Hva er situasjonen? 

I mangel på trygge fluktruter fra Libya velger mange flyktninger og migranter å ta den livsfarlige veien over havet. I 2022 forsøkte titusenvis av mennesker å krysse det sentrale Middelhavet, og over 1377 mennesker mistet livet eller er ble meldt savnet i løpet av året, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Også i år stiger dødstallene og det sentrale Middelhavet fortsetter å være verdens dødeligste migrasjonsrute. De fleste som blir reddet av Leger Uten Grenser har flyktet fra Libya, mange forteller forferdelige historier om ekstrem vold, tortur og overgrep i Libya. 

Titusenvis av mennesker blir også plukket opp av den libyske kystvakten og tvangsreturnert tilbake til landet de flyktet fra hvert år. Libya er definert som utrygt for migranter, flyktninger og asylsøkere av internasjonale og europeiske institusjoner som FN, IOM og EU-kommisjonen. Likevel fortsetter Norge og EU-land å støtte opp arbeidet til den libyske kystvakten. 

Europa fraskriver seg ansvar

Det finnes ingen statlig proaktiv søk- og redningskapasitet på Det sentrale Middelhavet i dag. Nok en gang er det opp til frivillige organisasjoner å redde liv til havs, men også dette byr på utfordringer. 

Flere søk- og redningsbåter har blitt nektet å dra fra kai og ut i det sentrale Middelhavet, noe som redningsbåtene Leger Uten Grenser har drevet eller jobbet på. Sist gang dette skjedde var i februar 2023, da redningsbåten Geo Barents ble holdt igjen i Italia. 

I tillegg har europeiske stater de siste årene stengt havnene for NGO-skip som har reddet folk på flukt. Den bevisste og strukturelle mangelen på koordinering etterlater mennesker i nød og uten hjelp i timer, dager eller til og med uker. 

Les mer: Ny beslutning i Italia vil føre til flere dødsfall i Middelhavet

Hva gjør Leger Uten Grenser på Middelhavet? 

Leger Uten Grenser har drevet søk- og redningsarbeid på Det sentrale Middelhavet siden 2015, og har siden mai 2021 drevet den norskeide redningsbåten Geo Barents. Vi fortsetter samtidig å kritisere europeiske myndigheters umenneskelige migrasjonspolitikk, som fører til at mennesker lider i Libya eller i verste fall mister livet på Middelhavet. Vi ser også kriminalisering av hjelpearbeidere som er involvert i søk- og redningsarbeid, noe som er totalt uakseptabelt.

Mangel på søk- og redningsarbeid avskrekker ikke mennesker –  det gjør bare risikoen de blir tvunget til å ta enda mer ekstrem. 

 Les mer: Ofte stilte spørsmål om arbeidet vårt på Middelhavet

Flykter fra vold og konflikt i Libya

I Libya forsetter konflikten og den stadig vanskeligere sikkerhetssituasjonen gjør at tusenvis av mennesker ser overfylte og lite sjødyktige båter som eneste utvei. Mange av dem som forsøker å flykte over Middelhavet blir stanset av den libyske kystvakten og tvunget tilbake til Libya. Dette er brudd på internasjonal lov. Libya anerkjennes ikke som trygt. Flyktninger og migranter blir vilkårlig fengslet og lever under umenneskelig forhold i interneringssentre. 

– Vi levde under umenneskelige forhold hvor vi ble tvunget til å utføre tvangsarbeid og vi ble regelmessig straffet av vaktene. Det var ikke sollys i Tajoura (interneringssenter). Det var kvinner med små babyer. Vi ble holdt i lukkede hangarer, menn og kvinner atskilt. Vi ble tatt ut på jobb hele dagen og returnerte til hangaren ved midnatt for deretter å bli straffet uten at vi visste hvorfor. Kvinner ble ført bort av politiet, slått og voldtatt. De respekterer ikke kvinner, de respekterer ikke babyer, de respekterer ingen. Hvis du prøver å flykte, skyter de deg, fortalte Hassan, som hadde flyktet fra Guinea til Libya, og som sa at han satt fengslet i tre år uten dom. I desperasjon for å komme seg ut av Libya forsøkte Hassan å krysse Middelhavet, og ble reddet av Leger Uten Grenser og SOS Mediterranée på skipet Ocean Viking i 2019. 

Vi har gitt helsehjelp i flere interneringssentre i Libya de siste årene og selv sett hvilke forhold flyktningene og migrantene lever under. Interneringsentre har også blitt utsatt for angrep. I 2019 ble 44 mennesker drept da interneringssenteret Tajoura i Tripoli ble bombet. 

Leger Uten Grenser har i flere år kritisert europeiske land og myndigheter som støtter arbeidet til den libyske kystvakten. Vi krever også at flyktninger og migranter blir evakuert ut av Libya, og at den vilkårlige fengslingen tar slutt. 

Les mer: Havet eneste vei ut fra Libya

Helsehjelp om bord

Om bord i redningsbåtene har vi for det meste behandlet pasienter med skader de hadde fått da de var på flukt, blant annet skader relatert til drukning, brannsår, hypotermi (alvorlig nedkjøling), eller brukne bein.

Vi ga også helsehjelp for skader eller sykdom mange hadde fått på grunn av forholdene de hadde levd under i Libya – enten de uhygieniske og inhumane forholdene i interneringssentrene, eller dårlige og usikre forhold andre steder. Blant annet behandlet vi voldsskader, forverrede kroniske lidelser, sår og infeksjoner som følge av tortur, skuddskader, underernæring og mistenkte tilfeller av tuberkulose. Det var også flere gravide kvinner og små barn blant de vi hadde reddet, og derfor har vi også hatt jordmødre om bord.   

Hvordan fungerer redningsarbeidet?

Alle redningsaksjoner Leger Uten Grenser har utført i Middelhavet har vært i tråd med havretten og SOLAS-konvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til havs). Ifølge Havretten har alle fartøy en lovfestet plikt til å hjelpe båter i havsnød.

Les mer: Slik jobber Leger Uten Grenser i det sentrale Middelhavet

Trygve Thorson er feltarbeider og jobbet på redningsbåten Ocean Viking høsten 2019. I filmen nedenfor forteller han om de sterke møtene med menneskene om bord.

Tidligere søk- og redningsarbeid 

Leger Uten Grenser har drevet søk- og redningsarbeid på Middelhavet siden 2015 med flere redningsbåter og vært med på redningsaksjoner av titusener av mennesker. Vi har også hatt medisinske team om bord, og dermed bidratt til trygge fødsler og at andre akutte helsebehov blir dekket. Vi driver for øyeblikket ikke søk- og redningsarbeid etter at den siste båten vi drev sammen med Sea-Watch ble nektet å forlate Italia i september 2020, noe vi fryktet at det lå politiske motiver bak. 

Før dette har Leger Uten Grenser og SOS Mediterranée samarbeidet på det sentrale Middelhavet, med redningsskipet Ocean Viking. I store deler av 2018 drev vi redningsbåten Aquarius også sammen med SOS Mediterranée. I 2017 hadde Leger Uten Grenser i perioder to redningsbåter på Middelhavet: Prudence og Aquarius. Vi reddet til sammen 23.900 mennesker i løpet av året. I 2016 hadde vi tre båter på havet: Bourbon Argos, Dignity og Aquarius. 

I dag driver vi redningsbåten Geo Barents på Det sentrale Middelhavet som har siden da reddet tusenvis av mennesker.

Så lenge mennesker fortsetter å drukne på Middelhavet vil vi gjøre det vi kan for å komme tilbake på det som i dag er verdens dødeligste migrasjonsrute

Les mer: Ofte stilte spørsmål om arbeidet vårt i Middelhavet