Kala-azar
Kala-azar, også kalt viseral leishmaniasis, er en sykdom som smitter via sandfluer.
Den farlige parasittsykdommen truer mange hundre millioner av mennesker og er dødelig uten behandling.
Hva er kala-azar?
Kala-azar er hindi og betyr «sort feber», og sykdommen er dødelig i over 95 prosent av tilfellene hvis den ikke behandles. Selv om sykdommen er ukjent for mange, er det en av de farligste tropiske sykdommene i verden.
Kala-azar smitter via sandfluebitt. Sandfluer er vektor for parasitten leishmania. Sandfluene suger blod fra dyr og mennesker. Dersom blodet inneholder parasitten leishmania, blir den neste personen som blir bitt, også smittet og utvikler leishmaniasis.
Måneder etter bittet kan sykdommen utvikle seg til å bli mer alvorlig. Da blir den til visceral leishmaniasis, eller kala-azar. Sykdommen gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt, blodtap og nedsatt immunforsvar.
Områdene med høyest risiko for kala-azar er i Brazil, det indiske subkontinentet og i Øst-Afrika.
Årlig smittes mellom 50.000 og 90.000 mennesker av sykdommen, og i 2019 døde minst 5710 mennesker av kala-azar, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Hvordan jobber Leger Uten Grenser med kala-azar?
Vi har jobbet med kala-azar i over 30 år. Siden 1989 har Leger Uten Grenser gitt nesten 150.000 mennesker behandling mot den farlige sykdommen, en tredjedel av dem i Sør-Sudan.
Vi har også vært med på å utvikle en behandlingsmodell av sykdommen som har blitt brukt av andre aktører, blant annet Verdens helseorganisasjon.
Leger Uten Grenser jobber med kala-azar i land i Øst-Afrika og i Asia. Vi støtter også arbeidet til Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi), som jobber med å utvikle en ny behandling mot kala-azar.
Hva er symptomene på kala-azar?
I begynnelsen forårsaker leishmania-parasitter sår i huden eller rundt bittet. Dersom sykdommen utvikler seg, angriper den immunsystemet og gir feber, vekttap, oppsvulmet lever og milt og blodfattighet.
Kala-azar kan utvikles etter to til åtte måneder med symptomer som langvarig feber og svakhet.
Når personer med hiv blir smittet av kala-azar kan det føre til alvorlig sykdom, fordi immunforsvaret allerede er svekket.
Foto: Javeed Shah / Leger Uten Grenser
Hvordan diagnostiseres kala-azar?
Den mest effektive testen for leishmaniasis krever vevsprøver fra milten, lymfeknuter eller benmarg.
For å gjennomføre dette må man ha laboratorier og utstyr som ikke er alltid er lett tilgjengelig i områdene sykdommen oftest rammer.
Den vanligste metoden for diagnostisering av kala-azar er urinprøver, men denne metoden er ikke optimal og gir ikke tydelige resultater.
Hvordan behandles kala-azar?
Det finnes forskjellige behandlingsmetoder for kala-azar. Metodene har varierende effektivitet og bivirkninger.
Den vanligste behandlingen er smertefull. Antimonpreparater settes i musklene eller gis intravenøst i 30 dager. Dette er risikofylt, men de som blir friske, blir nesten alltid immune mot sykdommen resten av livet.
De siste årene er nye kala-azar-medisiner utviklet. Den viktigste behandlingen i Asia er liposomal amphotericin B, som kan brukes enten alene eller i kombinasjon med andre medisiner.
Denne medisinen er tryggere og gir et kortere behandlingsløp enn den vanligste behandlingen. Likevel må denne medisinen gis intravenøst, noe som ikke alltid er mulig på mindre klinikker og helsesentre.
