Foto: Leger Uten Grenser / Mohammad Ghannam
Hjem > Nyheter > Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie
Nyheter
17.03.2017 / 15.08.2017

Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie

– Én etter én har EUs medlemsland stengt sine dører for ofre for krig, tortur og forfølgelse. EU-landene henger langt bak sine forpliktelser om å flytte flere enn 66.000 personer fra Hellas til resten av Europa. EU-lederne må slutte å bruke avtalen som et eksempel på suksess, og heller innrømme at deres tilnærming til migrasjon har sviktet. Det er krigsofrene som betaler prisen, sier Sebastian Stein, feltarbeider i Leger Uten Grenser.

– Europas hovedfokus har ikke vært å beskytte mennesker på flukt, men hvor effektivt de kan holdes ute, sier Stein. 

Europarådet uttalte at avtalen, som belønner Tyrkia for å «stanse flyten» av migranter og flyktninger, skulle gi «migranter et alternativ til å sette seg selv i livsfare».

Ett år etter er menn, kvinner og barn enten fanget i overfylte leire på de greske øyene, eller i andre utrygge områder utenfor Europa. De er ute av stand til å flykte og blir tvunget til å ta enda farligere smuglerruter for å nå Europa. 

Flyktingene blir mer sårbare

 – Avtalen påvirker Leger Uten Grensers pasienter direkte, og mange blir mer sårbare, sier Jayne Grimes, Leger Uten Grensers psykolog i Samos.

– Disse menneskene har flyktet fra ekstrem vold, tortur og krig og har overlevd farlige reiser. Mangel på informasjon om juridisk status og dårlige levekår forverrer den angsten og depresjonen de allerede sliter med.

Grimnes forteller at hun ofte møter folk som vurderer å ta selvmord fordi situasjonen er så håpløs.

– De mister alt håp om å finne en tryggere og bedre framtid enn den de flyktet fra, forteller hun.

Angst og depresjon

Leger Uten Grenser har jobbet lenge med å kartkeffe resultatene av avtalen, og publiserer nå en rapport. 

Leger Uten Grensers psykologer på Lesbos sett over en dobling av antall pasienter med symptomer på angst og depresjon, og en tredobling av antall pasienter med post-traumatisk stressyndrom.

Antall pasienter med symptomer på psykose har også økt, som også sammenfaller med at våre team ser flere pasienter med alvorlige traumer og flere tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk.
Gjennom nesten 300 menatlhelse-konsultasjoner som Leger Uten Grenser har gjennomført på Samos, har vi sett en lignende forverring og opptrapping i antall tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk de siste månedene.

Langs Balkan-ruten i Serbia og Ungarn, har Leger Uten Grenser sett en økning i antall pasienter som rapporterer om traumer knyttet til vold de opplever etter at Balkan-ruten ble stengt.  

Artikkelen fortsetter etter videoen

En human løsning er nødvendig 

– Europeiske ledere fortsetter å tro at ved å bygge gjerder og straffe de som prøver å krysse dem, vil dette avskrekke andre som også flykter for livet, sier Aurelie Ponthieu, humanitærrådgiver for fordrevne i Leger Uten Grenser. 

– Hver dag behandler vi sår, både fysiske og psykiske, påført av denne avskrekkingspolitikken. Slike tiltak har vist seg å ikke bare være umenneskelige og totalt uakseptable, men også ineffektive, sier Ponthieu.  

Leger Uten Grenser besluttet i juni å ikke ta imot midler fra EU og medlemsstatene i protest mot EU-Tyrkia-avtalen.

Vi krever fortsatt at respekten for menneskers rett til å søke asyl skal opprettholdes uansett nasjonalitet, at lovlige veier skal åpnes slik at folk kan bevege seg trygt mellom bosetninger. Vi krever at mennesker skal bli behandlet på en human måte på grensene uten å frykte for vold og overgrep.

I tillegg må lovlige kanaler være på plass slik at folk kan søke om visum på humanitært grunnlag, familiegjenforening eller arbeids- og studievisum. Dette er den eneste måten å gjøre slutt på lidelsene som foregår både på land og på havet.  

Leger Uten Grenser i Hellas og Serbia 

Leger Uten Grenser har tilbudt medisinsk og humanitær hjelp til asylsøkere og innvandrere i Hellas siden 1996. I 2015 startet vi med akutt nødhjelp da tusenvis av mennesker begynte å ankomme de greske øyene fra Tyrkia med sikte på å krysse Balkan for å nå Nord-Europa. 

Vi jobber i dag på flere enn 20 forskjellige steder over hele Hellas, med hovedfokus på mental helse og behandling av pasienter med kroniske sykdommer.  

Leger Uten Grenser utførte i 2016 72.740 helsekonsultasjoner, deriblant 8207 konsultasjoner for psykisk helse, 3195 konsultasjoner for seksuell og reproduktiv helse og 61.338 medisinske konsultasjoner som fysioterapi, behandling for kroniske sykdommer med mer.  

Leger Uten Grenser har arbeidet i Serbia siden slutten av 2014. Der har vi tilbudt medisinsk behandling og psykisk helsevern, satt opp krisesentre, og lagt til rette for vann-og sanitærforhold ved ankomst-og avgangspunker, så vel som i hovedstaden Beograd.  

Siden starten av 2016 har våre team opprettholdt en medisinsk klinikk, i tillegg til en mobil klinikk i Beograd der vi tilbyr et generell helsetilbud og psykisk helsevern. I løpet av 2016 har Leger Uten Grenser delt ut essensielle nødhjelpsartikler og jobbet for at sårbare mennesker strandet i Serbia skal få bedre tilgang til helsetjenester. 

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Leger Uten Grenser / Mohammad Ghannam
Hjem > Nyheter > Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie
Nyheter
17.03.2017 / 15.08.2017

Ett år med EU-Tyrkia-avtale: En skrekkhistorie

– Én etter én har EUs medlemsland stengt sine dører for ofre for krig, tortur og forfølgelse. EU-landene henger langt bak sine forpliktelser om å flytte flere enn 66.000 personer fra Hellas til resten av Europa. EU-lederne må slutte å bruke avtalen som et eksempel på suksess, og heller innrømme at deres tilnærming til migrasjon har sviktet. Det er krigsofrene som betaler prisen, sier Sebastian Stein, feltarbeider i Leger Uten Grenser.

– Europas hovedfokus har ikke vært å beskytte mennesker på flukt, men hvor effektivt de kan holdes ute, sier Stein. 

Europarådet uttalte at avtalen, som belønner Tyrkia for å «stanse flyten» av migranter og flyktninger, skulle gi «migranter et alternativ til å sette seg selv i livsfare».

Ett år etter er menn, kvinner og barn enten fanget i overfylte leire på de greske øyene, eller i andre utrygge områder utenfor Europa. De er ute av stand til å flykte og blir tvunget til å ta enda farligere smuglerruter for å nå Europa. 

Flyktingene blir mer sårbare

 – Avtalen påvirker Leger Uten Grensers pasienter direkte, og mange blir mer sårbare, sier Jayne Grimes, Leger Uten Grensers psykolog i Samos.

– Disse menneskene har flyktet fra ekstrem vold, tortur og krig og har overlevd farlige reiser. Mangel på informasjon om juridisk status og dårlige levekår forverrer den angsten og depresjonen de allerede sliter med.

Grimnes forteller at hun ofte møter folk som vurderer å ta selvmord fordi situasjonen er så håpløs.

– De mister alt håp om å finne en tryggere og bedre framtid enn den de flyktet fra, forteller hun.

Angst og depresjon

Leger Uten Grenser har jobbet lenge med å kartkeffe resultatene av avtalen, og publiserer nå en rapport. 

Leger Uten Grensers psykologer på Lesbos sett over en dobling av antall pasienter med symptomer på angst og depresjon, og en tredobling av antall pasienter med post-traumatisk stressyndrom.

Antall pasienter med symptomer på psykose har også økt, som også sammenfaller med at våre team ser flere pasienter med alvorlige traumer og flere tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk.
Gjennom nesten 300 menatlhelse-konsultasjoner som Leger Uten Grenser har gjennomført på Samos, har vi sett en lignende forverring og opptrapping i antall tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk de siste månedene.

Langs Balkan-ruten i Serbia og Ungarn, har Leger Uten Grenser sett en økning i antall pasienter som rapporterer om traumer knyttet til vold de opplever etter at Balkan-ruten ble stengt.  

Artikkelen fortsetter etter videoen

En human løsning er nødvendig 

– Europeiske ledere fortsetter å tro at ved å bygge gjerder og straffe de som prøver å krysse dem, vil dette avskrekke andre som også flykter for livet, sier Aurelie Ponthieu, humanitærrådgiver for fordrevne i Leger Uten Grenser. 

– Hver dag behandler vi sår, både fysiske og psykiske, påført av denne avskrekkingspolitikken. Slike tiltak har vist seg å ikke bare være umenneskelige og totalt uakseptable, men også ineffektive, sier Ponthieu.  

Leger Uten Grenser besluttet i juni å ikke ta imot midler fra EU og medlemsstatene i protest mot EU-Tyrkia-avtalen.

Vi krever fortsatt at respekten for menneskers rett til å søke asyl skal opprettholdes uansett nasjonalitet, at lovlige veier skal åpnes slik at folk kan bevege seg trygt mellom bosetninger. Vi krever at mennesker skal bli behandlet på en human måte på grensene uten å frykte for vold og overgrep.

I tillegg må lovlige kanaler være på plass slik at folk kan søke om visum på humanitært grunnlag, familiegjenforening eller arbeids- og studievisum. Dette er den eneste måten å gjøre slutt på lidelsene som foregår både på land og på havet.  

Leger Uten Grenser i Hellas og Serbia 

Leger Uten Grenser har tilbudt medisinsk og humanitær hjelp til asylsøkere og innvandrere i Hellas siden 1996. I 2015 startet vi med akutt nødhjelp da tusenvis av mennesker begynte å ankomme de greske øyene fra Tyrkia med sikte på å krysse Balkan for å nå Nord-Europa. 

Vi jobber i dag på flere enn 20 forskjellige steder over hele Hellas, med hovedfokus på mental helse og behandling av pasienter med kroniske sykdommer.  

Leger Uten Grenser utførte i 2016 72.740 helsekonsultasjoner, deriblant 8207 konsultasjoner for psykisk helse, 3195 konsultasjoner for seksuell og reproduktiv helse og 61.338 medisinske konsultasjoner som fysioterapi, behandling for kroniske sykdommer med mer.  

Leger Uten Grenser har arbeidet i Serbia siden slutten av 2014. Der har vi tilbudt medisinsk behandling og psykisk helsevern, satt opp krisesentre, og lagt til rette for vann-og sanitærforhold ved ankomst-og avgangspunker, så vel som i hovedstaden Beograd.  

Siden starten av 2016 har våre team opprettholdt en medisinsk klinikk, i tillegg til en mobil klinikk i Beograd der vi tilbyr et generell helsetilbud og psykisk helsevern. I løpet av 2016 har Leger Uten Grenser delt ut essensielle nødhjelpsartikler og jobbet for at sårbare mennesker strandet i Serbia skal få bedre tilgang til helsetjenester. 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid