Kala-azar, også kalt viseral leishmaniasis er en parasittsykdom som smitter gjennom sandfluer og nesten alltid er dødelig uten behandling. Sykdommen gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt, blodtap og nedsatt immunforsvar. Områdene med høyest risiko for kala-azar er det indiske subkontinentet og Øst-Afrika.

Mennesker som lider av underernæring, er på flukt eller bor i tett befolkete områder med dårlig sanitærforhold er særlig utsatt. Sandfluene som bærer parasitten trives ofte i fuktige og varme omgivelser. Mennesker som sover utendørs og som bor tett med naturen har også høy risiko for å få kala-azar. Den beste måten å behandle sykdommen på er gjennom en engangsdose av medisinen L-AmB (Liposomal Amphtericin-B) som blir gitt intravenøst.

I dag er dette den vanligste måten å behandle pasienter på i Sør-Asia, og har vist seg å være svært effektiv. Dette er ikke tilfelle i flere land i Øst-Afrika hvor denne behandlingen ikke har vist til like gode resultater.​

Sykdommen blir derfor behandlet med gamle medisiner som blir gitt gjennom smertefulle injeksjoner over en periode på 28 dager.

Alvorlig helseproblem i India, Nepal og Bangladesh

India, Bangladesh og Nepal var på 2000-tallet hardt rammet av kala-azar. Den eneste tilgjengelige behandlingen på den tiden var svært mange smertefulle injeksjoner av Sodium stibogluconate (SSG), en gammel behandlingsform fra 1930-tallet.

Behandlingen krevde at pasienten tok en daglig injeksjon i 28 dager. Dette skapte store utfordringer for mennesker i slum- og avsidesliggende områder hvor tilgang til helsetjenester var begrenset – nettopp områdene hvor risikoen for kala-azar var særlig høy.

I 2007 var det registrert over 40.000 tilfeller av kala-azar i de tre landene, de fleste i India.

En ny og effektiv medisin ble også utviklet av det amerikanske selskapet Gilead, men prisen var så høy at verken India, Nepal eller Bangladesh hadde råd til å kjøpe den inn.

En kjempeutfordring var at det var liten kunnskap om sykdommen blant de mest utsatte i befolkningen, noe som førte til at mange ikke kjente til symptomene eller visste hvordan man kunne beskytte seg mot sandfluene.

Økt kunnskap og tilgang på behandling har gitt resultater

I 2005 gikk alle tre landene inn i et partnerskap om å forsøke å bekjempe parasittsykdommen som tok tusenvis av liv hvert år, og som rammet de mest sårbare menneskene i samfunnene.

Leger Uten Grenser har jobbet med kala-azar siden 1988 i flere land i Øst-Afrika og hadde derfor god kjennskap til sykdommen.

I 2010 startet Leger Uten Grenser opp et pilotprosjekt med myndighetene i Mymensingh-distriktet i Bangladesh hvor risikoen for kala-azar er særlig høy. Et tilsvarende prosjekt ble også startet opp i India. Det ble bygd moderne sykehus hvor man kunne teste og behandle sykdommen, og det ble kjøpt inn de nye og mer effektive medisinene som da var svært dyre.

Formålet med prosjektet var å øke kunnskapen om sykdommen i utsatte områder og sørge for tilgang til effektiv behandling slik at man bedre kunne kontrollere omfanget av parasittsykdommen og redusere tilfellene i regionen. Det ble satt i gang store informasjonskampanjer hvor man reiste rundt til avsidesliggende områder og landsbyer for å informere om kala-azar.

Ved hjelp av blant annet plansjer og tegninger kunne man informere lokalsamfunn om hvordan man kunne redusere risikoen for å bli bitt av sandfluer, hva slags symptomer man skulle være obs på, og hvor man kunne dra for å både teste seg og motta behandling.

Pilotprosjektet viste til svært gode resultater og førte til at store deler av distriktet fikk kontroll over sykdommen.

Denne modellen ble derfor videreført av myndighetene i de tre landene og førte til at både helsearbeidere og utsatte befolkninger i flere områder kunne bidra til å både kartlegge og forebygge kala-azar. Mye av fremskrittene er også takket være impregnerte myggnett og insektsspray.

Hva kan man lære av dette?

Kala-azar er fortsatt en alvorlig helsetrussel for flere land i Øst-Afrika, og det dør fremdeles mellom 20.000 og 30.000 hvert år i følge Verdens helseorganisasjon. Etiopia, Kenya, Somalia, Sør-Sudan og Sudan er noen av de landene med flest tilfeller av kala-azar i dag, og det er store utfordringer til hvordan bekjempe parasitten.

Mye av dette skyldes at det i enkelte områder ikke finnes nødvendig utstyr som kreves for å både teste og behandle kala-azar.

I motsetning til Asia kan man ikke teste sykdommen ved hjelp av hurtigtester fordi det i Afrika krever mer omfattende test av blant annet beinmarg, milt og lymfeknuter.

Den vanligste og mest effektive behandlingen krever også intravenøs oppfølging, noe som ikke er mulig på flere lokale klinikker i regionen. I tillegg vet man ikke med sikkerhet om behandlingen med engangsdose av L-AmB vil være effektiv i disse områdene, da det er regionale forskjeller i sykdommen.

Deler av befolkningen i Øst-Afrika er også særlig hardt rammet da kala-azar først og fremst rammer folk med dårlige boforhold som lever nært naturen, og har særlig sammenheng med underernæring og dårlig immunforsvar. 

Krig og flyktningkriser gjør at mange som blir rammet er vanskelige å nå med behandling. I tillegg forverres sykdommen av hiv-smitte, og deler av Øst-Afrika har langt høyere hiv-forekomst enn Nepal, India og Bangladesh.

Klimaendringer skaper også bekymring fordi sandfluene trives i fuktige og varme omgivelser.

Vi ser at det er mulig å bekjempe kala-azar. Ved hjelp av ressurser, politisk vilje og et godt samarbeid med internasjonale og lokale aktører må vi fortsette å rette fokus på å bekjempe kala-azar, en av de mest glemte tropiske sykdommene i verden.

Helsemyndighetene greide også å sørge for at den effektive nye medisinen ble donert av legemiddelselskapet over en lengre periode med støtte fra Verdens Helseorganisasjon. I India vil denne avtalen vare frem til 2021.

Resultatet er en dramatisk reduksjon av sykdommen. Siden 2012 har man vært i stand til å redusere tilfellene av kala-azar med over 60 prosent i India og Bangladesh og nesten 50 prosent i Nepal. I India er det fremdeles tusenvis av tilfeller av kala-azar hvert år, men økt tilgang til behandling er i ferd med å få sykdommen under kontroll.

De tre landene er på god vei til å eliminere kala-azar som et nasjonalt helseproblem innen 2020 i følge Verdens helseorganisasjon.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser har jobbet med kala-azar siden 1988 og har behandlet over 100.000 pasienter. I 2010 startet vi sammen med helsemyndighetene et testprosjekt i Bangladesh og India hvor vi startet å behandle pasienter med den da nye dyre medisinen. Gjennom disse prosjektene kunne vi vise til veldig gode resultater i behandlingen av pasienter i avsideliggende områder. Vi har jobbet mye med å bekjempe kala-azar i Bangladesh og India, men også i land i Øst-Afrika som Etiopia og Sør-Sudan. I 2015 behandlet vi 5400 pasienter mot kala-azar.

Les mer: Se oversikten over Glemte kriser og fremskritt 2017.