De humanitære forholdene i krigsherjede Libya blir stadig verre, og det går hardest utover flyktningene, migrantene og de internt fordrevne i landet. Fra før lever de i en ekstremt prekær situasjon hvor de er utsatt for vilkårlig internering under umenneskelige forhold, menneskehandel, misbruk og utnyttelse. 

Det er mellom 700.000 og én million migranter i Libya i dag, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). I tillegg har over 373.000 libyere blitt fordrevet i sitt eget land.

Våre siste nyheter fra Libya

Tvinges tilbake til det de flyktet fra 

En av migrantene er Abdulbashir, en 28-åring fra Darfur i Sudan. Han sier at han kom til Libya for tre år siden, men at han har vært innesperret i interneringssentre i nesten to og et halvt år. Han har vært i tre sentre, deriblant Tajoura, som ble bombet i juli 2019. Abdubashir overlevde angrepet, i motsetning til 53 andre. 

Flyktningene og migrantene er nå fanget i Libya og i fare mer enn noen gang, med redusert humanitær bistand og stans i fly-evakuering ut av landet. Mange blir fanget i kryssilden i den pågående konflikten uten noen vei ut. De som flykter over Middelhavet, verdens dødeligste migrasjonsrute, risikerer å drukne fordi det nesten ikke er redningskapasitet. Samtidig fortsetter den libyske kystvakten, med støtte fra EU og Norge, å stanse mennesker på flukt og tvinge dem tilbake til Libya, landet de flyktet fra. 

Av nesten 9000 mennesker som har forsøkt å flykte over det sentrale Middelhavet i år, har over 3000 blitt tvunget tilbake til Libya av kystvakten. 

Det første året Abdulbashir befant seg i Libya, forsøkte også han å flykte over Middelhavet, men ble stanset av den libyske kystvakten og tvunget tilbake til internering. I løpet av interneringen ble han banket av en vakt, som førte til at armen hans brakk. Nå har han mistet håpet om å forlate Libya på en trygg måte. 

Koronatiltak og konflikt forverrer situasjonen  

Kombinasjonen av økt konfliktnivå, flere vilkårlige angrep på sivile, covid-19, et helsesystem i kollaps og mindre humanitær hjelp, skaper en krise på toppen av en krise, som kan bli til en humanitær katastrofe. 

Samtidig vil nettopp den pågående konflikten og ulike koronatiltak – som reiserestriksjoner og portforbud for medisinsk personell – sannsynligvis fortsette å svekke kapasiteten som humanitære organisasjoner og libyske myndigheter har til å dekke de økende behovene i landet. 

Det går også utover Leger Uten Grensers kapasitet, men vi fortsetter å hjelpe de mest sårbare i Libya og har økt innsatsen for å støtte det nasjonale helsevesenet i kampen mot koronaviruset.

Støtt vårt arbeid: Gi et enkeltbidrag eller bli fast giver.

Siden konflikten tok seg opp igjen i april 2019, har hundrevis av mennesker blitt drept, blant dem flere sivile, barn og helsearbeidere. Bare i løpet av de tre første månedene i 2020 har FN registrert 63 sivile drept og 63 skadd i vilkårlige angrep i og rundt Tripoli. 

Libya har så langt registrert 77 korona-tilfeller og tre dødsfall, ifølge WHO (28. mai), som samtidig har klassifisert landet som et av høyrisiko-landene i regionen. Vi frykter at det reelle tallet er langt høyere, ettersom det er begrenset med testkapasitet og smittesporing, mange områder er berørt av konflikten og det er vanskelig å nå store deler av befolkningen med helsehjelp. Leger Uten Grenser er spesielt bekymret for sårbare mennesker som de med underliggende sykdommer, eldre, flyktninger, migranter og asylsøkere. 

Leger Uten Grenser ber om at: 

- alle parter i konflikten i Libya respekterer internasjonal humanitærrett. Sivile må beskyttes, og sykehus, helsesentre, pasienter og helsearbeidere må ikke være et mål

- alle koronatiltak er proporsjonale med trusselen viruset utgjør, og at de ikke går utover tilgangen til akutt helsehjelp og humanitær hjelp

- det blir en slutt på vilkårlig internering, og at flyktninger og migranter slippes fri fra interneringssentre og får beskyttelse

- de mest sårbare flyktningene og migrantene evakueres ut av landet, inkludert de i interneringssentre og andre fangenskap