Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE
Hjem > Nyheter > Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Nyheter

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

31.05.2017 | Oppdatert 01.09.2021
        

Hvorfor driver dere redningsarbeid i Middelhavet?

Vi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt. Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig- og konfliktområder og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. 

Leger Uten Grenser startet å jobbe med søk- og redningsarbeid i 2015, og har drevet egne redningsbåter og samarbeidet med andre organiasjoner opp gjennom årene. 

Les mer: Hva har dere gjort på Middelhavet tidligere?

Hva slags aktiviteter har Leger Uten Grenser på det sentrale Middelhavet?

Nå i 2021 har vi chartret båten Geo Barents, som var på plass på Det sentrale Middelhavet i mai, men har siden 2. juli blitt holdt igjen i Italia. Skipet ble bygget i 2007 og har tidligere vært et seismisk fartøy. Geo Barents har gått gjennom de nødvendige modifikasjonene for å kunne drive søk- og redningsarbeid. Skipets lengde er 76,95 meter og utrustet med to dekk: Et forbeholdt kvinner og barn, og et for menn. Det er også en klinikk om bord, et rom for jordmor og et observasjonsrom for all medisinsk aktivitet. Skipet er også utrustet med to hurtigbåter (RHIIBS).

Redningsbåter holdes igjen i Italia

Geo Barents ble anholdt etter at skipet den 2. juli 2021 gjennomgikk en 14-timers havnestatskontroll hvor 22 mangler ble identifisert, ti av disse blir brukt som grunnlag for å nekte båten å reise ut igjen på havet. Vi ber om at myndighetene legger til rette for at skipet kan bli frigitt så fort som mulig.

Leger Uten Grenser vil gjøre de nødvendige justeringene som kreves for å komme ut på Middelhavet igjen. Likevel vet vi at slike inspeksjoner gir myndighetene en mulighet til å følge opp politiske målsetninger kamuflert som administrative prosedyrer. Når europeiske land ikke er villige til å utføre søk- og redningsarbeid, er det minste de kan gjøre å la uavhengige redningsbåter utføre jobben.

I 2020 samarbeidet Leger Uten Grenser med Sea-Watch om å drive livreddende søk- og redningsoperasjoner på Middelhavet med skipet Sea-Watch 4. Dessverre ble også denne redningsbåten nektet å forlate Italia den 9.september 2020. Leger Uten Grenser fryktet også da lå politiske motiver bak. 

Så lenge mennesker drukner på havet og er fanget i Libya, er Leger Uten Grenser fast bestemt på å kunne tilby medisinsk og humanitær hjelp på det som er verdens dødeligste sjørute. 

Les mer: Redningsbåten Sea Watch 4 nektes tilgang til verdens dødeligste migrasjonsrute

Hva er situasjonen på det sentrale Middelhavet i dag?

I mangel på trygge fluktruter fra Libya velger mange flyktninger og migranter å ta den livsfarlige veien over havet. I løpet av året har tusenvis av mennesker forsøkt å krysse Det sentrale Middelhavet, og minst 1095  har mistet livet eller er meldt savnet i følge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). (oppdatert 01.09.2021) I samme tidsrom har 14.751 flyktninger og migranter blitt plukket opp av den EU støttede libyske kystvakten og tvunget tilbake til Libya. Leger Uten Grenser har i mange år advart om situasjonen på Middelhavet og det som skjer i Libya.

Det sentrale Middelhavet fortsetter å være verdens dødeligste sjørute. Samtidig er det per i dag få uavhengige søk- og redningsskip på det sentrale Middelhavet. Flere skip har blitt holdt i havn av italienske myndigheter

Europeiske stater bruker samtidig covid-19 som en unnskyldning for å begrense søk- og redningsarbeid enda mer enn før. Nok en gang er det opp til frivillige organisasjoner å redde liv til havs. Europeiske myndigheter har også lagt ned mesteparten av sitt søk- og redningsarbeid og overlatt mye ansvar til den libyske kystvakten. Båtene som stoppes av kystvakten blir tvunget tilbake til Libya, og de om bord blir ofte sendt til umenneskelige forhold i libyske interneringssentre. I tillegg kan kommersielle skip, som er pliktet til å hjelpe mennesker i havsnød, bli satt i en svært vanskelig situasjon – de risikerer å bli på havet i ukevis hvis ingen vil gi dem en trygg havn når de har reddet mennesker. 

Les mer: Havet eneste vei ut fra Libya

Det sentrale Middelhavet er i dag verdens dødeligste migrasjonsrute, hvor det så langt i år har druknet minst 500 mennesker. MSF/Hannah Wallace Bowman

 

Hvor vil dere sette flyktningene og migrantene dere redder i land?

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), EU-kommisjonen og Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) har definert dette som den nærmeste trygge havnen. Det viktigste for oss som en humanitær organisasjon er å ivareta helsen til menneskene om bord på båten og sørge for at de blir satt i land i nærmeste trygge havn så fort som mulig. 

For redningsaksjoner som skjer i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger i Europa

Artikkelen fortsetter under bildet

Leger Uten Grenser jobber i interneringsentre i Tripoli, Misrata, Khoms og Zliten i Libya. Likevel er tilgangen begrenset, både for Leger Uten Grenser og for de få andre humanitære aktørene som finnes i Libya.
Foto: Sara Creta/Leger Uten Grenser

 

Hvorfor kan man ikke sende flyktningene tilbake til Libya?

Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya, noe som også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har fastslått i sine retningslinjer for returer til Libya.

FNs generalsekretær sa det samme etter sitt besøk i Libya i april 2019, og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) slo det fast i mai 2019.

De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte vilkårlig fengslet i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane.

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp i flere interneringssentre i Libya de siste årene og ser hvordan forholdene forverrer helsen til de som er sperret inne der, både fysisk og psykisk.

Leger Uten Grenser har derfor i årevis krevd at sårbare flyktninger og migranter blir evakuert fra Libya.

Flere interneringssentre ligger også så nær frontlinjene i den pågående konflikten i Libya at de risikerer å bli rammet av kamphandlingene.

I 2019 ble innsatte i et interneringssenter beskutt, og minst 44 mennesker ble drept da et annet senere ble bombet.

Mennesker vi har reddet tidligere i det sentrale Middelhavet har fortalt om vold, tortur, seksualisert vold og grov utnyttelse. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for rettsprosess. De interneringssentrene Leger Uten Grenser har hatt tilgang til er ofte overfylte, og det er kritisk mangel på mat og vann.

Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgang til toalett og dusj har vært begrenset, noe som kan resultere i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. Ikke under noen omstendigheter bør flyktninger og migranter returneres til Libya.

Fanget i Libya: Flyktninger og migranter i større fare enn noensinne

Artikkelen fortsetter under denne vídeoen

Hva gjør dere om noen dere redder er smittet av covid-19?

Våre medisinske team vil umiddelbart sjekke helsen til de om bord på Geo Barents etter enhver redning, og alle med temperatur over 37,5 grader vil bli isolert og gå gjennom en ekstra medisinsk undersøkelse. 
Hvis personer om bord viser symptomer vil vi følge etablerte protokoller som også innebærer isolasjon. Alle om bord vil bli fulgt opp av det medisinske teamet, og før menneskene blir satt i land vil vi informere og samarbeide med relevante helseaktører for å minimere smitte og ivareta pasientens behov. 
Vi har gode rutiner for forebygging og infeksjonskontroll på båten, som også inkluderer et eget isolasjonsområde.

I tillegg til at teamene våre vil følge opp helsen til alle om bord, har vi også hurtigtester for de pasientene som viser symptomer. 

Som en medisinsk nødhjelpsorganisasjon er Leger Uten Grenser innforstått med utfordringene denne pandemien fører med seg. Vi tar alle forholdsregler når det kommer til smittevern.

Les mer: Slik jobber vi med korona verden over

Artikkelen fortsetter under bildet

Sea Watch 4 har vært nødt til å ligge i en havn i over en måned, noe som hindrer å drive livreddende arbeid det desperat er behov for. Her fra en tidligere redningsaksjon på Sea Watch 4 hvor redningsbåten
hadde 200 mennesker om bord. Foto: MSF/Hannah Wallace Bowman

 

Dere sier at Leger Uten Grenser er en uavhengig og nøytral organisasjon. Hvordan kan dere si det og fortsatt kritisere europeisk og norsk politikk så krast?

Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.

Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt/krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt.

Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet. Dette på tross av at det er umiddelbart behov for humanitærhjelp på Middelhavet, noe FNs høykommissær for flyktninger også bekrefter.

Les mer: Våre grunnprinsipper

Hvordan foregår redningsaksjonene deres i Middelhavet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs). 

Tidligere var redningsaksjonene koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, som henviste båtene våre til Italia hvor flyktningen ble tatt imot i en trygg havn og hvor de fikk anledning til å søke asyl.

Siden juni 2018 ble redningsaksjonene i stadig større grad koordinert av den nyopprettede libyske hovedredningssentralen - Libyan Joint Rescue Coordination Centre (LJRCC.)

Artikkelen fortsetter under bildet

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen. Her fra en redningsaksjon på Ocean Viking i 2019 hvor 92 mennesker
ble reddet om bord, mange var i dårlig helse. Foto: Anthony Jean/SOS MEDITERRANEE

 

Hvorfor tar dere ikke med menneskene dere redder til Tunisia eller andre nord-afrikanske land?

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted, først da er redningsaksjonen helt avsluttet. Et trygt sted betyr at livene deres ikke lenger står i fare, at de får sine grunnleggende humanitære behov dekket og at det kan arrangeres transport til deres neste eller endelige destinasjon.

For å vurdere om et sted er et trygt sted å sette folk i land forholder Leger Uten Grenser seg til retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre FN-organer, og vurderer flere kriterier, inkludert:

  • Om det finnes et fungerende asylsystem
  • Risikoen for obligatorisk tvangsinternering av migranter, flyktninger og asylsøkere og risiko for internering på ubestemt tid
  • Rettslige garantier, inkludert muligheten til å klage på avgjørelsen om internering
  • Forholdene i internering
  • Risikoen for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, samt risikoen for livet
  • Risikoen for å bli videresendt til et land der de blir forfulgt eller til andre områder som ikke er trygge for dem
  • Risikoen for andre alvorlige brudd på menneskerettighetene (som for eksempel vilkårlig internering eller vilkårlig deportasjon)

Basert på det vi vet kan verken Tunisia eller andre nord-afrikanske land tilby disse minimumsgarantiene.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger

Dere er jo en medisinsk organisasjon med leger og sykepleiere, er det å drive redningsaksjoner deres jobb?

Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov i det sentrale Middelhavet og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner på havet vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å nå sikkerhet i Europa.

Artikkelen fortsetter under bildet

Den 27. januar 2018 ble 99 mennesker reddet fra en synkende gummibåt av redningsbåten Aquarius.
To mennesker ble funnet livløse i vannet, mens et ukjent antall kvinner, menn og barn ble aldri funnet. Foto Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE

 

Samarbeider Leger Uten Grenser med menneskesmuglere?

Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede i Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge veier for flyktninger å ta annet enn den risikable veien over Middelhavet.  

Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer til grunn for å redde liv på havet.  

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).

Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre) eller LJRCC.

Mener dere at alle som kommer over Middelhavet skal få asyl i Europa?

Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få behandlet asylsøknaden sin. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvorfor kommer flyktningene over Middelhavet?

Nesten alle vi har reddet har flyktet fra Libya. De forteller teamene våre at de har blitt utnyttet av menneskesmuglere, væpnede grupper eller enkeltpersoner. Det betyr blant annet at de har blitt utsatt for vold, seksualisert vold, tortur eller andre lidelser eller blitt utnyttet økonomisk.

I løpet av de siste årene vi har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet har vi reddet mennesker fra flere enn 35 land. Mange av disse har hatt beskyttelsesbehov og har vært ekstra sårbare. Det har blant andre vært mindreårige uten følge, gravide, torturofre, mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, mennesker som har blitt utsatt for menneskehandel og skipbrudne. 

Les mer: – Jeg ville ikke engang bedt fienden min om å komme til Libya

Har dere leger om bord? Hvordan er helsen til de dere redder?

Ja, vi har hatt medinske team om bord på båtene. De siste årene har vi for det meste behandlet pasienter med skader de hadde fått da de var på flukt, blant annet relatert til drukning, brannsår, hypotermi (alvorlig nedkjøling), eller beinbrudd. Vi ga også helsehjelp for skader eller sykdom mange hadde fått på grunn av forholdene de hadde levd under i Libya - uhygieniske og inhumane forhold i interneringssentrene eller dårlige og usikre forhold andre steder.

Vi har behandlet mennesker for voldsskader, forverrede kroniske lidelser, skuddskader, sår og infeksjoner som følge av tortur, underernæring og mistenkte tilfeller av tuberkulose. Det var også flere gravide kvinner og små barn blant de reddede, og vi har derfor også en jordmor om bord.

Interessert i å jobbe i felt? Les mer om hva vi trenger og hva som kreves her

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvorfor er dere imot EU/Tyrkia-avtalen?

EU/Tyrkia-avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.  

Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.  

Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten. 

I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.

Avtalen kan sette presedens: EU lager nå lignende avtaler med 16 andre land, inkludert Eritrea, Somalia, Sudan and Afghanistan, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.

Les mer: Våre siste nyheter om flyktninger og internt fordrevne

Vi har lenge krevd umiddelbar evakuering av sårbare flyktninger på den greske øya Lesvos.

Hvorfor vil dere ikke ta imot penger fra EU-land og den norske stat?

Vi besluttet i juni 2016 å si nei til alle statlige midler som kommer fra EU og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. Dette vil ikke få noen konsekvenser for våre prosjekter eller pasienter verden over.

Les mer:  Dette har skjedd etter EU-Tyrkia-avtalen

Hva har dere gjort på Middelhavet tidligere?

Leger Uten Grenser startet for første gang søk- og redningsarbeid på Middelhavet i 2015 hvor vi reddet 23.700 mennesker med båtene MY Phoenix, Bourbon Argos og Dignity. 

I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Her reddet vi til sammen 21.603 mennesker på Middelhavet. 

Leger Uten Grenser hadde i deler av 2017 to redningsbåter i Middelhavet: Prudence og Aquarius hvor til sammen 23.900 mennesker ble reddet. 

Leger Uten Grenser hadde frem til desember 2018 én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS Mediterranee.

Fra august 2019 til februar 2020 samarbeidet vi igjen med SOS Mediterranee, da på det norskregistrerte redningsskipet Ocean Viking. Til sammen reddet vi 2095 mennesker.

Fra august 2020 samarbeider Leger Uten Grenser med Sea-Watch om å redde liv på havet med redningsskipet Sea-Watch 4. Siden 19.september 2020 har båten blitt nektet å dra fra kai i Italia. Grunnlaget for dette har eierne av Sea Watch utfordret og Leger Uten Grenser frykter det ligger politiske motiver bak. 

 

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Sykdommer
Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE
Hjem > Nyheter > Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Nyheter

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

31.05.2017 | Oppdatert 01.09.2021
        

Hvorfor driver dere redningsarbeid i Middelhavet?

Vi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt. Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig- og konfliktområder og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. 

Leger Uten Grenser startet å jobbe med søk- og redningsarbeid i 2015, og har drevet egne redningsbåter og samarbeidet med andre organiasjoner opp gjennom årene. 

Les mer: Hva har dere gjort på Middelhavet tidligere?

Hva slags aktiviteter har Leger Uten Grenser på det sentrale Middelhavet?

Nå i 2021 har vi chartret båten Geo Barents, som var på plass på Det sentrale Middelhavet i mai, men har siden 2. juli blitt holdt igjen i Italia. Skipet ble bygget i 2007 og har tidligere vært et seismisk fartøy. Geo Barents har gått gjennom de nødvendige modifikasjonene for å kunne drive søk- og redningsarbeid. Skipets lengde er 76,95 meter og utrustet med to dekk: Et forbeholdt kvinner og barn, og et for menn. Det er også en klinikk om bord, et rom for jordmor og et observasjonsrom for all medisinsk aktivitet. Skipet er også utrustet med to hurtigbåter (RHIIBS).

Redningsbåter holdes igjen i Italia

Geo Barents ble anholdt etter at skipet den 2. juli 2021 gjennomgikk en 14-timers havnestatskontroll hvor 22 mangler ble identifisert, ti av disse blir brukt som grunnlag for å nekte båten å reise ut igjen på havet. Vi ber om at myndighetene legger til rette for at skipet kan bli frigitt så fort som mulig.

Leger Uten Grenser vil gjøre de nødvendige justeringene som kreves for å komme ut på Middelhavet igjen. Likevel vet vi at slike inspeksjoner gir myndighetene en mulighet til å følge opp politiske målsetninger kamuflert som administrative prosedyrer. Når europeiske land ikke er villige til å utføre søk- og redningsarbeid, er det minste de kan gjøre å la uavhengige redningsbåter utføre jobben.

I 2020 samarbeidet Leger Uten Grenser med Sea-Watch om å drive livreddende søk- og redningsoperasjoner på Middelhavet med skipet Sea-Watch 4. Dessverre ble også denne redningsbåten nektet å forlate Italia den 9.september 2020. Leger Uten Grenser fryktet også da lå politiske motiver bak. 

Så lenge mennesker drukner på havet og er fanget i Libya, er Leger Uten Grenser fast bestemt på å kunne tilby medisinsk og humanitær hjelp på det som er verdens dødeligste sjørute. 

Les mer: Redningsbåten Sea Watch 4 nektes tilgang til verdens dødeligste migrasjonsrute

Hva er situasjonen på det sentrale Middelhavet i dag?

I mangel på trygge fluktruter fra Libya velger mange flyktninger og migranter å ta den livsfarlige veien over havet. I løpet av året har tusenvis av mennesker forsøkt å krysse Det sentrale Middelhavet, og minst 1095  har mistet livet eller er meldt savnet i følge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). (oppdatert 01.09.2021) I samme tidsrom har 14.751 flyktninger og migranter blitt plukket opp av den EU støttede libyske kystvakten og tvunget tilbake til Libya. Leger Uten Grenser har i mange år advart om situasjonen på Middelhavet og det som skjer i Libya.

Det sentrale Middelhavet fortsetter å være verdens dødeligste sjørute. Samtidig er det per i dag få uavhengige søk- og redningsskip på det sentrale Middelhavet. Flere skip har blitt holdt i havn av italienske myndigheter

Europeiske stater bruker samtidig covid-19 som en unnskyldning for å begrense søk- og redningsarbeid enda mer enn før. Nok en gang er det opp til frivillige organisasjoner å redde liv til havs. Europeiske myndigheter har også lagt ned mesteparten av sitt søk- og redningsarbeid og overlatt mye ansvar til den libyske kystvakten. Båtene som stoppes av kystvakten blir tvunget tilbake til Libya, og de om bord blir ofte sendt til umenneskelige forhold i libyske interneringssentre. I tillegg kan kommersielle skip, som er pliktet til å hjelpe mennesker i havsnød, bli satt i en svært vanskelig situasjon – de risikerer å bli på havet i ukevis hvis ingen vil gi dem en trygg havn når de har reddet mennesker. 

Les mer: Havet eneste vei ut fra Libya

Det sentrale Middelhavet er i dag verdens dødeligste migrasjonsrute, hvor det så langt i år har druknet minst 500 mennesker. MSF/Hannah Wallace Bowman

 

Hvor vil dere sette flyktningene og migrantene dere redder i land?

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), EU-kommisjonen og Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) har definert dette som den nærmeste trygge havnen. Det viktigste for oss som en humanitær organisasjon er å ivareta helsen til menneskene om bord på båten og sørge for at de blir satt i land i nærmeste trygge havn så fort som mulig. 

For redningsaksjoner som skjer i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger i Europa

Artikkelen fortsetter under bildet

Leger Uten Grenser jobber i interneringsentre i Tripoli, Misrata, Khoms og Zliten i Libya. Likevel er tilgangen begrenset, både for Leger Uten Grenser og for de få andre humanitære aktørene som finnes i Libya.
Foto: Sara Creta/Leger Uten Grenser

 

Hvorfor kan man ikke sende flyktningene tilbake til Libya?

Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya, noe som også FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har fastslått i sine retningslinjer for returer til Libya.

FNs generalsekretær sa det samme etter sitt besøk i Libya i april 2019, og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) slo det fast i mai 2019.

De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte vilkårlig fengslet i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane.

Leger Uten Grenser har gitt helsehjelp i flere interneringssentre i Libya de siste årene og ser hvordan forholdene forverrer helsen til de som er sperret inne der, både fysisk og psykisk.

Leger Uten Grenser har derfor i årevis krevd at sårbare flyktninger og migranter blir evakuert fra Libya.

Flere interneringssentre ligger også så nær frontlinjene i den pågående konflikten i Libya at de risikerer å bli rammet av kamphandlingene.

I 2019 ble innsatte i et interneringssenter beskutt, og minst 44 mennesker ble drept da et annet senere ble bombet.

Mennesker vi har reddet tidligere i det sentrale Middelhavet har fortalt om vold, tortur, seksualisert vold og grov utnyttelse. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for rettsprosess. De interneringssentrene Leger Uten Grenser har hatt tilgang til er ofte overfylte, og det er kritisk mangel på mat og vann.

Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgang til toalett og dusj har vært begrenset, noe som kan resultere i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. Ikke under noen omstendigheter bør flyktninger og migranter returneres til Libya.

Fanget i Libya: Flyktninger og migranter i større fare enn noensinne

Artikkelen fortsetter under denne vídeoen

Hva gjør dere om noen dere redder er smittet av covid-19?

Våre medisinske team vil umiddelbart sjekke helsen til de om bord på Geo Barents etter enhver redning, og alle med temperatur over 37,5 grader vil bli isolert og gå gjennom en ekstra medisinsk undersøkelse. 
Hvis personer om bord viser symptomer vil vi følge etablerte protokoller som også innebærer isolasjon. Alle om bord vil bli fulgt opp av det medisinske teamet, og før menneskene blir satt i land vil vi informere og samarbeide med relevante helseaktører for å minimere smitte og ivareta pasientens behov. 
Vi har gode rutiner for forebygging og infeksjonskontroll på båten, som også inkluderer et eget isolasjonsområde.

I tillegg til at teamene våre vil følge opp helsen til alle om bord, har vi også hurtigtester for de pasientene som viser symptomer. 

Som en medisinsk nødhjelpsorganisasjon er Leger Uten Grenser innforstått med utfordringene denne pandemien fører med seg. Vi tar alle forholdsregler når det kommer til smittevern.

Les mer: Slik jobber vi med korona verden over

Artikkelen fortsetter under bildet

Sea Watch 4 har vært nødt til å ligge i en havn i over en måned, noe som hindrer å drive livreddende arbeid det desperat er behov for. Her fra en tidligere redningsaksjon på Sea Watch 4 hvor redningsbåten
hadde 200 mennesker om bord. Foto: MSF/Hannah Wallace Bowman

 

Dere sier at Leger Uten Grenser er en uavhengig og nøytral organisasjon. Hvordan kan dere si det og fortsatt kritisere europeisk og norsk politikk så krast?

Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.

Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt/krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt.

Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet. Dette på tross av at det er umiddelbart behov for humanitærhjelp på Middelhavet, noe FNs høykommissær for flyktninger også bekrefter.

Les mer: Våre grunnprinsipper

Hvordan foregår redningsaksjonene deres i Middelhavet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs). 

Tidligere var redningsaksjonene koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, som henviste båtene våre til Italia hvor flyktningen ble tatt imot i en trygg havn og hvor de fikk anledning til å søke asyl.

Siden juni 2018 ble redningsaksjonene i stadig større grad koordinert av den nyopprettede libyske hovedredningssentralen - Libyan Joint Rescue Coordination Centre (LJRCC.)

Artikkelen fortsetter under bildet

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen. Her fra en redningsaksjon på Ocean Viking i 2019 hvor 92 mennesker
ble reddet om bord, mange var i dårlig helse. Foto: Anthony Jean/SOS MEDITERRANEE

 

Hvorfor tar dere ikke med menneskene dere redder til Tunisia eller andre nord-afrikanske land?

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted, først da er redningsaksjonen helt avsluttet. Et trygt sted betyr at livene deres ikke lenger står i fare, at de får sine grunnleggende humanitære behov dekket og at det kan arrangeres transport til deres neste eller endelige destinasjon.

For å vurdere om et sted er et trygt sted å sette folk i land forholder Leger Uten Grenser seg til retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre FN-organer, og vurderer flere kriterier, inkludert:

  • Om det finnes et fungerende asylsystem
  • Risikoen for obligatorisk tvangsinternering av migranter, flyktninger og asylsøkere og risiko for internering på ubestemt tid
  • Rettslige garantier, inkludert muligheten til å klage på avgjørelsen om internering
  • Forholdene i internering
  • Risikoen for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, samt risikoen for livet
  • Risikoen for å bli videresendt til et land der de blir forfulgt eller til andre områder som ikke er trygge for dem
  • Risikoen for andre alvorlige brudd på menneskerettighetene (som for eksempel vilkårlig internering eller vilkårlig deportasjon)

Basert på det vi vet kan verken Tunisia eller andre nord-afrikanske land tilby disse minimumsgarantiene.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger

Dere er jo en medisinsk organisasjon med leger og sykepleiere, er det å drive redningsaksjoner deres jobb?

Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov i det sentrale Middelhavet og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner på havet vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å nå sikkerhet i Europa.

Artikkelen fortsetter under bildet

Den 27. januar 2018 ble 99 mennesker reddet fra en synkende gummibåt av redningsbåten Aquarius.
To mennesker ble funnet livløse i vannet, mens et ukjent antall kvinner, menn og barn ble aldri funnet. Foto Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE

 

Samarbeider Leger Uten Grenser med menneskesmuglere?

Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede i Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge veier for flyktninger å ta annet enn den risikable veien over Middelhavet.  

Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer til grunn for å redde liv på havet.  

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).

Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre) eller LJRCC.

Mener dere at alle som kommer over Middelhavet skal få asyl i Europa?

Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få behandlet asylsøknaden sin. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.

Les mer: Vårt arbeid med flyktninger

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvorfor kommer flyktningene over Middelhavet?

Nesten alle vi har reddet har flyktet fra Libya. De forteller teamene våre at de har blitt utnyttet av menneskesmuglere, væpnede grupper eller enkeltpersoner. Det betyr blant annet at de har blitt utsatt for vold, seksualisert vold, tortur eller andre lidelser eller blitt utnyttet økonomisk.

I løpet av de siste årene vi har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet har vi reddet mennesker fra flere enn 35 land. Mange av disse har hatt beskyttelsesbehov og har vært ekstra sårbare. Det har blant andre vært mindreårige uten følge, gravide, torturofre, mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, mennesker som har blitt utsatt for menneskehandel og skipbrudne. 

Les mer: – Jeg ville ikke engang bedt fienden min om å komme til Libya

Har dere leger om bord? Hvordan er helsen til de dere redder?

Ja, vi har hatt medinske team om bord på båtene. De siste årene har vi for det meste behandlet pasienter med skader de hadde fått da de var på flukt, blant annet relatert til drukning, brannsår, hypotermi (alvorlig nedkjøling), eller beinbrudd. Vi ga også helsehjelp for skader eller sykdom mange hadde fått på grunn av forholdene de hadde levd under i Libya - uhygieniske og inhumane forhold i interneringssentrene eller dårlige og usikre forhold andre steder.

Vi har behandlet mennesker for voldsskader, forverrede kroniske lidelser, skuddskader, sår og infeksjoner som følge av tortur, underernæring og mistenkte tilfeller av tuberkulose. Det var også flere gravide kvinner og små barn blant de reddede, og vi har derfor også en jordmor om bord.

Interessert i å jobbe i felt? Les mer om hva vi trenger og hva som kreves her

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvorfor er dere imot EU/Tyrkia-avtalen?

EU/Tyrkia-avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.  

Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.  

Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten. 

I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.

Avtalen kan sette presedens: EU lager nå lignende avtaler med 16 andre land, inkludert Eritrea, Somalia, Sudan and Afghanistan, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.

Les mer: Våre siste nyheter om flyktninger og internt fordrevne

Vi har lenge krevd umiddelbar evakuering av sårbare flyktninger på den greske øya Lesvos.

Hvorfor vil dere ikke ta imot penger fra EU-land og den norske stat?

Vi besluttet i juni 2016 å si nei til alle statlige midler som kommer fra EU og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. Dette vil ikke få noen konsekvenser for våre prosjekter eller pasienter verden over.

Les mer:  Dette har skjedd etter EU-Tyrkia-avtalen

Hva har dere gjort på Middelhavet tidligere?

Leger Uten Grenser startet for første gang søk- og redningsarbeid på Middelhavet i 2015 hvor vi reddet 23.700 mennesker med båtene MY Phoenix, Bourbon Argos og Dignity. 

I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Her reddet vi til sammen 21.603 mennesker på Middelhavet. 

Leger Uten Grenser hadde i deler av 2017 to redningsbåter i Middelhavet: Prudence og Aquarius hvor til sammen 23.900 mennesker ble reddet. 

Leger Uten Grenser hadde frem til desember 2018 én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS Mediterranee.

Fra august 2019 til februar 2020 samarbeidet vi igjen med SOS Mediterranee, da på det norskregistrerte redningsskipet Ocean Viking. Til sammen reddet vi 2095 mennesker.

Fra august 2020 samarbeider Leger Uten Grenser med Sea-Watch om å redde liv på havet med redningsskipet Sea-Watch 4. Siden 19.september 2020 har båten blitt nektet å dra fra kai i Italia. Grunnlaget for dette har eierne av Sea Watch utfordret og Leger Uten Grenser frykter det ligger politiske motiver bak. 

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen