Kala-azar (Leishmaniasis)

Foto: Bernat Parera/MSF

Kala-azar (Leishmaniasis)


200 millioner mennesker risikerer å få kala-azar – en av de farligste tropesykdommene i verden. 

Hjem > Sykdommer > Kala-azar (Leishmaniasis)
        

På bildet ser du Awinash som fikk gratis behandling av Leger Uten Grenser mot kala-azar i India i 2015. Kala-azar, også kalt viseral leishmaniasis er en parasittsykdom som smitter gjennom sandfluer og nesten alltid er dødelig uten behandling. Sykdommen gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt, blodtap og nedsatt immunforsvar. Områdene med høyest risiko for kala-azar er det indiske subkontinentet og Øst-Afrika. 

Hva skyldes kala-azar?

Kala-azar smitter via sandfluebitt. Sandfluer er vektor for parasitten leishmania. 
 
Sandfluene suger blod fra dyr og mennesker. Om blodet inneholder parasitten leishmania, vil den neste personen som blir bitt også bli smittet og utvikle leishmaniasis. 
 
Måneder etter bittet kan sykdommen utvikle seg til å bli mer alvorlig. Da blir den til visceral leishmaniasis, eller kala-azar. 

 
Artikkelen fortsetter under bildet 

Awinash får her gratis behandling av Leger Uten Grenser mot kala-azar i India. Før han oppsøkte klinikken vår i Bihar hadde han brukt mer enn 15.000 rupees hos lokale healere for å bli frisk, uten hell. Kala-azar kan behandles, men krever intravenøs behandling og medisinsk oppfølging. Foto: Bernat Parera/Leger Uten Grenser

 

Symptomer på kala-azar

I begynnelsen forårsaker leishmania-parasitter sår i huden eller rundt bittet. Om sykdommen utvikler seg, angriper den immunsystemet og gir feber, vekttap, oppsvulmet lever og milt og blodfattighet.
 
Kala-azar kan utvikles etter to til åtte måneder, med symptomer som langvarig feber og svakhet.
 
Når personer med hiv blir smittet av kala-azar kan det bli svært alvorlig, da immunforsvaret blir svekket svært raskt. 

Å diagnostisere kala-azar

Den mest effektive testen for leishmaniasis krever vevsprøver fra milten, lymfeknuter eller benmarg. For å gjennomføre dette må man ha laboratorier og fasiliteter som ikke er alltid er lett tilgjengelig i de ressursfattige områdene sykdommen oftest rammer. 
 
Den vanligste metoden for diagnostisering av kala-azar er urinprøver. Denne metoden er problematisk og gir ikke tydelige resultater.

Behandling av kala azar

Det finnes forskjellige behandlingsmetoder for kala-azar. Metodene har varierende effektivitet og bivirkninger. 
 
Den vanligste behandlingen er smertefull. Antimonpreparater settes i musklene eller gis intravenøst over et 30-dagers løp. Dette er risikofylt, men de som blir kurert blir nesten alltid immune for sykdommen resten av livet. 
De siste årene er nye kala-azar-medisiner blitt utviklet. Den viktigste behandlingen i Asia er liposomal amphotericin B, som kan brukes enten alene eller i kombinasjon med andre medisiner. Denne medisinen er tryggere og gir et kortere behandlingsløp enn eldre medisiner.
Men denne medisinen må gis intravenøst, og det er ikke alltid mulig på avsidesliggende klinikker.
 
Siden 1989 har Leger Uten Grenser behandlet rundt 100.000 pasienter med kala-azar. Leger Uten Grenser jobber også for at det skal forskes mer på medisiner, enklere diagnose-teknikker og billigere behandling av denne neglisjerte sykdommen.

Dødelighet

Siden 1989 har dødeligheten for kala-azar gått fra ti prosent av de som får sykdommen, til tre prosent. 
 
Leger Uten Grensers standard for behandling av sykdommen har blitt adaptert av andre aktører, blant annet Verdens helseorganisasjon. 
 
Risikoen for større utbrudd som vil ta flere liv er derimot eksisterende. Kala-azar tar livet av mellom 20.000 og 30.000 hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon. 

Glemt fremskritt: Parasittsykdommen kala-azar på vei til å bli utryddet i Nepal, Bangladesh og India

 HVOR JOBBER VI MED KALA AZAR 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen