har fortalt om vold, tortur, seksualisert vold og grov utnyttelse. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for rettsprosess. De interneringssentrene Leger Uten Grenser har hatt tilgang til er ofte overfylte, og det er en kritisk mangel på mat og vann.
Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgang til toalett og dusj har vært begrenset, noe som kan resultere i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. Ikke under noen omstendigheter bør flyktninger og migranter returneres til Libya.
Fanget i Libya: Flyktninger og migranter i større fare enn noensinne
Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.
Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt eller krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt. Vi opprettholder samtidig vår nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet.
Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet. Dette på tross av at det er store umiddelbare behov for humanitær hjelp på Middelhavet.
Les mer: Våre grunnprinsipper
Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).
Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted, først da er redningsaksjonen helt avsluttet. Et trygt sted betyr at livene deres ikke lenger står i fare, at de får sine grunnleggende humanitære behov dekket og at det kan arrangeres transport til deres neste eller endelige destinasjon.
For å vurdere om et sted er et trygt sted å sette folk i land forholder Leger Uten Grenser seg til retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre FN-organer, og vurderer flere kriterier, inkludert:
- Om det finnes et fungerende asylsystem
- Risikoen for obligatorisk tvangsinternering av migranter, flyktninger og asylsøkere og risiko for internering på ubestemt tid
- Rettslige garantier, inkludert muligheten til å klage på avgjørelsen om internering
- Forholdene i internering
- Risikoen for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, samt risikoen for livet
- Risikoen for å bli videresendt til et land der de blir forfulgt eller til andre områder som ikke er trygge for dem
- Risikoen for andre alvorlige brudd på menneskerettighetene (som for eksempel vilkårlig internering eller vilkårlig deportasjon)
Basert på det vi vet kan verken Tunisia eller andre nord-afrikanske land tilby disse minimumsgarantiene.
Les mer: Vårt arbeid med flyktninger
Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov på det sentrale Middelhavet, og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner, vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å komme seg i sikkerhet.
Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede på Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge flyktningruter ut av Libya. Den eneste veien ut er den risikable ruten over Middelhavet.
Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet, som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer på plass for å redde liv på havet.
Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).
Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få asylsøknaden behandlet. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.
Les mer: Vårt arbeid med flyktninger
De aller fleste vi har reddet, har flyktet fra Libya. De forteller teamene våre at de har blitt utnyttet av menneskesmuglere, væpnede grupper eller enkeltpersoner. Mange har blitt utsatt for vold, seksualisert vold, tortur, slaverilignende forhold eller økonomisk utnyttelse.
I løpet av de siste årene vi har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet har vi reddet mennesker fra flere enn 35 land. Mange av disse har hatt beskyttelsesbehov og har vært ekstra sårbare. Det har blant andre vært mindreårige uten følge, gravide, torturofre, mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, mennesker som har blitt utsatt for menneskehandel og skipbrudne.
Les mer: – Jeg ville ikke engang bedt fienden min om å komme til Libya
Ja, vi har medinske team om bord på båten. De siste årene har vi for det meste behandlet pasienter med skader de hadde fått da de var på flukt, blant annet relatert til drukning, brannsår, hypotermi (alvorlig nedkjøling), eller beinbrudd. Vi gir også helsehjelp for skader eller sykdom som menneskene har fått på grunn av forholdene de levde under i Libya, enten det var uhygieniske og inhumane forhold i interneringssentre, eller dårlige og usikre forhold andre steder.
Vi har behandlet mennesker for voldsskader, kroniske lidelser, skuddskader, sår og infeksjoner som følge av tortur, underernæring og mistenkte tilfeller av tuberkulose. Det har også vært flere gravide kvinner og små barn blant de vi har reddet, og vi har derfor også en jordmor om bord.
EU/Tyrkia-avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.
Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.
Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten.
I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.
Avtalen kan sette presedens, og EU lager stadig lignende avtaler med en rekke andre land, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.
Les mer: Våre siste nyheter om flyktninger og internt fordrevne
Vi besluttet i juni 2016 å slutte å søke om statlige midler som kommer fra EU-land og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. At vi besluttet å ikke ta imot penger fra EU-land eller Norge har ikke hatt konsekvenser for prosjektene våre.
Leger Uten Grenser begynte med søk- og redningsarbeid på Middelhavet i 2015, hvor vi reddet 23.700 mennesker med båtene MY Phoenix, Bourbon Argos og Dignity.
I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Her reddet vi til sammen 21.603 mennesker.
I deler av 2017 hadde vi to redningsbåter på Middelhavet: Prudence og Aquarius, hvor til sammen 23.900 mennesker ble reddet.
Frem til desember 2018 hadde vi én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS Mediterranee.
Fra august 2019 til februar 2020 samarbeidet vi igjen med SOS Mediterranee, da på det norskregistrerte redningsskipet Ocean Viking. Til sammen reddet vi 2095 mennesker.
I august 2020 samarbeidet Leger Uten Grenser med Sea-Watch om å redde liv på havet med redningsskipet Sea-Watch 4.
Siden mai 2021 har vi drevet den norskeide søk-og redningsbåten Geo Barents, som har reddet tusenvis av mennesker på en av verdens dødeligste migrasjonsruter.
