Foto: Mohammad Ghannam/MSF
Hjem > Nyheter > TSJAD: Underernæringskrise i hovedstaden
Nyheter

TSJAD: Underernæringskrise i hovedstaden

21.08.2018 | Oppdatert 17.09.2018
        

– Vi har blitt nødt til å sette opp et behandlingssenter der vi kan legge inn barn som lider av alvorlig, akutt underernæring og komplikasjoner som ofte følger med. De få behandlingstilbudene som drives av helsemyndighetene fikk inn så mange pasienter at de var overbelastet. I år har situasjonen nådd et kritisk punkt blant annet fordi landet har hatt en stor økonomisk nedgang på grunn av fall i oljeprisene, sier Trygve Thorson i Leger Uten Grenser, som selv har jobbet i Tsjad. 

På bare to uker har Leger Uten Grenser hatt over 100 barn innlagt for alvorlig, akutt underernæring på det nyåpnede behandlingssenteret. Senteret ligger på sykehuset i Ndjari-området i N’Djamena og tilbyr behandling til barn som er mellom seks måneder og fem år gamle. 

Pasientene befinner seg i akutte stadier

– Klinikken mottar mange veldig syke pasienter, og når de er så små blir det fort kritisk. Det verste kan skje på kort tid. Når vi har stabilisert pasientene og barna har fått appetitten tilbake sørger vi for å gi dem spesialisert, terapeutisk melk eller mat. Samtidig behandler legene og sykepleierne de som har utviklet sykdommer eller andre komplikasjoner som følge av underernæring, sier Thorson. 

Selv om barna blir bedre på klinikken og blir utskrevet, får foreldrene med seg terapeutisk mat for å kunne fortsette behandlingen hjemme. Det er også da viktig at de kommer tilbake til sykehuset for ukentlige oppfølginger. 

Jeg har ikke råd til mer mat, fortalte Fatima Leger Uten Grenser. Sønnen hennes får nå behandling mot akutt underernæring. Familien hennes var nødt til å selge alt de eide og reiste til hovedstaden, og nå har de heller ikke råd til husleie. Foto: Mohammad Ghannam/MSF

 

Hovedstaden hardt rammet

Underernæring er endemisk i Tsjad og hvert år blir barn rammet av akutt underernæring på grunn av ulike og ofte komplekse årsaker. 

– I år har særlig hovedstaden blitt hardt rammet, noe som kan ses i sammenheng med et dramatisk fall i kjøpekraften og rett og slett at matlagrene ikke holder fra vårens innhøsting. I tillegg har det også vært en stor offentlig streik, som også har inkludert helsearbeidere, sier Thorson. 

Det er også høy arbeidsledighet. Gateselgere og sesongarbeidere som nå ikke har varer å selge og offentlige ansatte som enten er underbetalte eller ikke får betalt i det hele tatt. Mange familier sliter derfor med å få endene til å møtes. 

– Mannen min mistet jobben, selv om han uansett ikke hadde fått lønn på syv måneder. Når jeg finner småpenger kjøper jeg og selger jeg små varer på markedet for å brødfø barna mine. Det er ingenting å spise hjemme. Ikke noe ris, ikke noe mel, bare et par poteter. Jeg har ikke råd til mer mat, fortalte Fatima Leger Uten Grenser. Sønnen hennes får nå behandling mot akutt underernæring. Familien hennes var nødt til å selge alt de eide og reiste til hovedstaden, og nå har de heller ikke råd til husleie. 

Rundt 30 meter fra klinikken står det hytter laget med metallplater, gamle bildeler og andre resirkulerte materialer. Dette blir kalt «reserveland» og er beslaglagt av myndighetene for fremtidig bruk. Disse har blitt bygd over tid av mennesker som mistet eiendom, tilflyttere uten penger eller andre som ikke har råd eller mulighet til å bo andre steder. 

Zeneba er i tjueårene og har bodd i dette området i over to år, etter at hun flyktet fra en liten by midt i landet.

– Vi er bønder, men hvert år fikk vi mindre og mindre regn som førte til dårlige innhøstninger. Vi reiste derfor til hovedstaden for å finne arbeid og for at familien min kunne ha råd til mat. Mannen min jobbet på byggeplasser og bar store melsekker på markeder. Nå i det siste har han ikke funnet arbeid, og dro nylig øst i landet til Abeche for å finne jobb, fortalte hun Leger Uten Grenser. For to måneder siden fødte hun tvillinger, men den ene døde. Nå tar hun av seg barnet sitt alene og tar de vaskejobbene som dukker opp. 

Zeneba er i tjueårene og har bodd i "reserveland" i over to år, etter at hun flyktet fra en liten by midt i landet. For to måneder siden fødte hun tvillinger, men den ene døde. Nå tar hun av seg barnet sitt alene og tar de vaskejobbene som dukker opp. Foto: Anaïs Deprade/MSF

 

Begrenset tilgang på helsehjelp for barn 

Den økonomiske nedgangen er ikke den eneste grunnen til underernæringskrisen i hovedstaden. Det er også alt for lite helsehjelptilbud for barn og for få underernæringssentre i byen. 

– Sønnen min fikk plutselig feber også diaré. Jeg tok ham med til sykehuset og betalte for at han fikk behandling. Etter et par dager ble han syk igjen, men den nærmeste klinikken var stengt på grunn av streik. Jeg tok ham derfor med til en annen klinikk, men de fortalte at de ikke kunne gi behandling den dagen. Jeg ble referert videre til Ndjari helsesenter, og endelig er jeg nå på sykehuset til Leger Uten Grenser, fortalte Hajja som kom med sin 18 måneder gamle sønn Adoudou. 

På de rundt 60 helsentrene i N’Djamena er det minst 25 ernæringsprogrammer for akutte tilfeller av underernæring uten komplikasjoner som krever innleggelse. Helsetilbudet for underernærte barn med komplikasjoner er veldig begrenset. Noen er også bare åpne på hverdager og noen tilbyr bare oppfølging av pasienter og utdeling av terapeutisk mat én dag i uken.  

– Når små barn er alvorlig underernærte vil stoffskiftet og immunforsvaret bli påvirket. Det er derfor stor sannsynlighet for at de vil få infeksjoner og komplikasjoner som i verste fall kan bli dødelige. Vi må derfor nå sørge for å øke kapasiteten og støtte helsevesenet enda mer. Det krever flere aktører på banen, sier Thorson. 

Les mer om: Tsjad, Underernæring

Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Mohammad Ghannam/MSF
Hjem > Nyheter > TSJAD: Underernæringskrise i hovedstaden
Nyheter

TSJAD: Underernæringskrise i hovedstaden

21.08.2018 | Oppdatert 17.09.2018
        

– Vi har blitt nødt til å sette opp et behandlingssenter der vi kan legge inn barn som lider av alvorlig, akutt underernæring og komplikasjoner som ofte følger med. De få behandlingstilbudene som drives av helsemyndighetene fikk inn så mange pasienter at de var overbelastet. I år har situasjonen nådd et kritisk punkt blant annet fordi landet har hatt en stor økonomisk nedgang på grunn av fall i oljeprisene, sier Trygve Thorson i Leger Uten Grenser, som selv har jobbet i Tsjad. 

På bare to uker har Leger Uten Grenser hatt over 100 barn innlagt for alvorlig, akutt underernæring på det nyåpnede behandlingssenteret. Senteret ligger på sykehuset i Ndjari-området i N’Djamena og tilbyr behandling til barn som er mellom seks måneder og fem år gamle. 

Pasientene befinner seg i akutte stadier

– Klinikken mottar mange veldig syke pasienter, og når de er så små blir det fort kritisk. Det verste kan skje på kort tid. Når vi har stabilisert pasientene og barna har fått appetitten tilbake sørger vi for å gi dem spesialisert, terapeutisk melk eller mat. Samtidig behandler legene og sykepleierne de som har utviklet sykdommer eller andre komplikasjoner som følge av underernæring, sier Thorson. 

Selv om barna blir bedre på klinikken og blir utskrevet, får foreldrene med seg terapeutisk mat for å kunne fortsette behandlingen hjemme. Det er også da viktig at de kommer tilbake til sykehuset for ukentlige oppfølginger. 

Jeg har ikke råd til mer mat, fortalte Fatima Leger Uten Grenser. Sønnen hennes får nå behandling mot akutt underernæring. Familien hennes var nødt til å selge alt de eide og reiste til hovedstaden, og nå har de heller ikke råd til husleie. Foto: Mohammad Ghannam/MSF

 

Hovedstaden hardt rammet

Underernæring er endemisk i Tsjad og hvert år blir barn rammet av akutt underernæring på grunn av ulike og ofte komplekse årsaker. 

– I år har særlig hovedstaden blitt hardt rammet, noe som kan ses i sammenheng med et dramatisk fall i kjøpekraften og rett og slett at matlagrene ikke holder fra vårens innhøsting. I tillegg har det også vært en stor offentlig streik, som også har inkludert helsearbeidere, sier Thorson. 

Det er også høy arbeidsledighet. Gateselgere og sesongarbeidere som nå ikke har varer å selge og offentlige ansatte som enten er underbetalte eller ikke får betalt i det hele tatt. Mange familier sliter derfor med å få endene til å møtes. 

– Mannen min mistet jobben, selv om han uansett ikke hadde fått lønn på syv måneder. Når jeg finner småpenger kjøper jeg og selger jeg små varer på markedet for å brødfø barna mine. Det er ingenting å spise hjemme. Ikke noe ris, ikke noe mel, bare et par poteter. Jeg har ikke råd til mer mat, fortalte Fatima Leger Uten Grenser. Sønnen hennes får nå behandling mot akutt underernæring. Familien hennes var nødt til å selge alt de eide og reiste til hovedstaden, og nå har de heller ikke råd til husleie. 

Rundt 30 meter fra klinikken står det hytter laget med metallplater, gamle bildeler og andre resirkulerte materialer. Dette blir kalt «reserveland» og er beslaglagt av myndighetene for fremtidig bruk. Disse har blitt bygd over tid av mennesker som mistet eiendom, tilflyttere uten penger eller andre som ikke har råd eller mulighet til å bo andre steder. 

Zeneba er i tjueårene og har bodd i dette området i over to år, etter at hun flyktet fra en liten by midt i landet.

– Vi er bønder, men hvert år fikk vi mindre og mindre regn som førte til dårlige innhøstninger. Vi reiste derfor til hovedstaden for å finne arbeid og for at familien min kunne ha råd til mat. Mannen min jobbet på byggeplasser og bar store melsekker på markeder. Nå i det siste har han ikke funnet arbeid, og dro nylig øst i landet til Abeche for å finne jobb, fortalte hun Leger Uten Grenser. For to måneder siden fødte hun tvillinger, men den ene døde. Nå tar hun av seg barnet sitt alene og tar de vaskejobbene som dukker opp. 

Zeneba er i tjueårene og har bodd i "reserveland" i over to år, etter at hun flyktet fra en liten by midt i landet. For to måneder siden fødte hun tvillinger, men den ene døde. Nå tar hun av seg barnet sitt alene og tar de vaskejobbene som dukker opp. Foto: Anaïs Deprade/MSF

 

Begrenset tilgang på helsehjelp for barn 

Den økonomiske nedgangen er ikke den eneste grunnen til underernæringskrisen i hovedstaden. Det er også alt for lite helsehjelptilbud for barn og for få underernæringssentre i byen. 

– Sønnen min fikk plutselig feber også diaré. Jeg tok ham med til sykehuset og betalte for at han fikk behandling. Etter et par dager ble han syk igjen, men den nærmeste klinikken var stengt på grunn av streik. Jeg tok ham derfor med til en annen klinikk, men de fortalte at de ikke kunne gi behandling den dagen. Jeg ble referert videre til Ndjari helsesenter, og endelig er jeg nå på sykehuset til Leger Uten Grenser, fortalte Hajja som kom med sin 18 måneder gamle sønn Adoudou. 

På de rundt 60 helsentrene i N’Djamena er det minst 25 ernæringsprogrammer for akutte tilfeller av underernæring uten komplikasjoner som krever innleggelse. Helsetilbudet for underernærte barn med komplikasjoner er veldig begrenset. Noen er også bare åpne på hverdager og noen tilbyr bare oppfølging av pasienter og utdeling av terapeutisk mat én dag i uken.  

– Når små barn er alvorlig underernærte vil stoffskiftet og immunforsvaret bli påvirket. Det er derfor stor sannsynlighet for at de vil få infeksjoner og komplikasjoner som i verste fall kan bli dødelige. Vi må derfor nå sørge for å øke kapasiteten og støtte helsevesenet enda mer. Det krever flere aktører på banen, sier Thorson. 

Les mer om: Tsjad, Underernæring

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen