Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE
Hjem > Nyheter > Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Nyheter

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

31.05.2017 | Oppdatert 14.08.2019
        

Hvorfor driver dere redningsarbeid i Middelhavet?

Vi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt. Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig- og konfliktområder og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. 

Hva er situasjonen på det sentrale Middelhavet i dag?

Det er nesten ikke uavhengig søk- og redningsarbeid på på det sentrale Middelhavet i dag, men i mangel på trygge veier mot Europa velger fremdeles flyktninger og migranter å ta den livsfarlige veien over havet. Så langt i år har minst 576 mennesker mistet livet i det sentrale Middelhavet, ifølge International Organization for Migration (IOM). Det gjør det til verdens dødeligste migrantrute.

Leger Uten Grenser har reddet 356 mennesker i havsnød på fire dager i august 2019.

SOS Mediterranee og Leger Uten Grenser ber om at overlevende får et trygt sted å bli satt i land.

Europeiske myndigheter har i dag lagt ned mesteparten av sitt søk- og redningsarbeid og overlatt dette ansvaret til den libyske kystvakten. Båtene som stoppes av kystvakten blir tvunget tilbake til Libya, og de om bord blir ofte sendt til umenneskelige forhold i libyske interneringssentre. I tillegg kan kommersielle skip, som er pliktet til å hjelpe mennesker i havsnød, bli satt i en svært vanskelig situasjon – de risikerer å bli på havet i ukevis hvis ingen vil gi dem en trygg havn når de har mennesker de har reddet om bord. 

629 mennesker om bord på Aquarius ble nektet en trygg havn i juni 2018

Gjennom de første seks månedene av 2019 fortsatte europeiske myndigheter å forsøke å kriminalisere og blokkere uavhengige ikke-statlige søk- og redningsbåter, i tillegg til at de støtter den libyske kystvakten som så langt har tvangsreturnert 3685 flyktninger, migranter og asylsøkere tilbake til Libya. Bare i juni i år ble 1.300 mennesker tvangsreturnert tilbake til landet de flyktet fra. 

Leger Uten Grenser gjenopptar livreddende arbeid på Middelhavet i 2019

Hvor vil dere sette flyktningene og migrantene dere redder i land?

Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), EU-kommisjonen og Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) har definert dette som den nærmeste trygge havnen. Det viktigste for oss som en humanitær organisasjon er å ivareta helsen til menneskene om bord på båten og sørge for at de blir satt i land i nærmeste trygge havn så fort som mulig. 

I 2018 satt redningsbåten Aquarius menneskene som ble reddet i land i Italia, på Malta og i Spania, koordinert av de relevante søk- og redningskoordineringssentralene. For redningsaksjoner som skjer i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta.

Hvorfor kan man ikke sende flyktningene tilbake til Libya?

Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya. Det har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) fastslått i sine retningslinjer for returer til Libya. FNs generalsekretær sa det samme etter sitt besøk i Libya i april 2019, og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) slo det fast senest i mai i år. De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte vilkårlig fengslet i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane. Leger Uten Grenser gir helsehjelp i flere interneringssentre i Libya og ser hvordan forholdene forverrer helsen til de som er sperret inne der, både fysisk og psykisk. Flere interneringssentre ligger nå også så nær frontlinjene i den pågående konflikten i Libya at de risikerer å bli rammet av kamphandlingene. Tidligere i år har innsatte i ett interneringssenter blitt beskutt, og minst 44 mennesker ble drept da et annet senere ble bombet. 

Mennesker vi har reddet tidligere i det sentrale Middelhavet har fortalt om vold, tortur, seksualisert vold og grov utnyttelse. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for rettsprosess. De interneringssentrene Leger Uten Grenser har hatt tilgang til er ofte overfylte, og det er kritisk mangel på mat og vann. Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgang til toalett og dusj har vært begrenset, noen resulterer i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. Ikke under noen omstendigheter bør flyktninger og migranter returneres til Libya.

Leger Uten Grenser krever igjen umiddelbar evakuering av flyktninger og migranter i Libya

Hva slags aktiviteter har Leger Uten Grenser på det sentrale Middelhavet?

Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE har nylig gjenopptatt livreddende søk- og redningsoperasjoner på Middelhavet. Så lenge mennesker drukner på havet og er fanget i Libya, er Leger Uten Grenser fast bestemt på å kunne tilby medisinsk og humanitær hjelp. Søk- og redningsbåten Ocean Viking, som Leger Uten Grenser driver sammen med SOS MEDITERRANEE, har fra 9. til 12. august gjennomført fire redninger på fire dager. Til sammen har vi reddet 356 mennesker, som alle er trygt om bord på Ocean Viking.

Aquarius nektes registrering for å redde liv på Middelhavet

Dere sier at Leger Uten Grenser er en uavhengig og nøytral organisasjon. Hvordan kan dere si det og fortsatt kritisere europeisk og norsk politikk så krast?

Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.

Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt/krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt.

Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet. Dette på tross av at det er umiddelbart behov for humanitærhjelp på Middelhavet, noe FNs høykommissær for flyktninger også bekrefter.

Hvordan foregår redningsaksjonene deres i Middelhavet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs). 

Tidligere var redningsaksjonene koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, som henviste båtene våre til Italia hvor flyktningen ble tatt imot i en trygg havn og hvor de fikk anledning til å søke asyl. Siden juni 2018 ble redningsaksjonene i stadig større grad koordinert av den nyopprettede libyske hovedredningssentralen - Libyan Joint Rescue Coordination Centre (LJRCC.)

Hvorfor tar dere ikke med menneskene dere redder til Tunisia eller andre nord-afrikanske land?

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted, først da er redningsaksjonen helt avsluttet. Et trygt sted betyr at livene deres ikke lenger står i fare, at de får sine grunnleggende humanitære behov dekket og at det kan arrangeres transport til deres neste eller endelige destinasjon.

For å vurdere om et sted er et trygt sted å sette folk i land forholder Leger Uten Grenser seg til retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre FN-organer, og vurderer flere kriterier, inkludert:

-          Om det finnes et fungerende asylsystem
-          Risikoen for obligatorisk tvangsinternering av migranter, flyktninger og asylsøkere og risiko for internering på ubestemt tid
-          Rettslige garantier, inkludert muligheten til å klage på avgjørelsen om internering
-          Forholdene i internering
-          Risikoen for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, samt risikoen for livet
-          Risikoen for å bli videresendt til et land der de blir forfulgt eller til andre områder som ikke er trygge for dem
-          Risikoen for andre alvorlige brudd på menneskerettighetene (som for eksempel vilkårlig internering eller vilkårlig deportasjon)

Basert på det vi vet kan verken Tunisia eller andre nord-afrikanske land tilby disse minimumsgarantiene.

Les mer om vårt arbeid i Middelhavet

 

Dere er jo en medisinsk organisasjon med leger og sykepleiere, er det å drive redningsaksjoner deres jobb?

Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov i det sentrale Middelhavet og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner på havet vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å nå sikkerhet i Europa.

Hva betyr det at redningsbåten Ocean Viking seiler under norsk flagg?

Når båten seiler under norsk flagg betyr det at den er registrert i Norge. Når den seiler i internasjonalt farvann gjelder norsk lov om bord. Den enkelte stat bestemmer vilkårene for å registrere fartøy, men plikter å sikre at det er en reell tilknytning mellom fartøyet og flaggstaten. Ifølge folkeretten er flaggstaten forpliktet til å sikre at fartøy som fører dens flagg oppfyller dens folkerettslige forpliktelser. Flaggstaten har autoritet til – og er ansvarlig for – å håndheve konvensjoner og forskrifter. Dette innebærer blant annet å ivareta sikkerheten om bord, å hindre forurensing gjennom lovgivning, inspeksjoner, sertifisering, og å sørge for at skipet har riktige dokumenter.

Hva slags ansvar har Norge?

Norge har ikke et direkte ansvar for å følge opp disse redningsaksjonene. Ansvaret for å finne et trygt sted hvor de som blir reddet kan settes i land ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i området og de nærmeste landene, ikke hos flaggstaten.

Norge har dog noen forpliktelser som flaggstat (se spørsmål over).

Norge har ingen plikt til å la et skip med norsk flagg sette mennesker det har reddet i land på norsk jord.

Flere ganger har båter med migranter og flyktninger om bord blitt liggende på havet i dagevis eller ukevis uten å kunne legge til i en trygg havn. Sårbare mennesker har blitt sittende fast om bord, mens europeiske land forhandler om livene deres. I en slik situasjon håper vi at Norge kan spille en konstruktiv rolle og bidra til at de politiske forhandlingene fører til at de vi har om bord kan bli satt i land på det nærmeste trygge stedet så fort som mulig.

Samarbeider Leger Uten Grenser med menneskesmuglere?

Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede i Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge veier for flyktninger å ta annet enn den risikable veien over Middelhavet.  

Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer til grunn for å redde liv på havet.  

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).  
Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre) eller LJRCC.

Mener dere at alle som kommer over Middelhavet skal få asyl i Europa?

Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få behandlet asylsøknaden sin. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.

Hvorfor kommer flyktningene over Middelhavet?

Nesten alle vi har reddet har vært gjennom Libya. De forteller teamene våre at de har blitt utnyttet av menneskesmuglere, væpnede grupper eller enkeltpersoner. Det betyr blant annet at de har blitt utsatt for vold, seksualisert vold, tortur eller andre lidelser eller blitt utnyttet økonomisk.

I løpet av de siste tre årene vi har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet har vi reddet mennesker fra flere enn 35 land. Mange av disse har hatt beskyttelsesbehov og var ekstra sårbare. Det har blant andre vært mindreårige uten følge, gravide, mennesker med nedsatt funksjonshemming, torturofre, mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, mennesker som har blitt utsatt for menneskehandel og skipbrudne. 

Les mer om vårt tidligere arbeid i våre aktivitetsrapporter

Har dere leger om bord i båtene? Hvordan er helsen til de dere redder?

Ja, vi har et medisinsk team om bord. De siste årene har vi for det meste behandlet pasienter med skader de hadde fått da de var på flukt, blant annet skader relatert til drukning, brannsår, hypotermi (alvorlig nedkjøling), eller brukne bein. Vi ga også helsehjelp for skader eller sykdom mange hadde fått på grunn av forholdene de hadde levd under i Libya - uhygieniske og inhumane forhold i interneringssentrene eller dårlige og usikre forhold andre steder. Blant annet behandlet vi voldsskader, forverrede kroniske lidelser, skuddskader, sår og infeksjoner som følge av tortur, underernæring og mistenkte tilfeller av tuberkulose. Det var også flere gravide kvinner og små barn blant de reddede, og vi har derfor også en jordmor om bord. 

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvorfor er dere imot EU/Tyrkia-avtalen?

EU/Tyrkia avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.  

Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.  

Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten. 

I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.

Avtalen kan sette presedens: EU lager nå lignende avtaler med 16 andre land, inkludert Eritrea, Somalia, Sudan and Afghanistan, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.

Vi krever nødevakuering av sårbare flyktninger på Lesbos

Hvorfor vil dere ikke ta imot penger fra EU-land og den norske stat?

Vi besluttet i juni 2016 å si nei til alle statlige midler som kommer fra EU og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. Dette vil ikke få noen konsekvenser for våre prosjekter eller pasienter verden over.

Derfor tar vi ikke imot penger fra Norge og EU / ett år siden EU-Tyrkia-avtalen

Hva har dere gjort på Middelhavet tidligere?

Leger Uten Grenser startet for første gang søk- og redningsarbeid på Middelhavet i 2015 hvor vi reddet 23.700 mennesker med båtene MY Phoenix, Bourbon Argos og Dignity. 

I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Her reddet vi til sammen 21.603 mennesker på Middelhavet. 

Leger Uten Grenser hadde i deler av 2017 to redningsbåter i Middelhavet: Prudence og Aquarius hvor til sammen 23.900 mennesker ble reddet. 

Leger Uten Grenser hadde frem til desember 2018 én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS MEDITERRANEE.

Lørdag 22. september 2018 fikk teamet om bord på Aquarius en beskjed fra Panamas Maritime Myndigheter (PMA) om at de ville trekke tilbake sin registrering av Aquarius. Uten registrering kan ikke Aquarius drive søk- og redningsarbeid i Middelhavet. PMA gjorde det klart at det var press fra italienske myndigheter som gjorde at de trakk registreringen tilbake. Dette er helt uakseptabelt. Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE fordømmer denne avgjørelsen.

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Laurin Schmid/SOS MEDITERRANEE
Hjem > Nyheter > Ofte stilte spørsmål om Middelhavet
Nyheter

Ofte stilte spørsmål om Middelhavet

31.05.2017 | Oppdatert 14.08.2019
        

Hvorfor driver dere redningsarbeid i Middelhavet?

Vi mener at ingen skal måtte drukne når de er på flukt. Som alle andre steder i verden hvor Leger Uten Grenser jobber – i krig- og konfliktområder og andre humanitære kriser – er vårt arbeid basert på prinsippet om at alle menneskeliv er like mye verdt. 

Hva er situasjonen på det sentrale Middelhavet i dag?

Det er nesten ikke uavhengig søk- og redningsarbeid på på det sentrale Middelhavet i dag, men i mangel på trygge veier mot Europa velger fremdeles flyktninger og migranter å ta den livsfarlige veien over havet. Så langt i år har minst 576 mennesker mistet livet i det sentrale Middelhavet, ifølge International Organization for Migration (IOM). Det gjør det til verdens dødeligste migrantrute.

Leger Uten Grenser har reddet 356 mennesker i havsnød på fire dager i august 2019.

SOS Mediterranee og Leger Uten Grenser ber om at overlevende får et trygt sted å bli satt i land.

Europeiske myndigheter har i dag lagt ned mesteparten av sitt søk- og redningsarbeid og overlatt dette ansvaret til den libyske kystvakten. Båtene som stoppes av kystvakten blir tvunget tilbake til Libya, og de om bord blir ofte sendt til umenneskelige forhold i libyske interneringssentre. I tillegg kan kommersielle skip, som er pliktet til å hjelpe mennesker i havsnød, bli satt i en svært vanskelig situasjon – de risikerer å bli på havet i ukevis hvis ingen vil gi dem en trygg havn når de har mennesker de har reddet om bord. 

629 mennesker om bord på Aquarius ble nektet en trygg havn i juni 2018

Gjennom de første seks månedene av 2019 fortsatte europeiske myndigheter å forsøke å kriminalisere og blokkere uavhengige ikke-statlige søk- og redningsbåter, i tillegg til at de støtter den libyske kystvakten som så langt har tvangsreturnert 3685 flyktninger, migranter og asylsøkere tilbake til Libya. Bare i juni i år ble 1.300 mennesker tvangsreturnert tilbake til landet de flyktet fra. 

Leger Uten Grenser gjenopptar livreddende arbeid på Middelhavet i 2019

Hvor vil dere sette flyktningene og migrantene dere redder i land?

Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), EU-kommisjonen og Den internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) har definert dette som den nærmeste trygge havnen. Det viktigste for oss som en humanitær organisasjon er å ivareta helsen til menneskene om bord på båten og sørge for at de blir satt i land i nærmeste trygge havn så fort som mulig. 

I 2018 satt redningsbåten Aquarius menneskene som ble reddet i land i Italia, på Malta og i Spania, koordinert av de relevante søk- og redningskoordineringssentralene. For redningsaksjoner som skjer i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta.

Hvorfor kan man ikke sende flyktningene tilbake til Libya?

Det er ikke forsvarlig å sende mennesker tilbake til Libya. Det har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) fastslått i sine retningslinjer for returer til Libya. FNs generalsekretær sa det samme etter sitt besøk i Libya i april 2019, og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) slo det fast senest i mai i år. De som blir sendt tilbake til Libya blir ofte vilkårlig fengslet i interneringssentre hvor forholdene er uverdige og inhumane. Leger Uten Grenser gir helsehjelp i flere interneringssentre i Libya og ser hvordan forholdene forverrer helsen til de som er sperret inne der, både fysisk og psykisk. Flere interneringssentre ligger nå også så nær frontlinjene i den pågående konflikten i Libya at de risikerer å bli rammet av kamphandlingene. Tidligere i år har innsatte i ett interneringssenter blitt beskutt, og minst 44 mennesker ble drept da et annet senere ble bombet. 

Mennesker vi har reddet tidligere i det sentrale Middelhavet har fortalt om vold, tortur, seksualisert vold og grov utnyttelse. Mange har opplevd å bli tatt på gaten og arrestert på ubestemt tid uten noen form for rettsprosess. De interneringssentrene Leger Uten Grenser har hatt tilgang til er ofte overfylte, og det er kritisk mangel på mat og vann. Leger Uten Grenser har vært vitne til at voksne mennesker har vært både underernærte og dehydrerte. I noen tilfeller har folk kun hatt tilgang til én liter vann per dag og tilgang til toalett og dusj har vært begrenset, noen resulterer i hudinfeksjoner, lus, skabb og lopper. Ikke under noen omstendigheter bør flyktninger og migranter returneres til Libya.

Leger Uten Grenser krever igjen umiddelbar evakuering av flyktninger og migranter i Libya

Hva slags aktiviteter har Leger Uten Grenser på det sentrale Middelhavet?

Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE har nylig gjenopptatt livreddende søk- og redningsoperasjoner på Middelhavet. Så lenge mennesker drukner på havet og er fanget i Libya, er Leger Uten Grenser fast bestemt på å kunne tilby medisinsk og humanitær hjelp. Søk- og redningsbåten Ocean Viking, som Leger Uten Grenser driver sammen med SOS MEDITERRANEE, har fra 9. til 12. august gjennomført fire redninger på fire dager. Til sammen har vi reddet 356 mennesker, som alle er trygt om bord på Ocean Viking.

Aquarius nektes registrering for å redde liv på Middelhavet

Dere sier at Leger Uten Grenser er en uavhengig og nøytral organisasjon. Hvordan kan dere si det og fortsatt kritisere europeisk og norsk politikk så krast?

Når staters politikk fører til humanitære kriser og vi er vitne til det, er det vår plikt å snakke ut. Vi ser at europeisk flyktningpolitikk skaper store humanitære behov som en konsekvens. Vi kan ikke la være å snakke ut når mennesker drukner på havet som en konsekvens av europeisk politikk.

Så lenge staters politikk fører til humanitære behov, lidelser og død og vi er vitne til det, mener vi at det er vår plikt å gi en stemme til menneskene det rammer. Vi tar aldri stilling til hvilke parter i en konflikt/krig som har rett eller galt, men vi snakker på vegne av de behovene og lidelsene vi er vitne til i felt.

Vi ser også at europeiske myndigheter gjør det stadig vanskeligere for ikke-statlige organisasjoner å drive søk- og redningsarbeid i det sentrale Middelhavet. Dette på tross av at det er umiddelbart behov for humanitærhjelp på Middelhavet, noe FNs høykommissær for flyktninger også bekrefter.

Hvordan foregår redningsaksjonene deres i Middelhavet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i det sentrale Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs). 

Tidligere var redningsaksjonene koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, som henviste båtene våre til Italia hvor flyktningen ble tatt imot i en trygg havn og hvor de fikk anledning til å søke asyl. Siden juni 2018 ble redningsaksjonene i stadig større grad koordinert av den nyopprettede libyske hovedredningssentralen - Libyan Joint Rescue Coordination Centre (LJRCC.)

Hvorfor tar dere ikke med menneskene dere redder til Tunisia eller andre nord-afrikanske land?

Leger Uten Grenser bestemmer ikke hvor vi skal legge til land. Ansvaret for å bestemme hvilken havn skipet skal gå inn til ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i det aktuelle farvannet. Ifølge havretten skal mennesker man redder i havsnød bli satt i land på et trygt sted, først da er redningsaksjonen helt avsluttet. Et trygt sted betyr at livene deres ikke lenger står i fare, at de får sine grunnleggende humanitære behov dekket og at det kan arrangeres transport til deres neste eller endelige destinasjon.

For å vurdere om et sted er et trygt sted å sette folk i land forholder Leger Uten Grenser seg til retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre FN-organer, og vurderer flere kriterier, inkludert:

-          Om det finnes et fungerende asylsystem
-          Risikoen for obligatorisk tvangsinternering av migranter, flyktninger og asylsøkere og risiko for internering på ubestemt tid
-          Rettslige garantier, inkludert muligheten til å klage på avgjørelsen om internering
-          Forholdene i internering
-          Risikoen for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling, samt risikoen for livet
-          Risikoen for å bli videresendt til et land der de blir forfulgt eller til andre områder som ikke er trygge for dem
-          Risikoen for andre alvorlige brudd på menneskerettighetene (som for eksempel vilkårlig internering eller vilkårlig deportasjon)

Basert på det vi vet kan verken Tunisia eller andre nord-afrikanske land tilby disse minimumsgarantiene.

Les mer om vårt arbeid i Middelhavet

 

Dere er jo en medisinsk organisasjon med leger og sykepleiere, er det å drive redningsaksjoner deres jobb?

Vi jobber etter behov, og vi jobber med å redde menneskeliv. Vi ser at det er store behov i det sentrale Middelhavet og ettersom europeiske land ikke har noen skikkelige redningsmekanismer på plass for å hindre at mennesker drukner på havet vil Leger Uten Grenser være til stede for å redde liv. Dette er også et resultat av at EU ikke gir mennesker på flukt andre lovlige og trygge veier for å nå sikkerhet i Europa.

Hva betyr det at redningsbåten Ocean Viking seiler under norsk flagg?

Når båten seiler under norsk flagg betyr det at den er registrert i Norge. Når den seiler i internasjonalt farvann gjelder norsk lov om bord. Den enkelte stat bestemmer vilkårene for å registrere fartøy, men plikter å sikre at det er en reell tilknytning mellom fartøyet og flaggstaten. Ifølge folkeretten er flaggstaten forpliktet til å sikre at fartøy som fører dens flagg oppfyller dens folkerettslige forpliktelser. Flaggstaten har autoritet til – og er ansvarlig for – å håndheve konvensjoner og forskrifter. Dette innebærer blant annet å ivareta sikkerheten om bord, å hindre forurensing gjennom lovgivning, inspeksjoner, sertifisering, og å sørge for at skipet har riktige dokumenter.

Hva slags ansvar har Norge?

Norge har ikke et direkte ansvar for å følge opp disse redningsaksjonene. Ansvaret for å finne et trygt sted hvor de som blir reddet kan settes i land ligger hos myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeid i området og de nærmeste landene, ikke hos flaggstaten.

Norge har dog noen forpliktelser som flaggstat (se spørsmål over).

Norge har ingen plikt til å la et skip med norsk flagg sette mennesker det har reddet i land på norsk jord.

Flere ganger har båter med migranter og flyktninger om bord blitt liggende på havet i dagevis eller ukevis uten å kunne legge til i en trygg havn. Sårbare mennesker har blitt sittende fast om bord, mens europeiske land forhandler om livene deres. I en slik situasjon håper vi at Norge kan spille en konstruktiv rolle og bidra til at de politiske forhandlingene fører til at de vi har om bord kan bli satt i land på det nærmeste trygge stedet så fort som mulig.

Samarbeider Leger Uten Grenser med menneskesmuglere?

Nei, Leger Uten Grenser samarbeider ikke med menneskesmuglere. Vi er til stede i Middelhavet for å redde mennesker fra å drukne fordi det i dag ikke finnes noen lovlige og trygge veier for flyktninger å ta annet enn den risikable veien over Middelhavet.  

Vi er svært bekymret over nye og grunnløse anklager mot frivillige organisasjoner, som igjen tar fokus vekk fra det reelle problemet som er at mennesker drukner i Middelhavet fordi europeiske land ikke har skikkelige redningsmekanismer til grunn for å redde liv på havet.  

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser utfører i Middelhavet er i tråd med internasjonal maritim lov og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs som regulerer søk- og redningsaksjoner til havs).  
Tidligere var redningsaksjonene våre koordinert av den italienske hovedredningssentralen i Roma, men nå er redningsaksjonene i større grad koordinert gjennom den nyopprettede libyske hovedredningssentralen (Libyan Joint Rescue Coordination Centre) eller LJRCC.

Mener dere at alle som kommer over Middelhavet skal få asyl i Europa?

Vi tar ikke stilling til hvor mange eller hvem som skal få innvilget asyl i Europa. Vi mener at alle har rett til en human behandling og alle har rett til å søke asyl, og til å få behandlet asylsøknaden sin. Hvorvidt mennesker skal få innvilget søknaden sin er opp til hvert enkelt land, og dette er noe Leger Uten Grenser ikke har noen mening om.

Hvorfor kommer flyktningene over Middelhavet?

Nesten alle vi har reddet har vært gjennom Libya. De forteller teamene våre at de har blitt utnyttet av menneskesmuglere, væpnede grupper eller enkeltpersoner. Det betyr blant annet at de har blitt utsatt for vold, seksualisert vold, tortur eller andre lidelser eller blitt utnyttet økonomisk.

I løpet av de siste tre årene vi har drevet søk- og redningsarbeid på det sentrale Middelhavet har vi reddet mennesker fra flere enn 35 land. Mange av disse har hatt beskyttelsesbehov og var ekstra sårbare. Det har blant andre vært mindreårige uten følge, gravide, mennesker med nedsatt funksjonshemming, torturofre, mennesker som har blitt utsatt for seksuelle overgrep, mennesker som har blitt utsatt for menneskehandel og skipbrudne. 

Les mer om vårt tidligere arbeid i våre aktivitetsrapporter

Har dere leger om bord i båtene? Hvordan er helsen til de dere redder?

Ja, vi har et medisinsk team om bord. De siste årene har vi for det meste behandlet pasienter med skader de hadde fått da de var på flukt, blant annet skader relatert til drukning, brannsår, hypotermi (alvorlig nedkjøling), eller brukne bein. Vi ga også helsehjelp for skader eller sykdom mange hadde fått på grunn av forholdene de hadde levd under i Libya - uhygieniske og inhumane forhold i interneringssentrene eller dårlige og usikre forhold andre steder. Blant annet behandlet vi voldsskader, forverrede kroniske lidelser, skuddskader, sår og infeksjoner som følge av tortur, underernæring og mistenkte tilfeller av tuberkulose. Det var også flere gravide kvinner og små barn blant de reddede, og vi har derfor også en jordmor om bord. 

Artikkelen fortsetter under videoen

Hvorfor er dere imot EU/Tyrkia-avtalen?

EU/Tyrkia avtalen er ment å avskrekke folk på flukt fra å ta seg til Europa og ment å undergrave smugler-nettverkene.  

Vi vet av erfaring at smuglerne vil finne andre metoder, og desperate mennesker på flukt vil bli tvunget til å søke stadig farligere reiseruter til Europa, eksempelvis via Libya til Italia.  

Flere vil drukne i Middelhavet, og flere vil bli utsatt for vold og overgrep på den lange ruten. 

I tillegg vil denne avtalen i praksis føre til at begrepet flyktning mister sin mening. Vi ser at andre land, som Kenya, vil sende flyktninger tilbake til områder de selv sier er «sikre», uten å behandle deres asylsøknader. Dette vil til slutt ødelegge hele flyktningkonvensjonen. Husk at disse avtalene er til for mennesker på flukt. Én dag kan det være oss – det er i vår interesse å sikre mennesker på flukt.

Avtalen kan sette presedens: EU lager nå lignende avtaler med 16 andre land, inkludert Eritrea, Somalia, Sudan and Afghanistan, der «humanitær» hjelp blir gitt i bytte mot grensekontroll.

Vi krever nødevakuering av sårbare flyktninger på Lesbos

Hvorfor vil dere ikke ta imot penger fra EU-land og den norske stat?

Vi besluttet i juni 2016 å si nei til alle statlige midler som kommer fra EU og Norge – med umiddelbar virkning. Det har vært direkte utslagsgivende at EU/Tyrkia-avtalen er en inhuman avtale som bryter både menneskerettigheter og Genèvekonvensjonen, og at Norges regjering har sluttet opp om avtalen. Ved å ta imot midler fra EU og Norge støtter vi teknisk sett EU/Tyrkia-avtalen og det kan vi ikke stille oss bak. Dette vil ikke få noen konsekvenser for våre prosjekter eller pasienter verden over.

Derfor tar vi ikke imot penger fra Norge og EU / ett år siden EU-Tyrkia-avtalen

Hva har dere gjort på Middelhavet tidligere?

Leger Uten Grenser startet for første gang søk- og redningsarbeid på Middelhavet i 2015 hvor vi reddet 23.700 mennesker med båtene MY Phoenix, Bourbon Argos og Dignity. 

I 2016 hadde vi tre båter: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. Her reddet vi til sammen 21.603 mennesker på Middelhavet. 

Leger Uten Grenser hadde i deler av 2017 to redningsbåter i Middelhavet: Prudence og Aquarius hvor til sammen 23.900 mennesker ble reddet. 

Leger Uten Grenser hadde frem til desember 2018 én redningsbåt på Middelhavet: Aquarius, som vi drev sammen med organisasjonen SOS MEDITERRANEE.

Lørdag 22. september 2018 fikk teamet om bord på Aquarius en beskjed fra Panamas Maritime Myndigheter (PMA) om at de ville trekke tilbake sin registrering av Aquarius. Uten registrering kan ikke Aquarius drive søk- og redningsarbeid i Middelhavet. PMA gjorde det klart at det var press fra italienske myndigheter som gjorde at de trakk registreringen tilbake. Dette er helt uakseptabelt. Leger Uten Grenser og SOS MEDITERRANEE fordømmer denne avgjørelsen.

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen