Flyktninger i Europa

Foto: Paul Hansen/Dagens nyheter

Flyktninger i Europa


Flyktninger i Europa møter stengte grenser og har siden EU-Tyrkia-avtalen i mars 2016 måttet ta farligere ruter for å søke asyl i Europa.

Hjem > Flyktninger > Flyktninger i Europa
18.07.2017 / 20.10.2017

I følge FNs høykommissær for flyktninger mottok Europa nesten 1,2 millioner asylsøknader i 2016. De fleste asylsøkerne kom fra Afghanistan, Irak og Syria.

EU-Tyrkia-avtalen  

Leger Uten Grenser gikk i 2016 ut mot avtalen EU gjorde med Tyrkia om utveksling av asylsøkere.

Avtalen går ut på at Hellas kunne sende migranter tilbake til Tyrkia uten å behandle søknaden deres, mot at EU tar imot kvoteflyktninger som har oppholdt seg i Tyrkia.  

Leger Uten Grenser mener at det er humanitært uforsvarlig å tvangssende mennesker til Tyrkia, et land som i 2016 hadde det høyeste antallet flyktninger i verden, med tre millioner registrerte flyktninger.

Flyktninger mangler også rettigheter og muligheter for å jobbe og få helsetjenester og skolegang i Tyrkia.  

Leger Uten Grenser gikk i mars 2016, før avtalen trådde i kraft to dager senere, ut med bekymringen om at avtalen ikke setter menneskeliv først.

Avtalen så ut til å ha som mål å stoppe flyktningstrømmen til Europa, og ikke å bevare rettighetene til flyktninger og migranter.  

Avtalen hindrer også flyktninger i å finne trygge reiseruter til Europa, hvor de kan søke asyl. Leger Uten Grenser fryktet at flere ville begi seg ut på den livsfarlige flukten over Middelhavet da avtalen trådde i kraft.  

Les mer om flyktninger som reiser over Middelhavet

Etter avtalen  

I protest til det Leger Uten Grenser mener er skremselspolitikk fra EU sin side, tar vi ikke lenger imot økonomiske midler fra EU, eller unionens medlemsland.

Dette gjelder også EØS-land som Norge.

Vi mener europeiske land har avvist grunnleggende humanitære prinsipper med denne avtalen. Dette er en kynisk måte å stenge Europas grenser og dytte det humanitære ansvaret over på Tyrkia.

De europeiske landene undergraver folkeretten med denne avtalen, og bidrar til å øke lidelsen og risikoen for sårbare mennesker på flukt. Resultatet av EU-Tyrkia-avtalen er en humanitær krise som vi ser ringvirkningene av i blant annet Hellas og Serbia.

Siden avtalen trådde i kraft krysser veldig få mennesker Egeerhavet fra Tyrkia til Hellas, men vi ser at flere tar enda farligere ruter over Middelhavet mot Europa.

Mange krysser nå over fra Libya til Italia i utrygge og overfylte båter.

Over 5000 av de som bega seg ut på reisen i fjor døde.

Dessuten ser vi de inhumane forholdene som migranter og flyktninger blir utsatt for i Libya gjør reisen enda farligere.  

Hundrevis krysser også grensen mellom Tyrkia og Bulgaria eller Hellas hver dag ved hjelp av smuglere.  

Avtalen bruker «humanitær» hjelp som grensevakt: EU overfører 1 milliard Euro til Tyrkia mot at Tyrkia stenger grensene og tar ansvar for flyktningene– dette har ingen ting med humanitær hjelp å gjøre.

Stengte grenser

Samtidig som EU-Tyrkia-avtalen trådde i kraft stengte flere europeiske land grensene sine. Mange flyktninger og migranter ble strandet i Sør- og Øst-Europa, for det meste i Italia, Hellas og Serbia.

65 millioner mennesker verden over er på flukt fra hjemmene sine. Bare seks prosent av disse kom til Europa frem til 2016.

Det kom altså 361.709 mennesker til Europa i 2016. Dette tilsvarer 0,04 prosent av Europas befolkning.

Ikke i trygghet selv i Europa

Mange av de som har kommet til Europa lever under forferdelige forhold. I 2016 var mer enn 60.000 mennesker strandet i overbefolkede flyktningleirer i Hellas.

I Italia har tusenvis av mennesker gått tom for penger eller fått avslag på asylsøknaden. De lever uten å få dekket grunnleggende behov.

I Serbia er også offisielle leirer overbefolkede og tusenvis av mennesker har sovet ute om vinteren i temperaturer under null grader uten tilgang på toalett eller dusj.

Leger Uten Grensers team i Balkan behandler ofte mennesker for voldsrelaterte skader de har fått fra grensepolitiet.

Menneskene på flukt har ofte sår, brukne ben og hundebitt.

Artikkelen fortsetter under videoen.

 

Teamene behandler også sykdommer som kommer av de dårlige levekårene, som skabb, luftveisinfeksjoner og frostbitt.

Vårt arbeid med flyktninger i europeiske land i 2016

Sverige

Siden september 2016 har Leger Uten Grenser gitt psykisk helse-hjelp til asylsøkere i Götene kommune i Sverige. Asylsøkerne blir henvist til det svenske helsevesenet der det er nødvendig.

De blir også satt i kontakt med lokale sivilsamfunnsgrupper som tilbyr sosiale aktiviteter og dekker ikke-medisinske behov.

Leger Uten Grenser prøver med dette prosjektet å gripe inn tidlig for å forbedre asylsøkernes psykiske helse. Prosjektet skal også være et eksempel på hvordan man kan gi psykologisk hjelp til asylsøkere andre steder i landet også.

Les mer om vårt arbeid i Sverige

Frankrike

I 2016 var flyktninger strandet i Calais nord i Frankrike på vei til Storbritannia.

Mellom 2015 og 2016 økte antallet flyktninger i flyktningleiren ”Jungelen” nær Calais fra 3000 til 10.000.

Menneskene som bodde der, og i lignende uformelle leirer, fikk hudsykdommer og luftveisinfeksjoner på grunn av dårlige sanitærsystem.

I mangel på tilstedeværelse av andre organisasjoner ga Leger Uten Grenser medisinsk hjelp og tilrettela for gode vann- og sanitærsystemer i leiren.

I oktober 2016 ble leiren nedlagt og Leger Uten Grenser stanset sitt arbeid i landet, men vi fortsatte å støtte andre organisasjoners arbeid.

Les mer om arbeidet vårt i Frankrike

Serbia

I Serbia tilbyr Leger Uten Grenser medisinsk og psykologisk hjelp til asylsøkere, flyktninger og migranter.

I Preševo gir Leger Uten Grenser hjelp til hundrevis av mennesker som kom til fots over grensen fra Makedonia. Leger Uten Grenser jobbet i Subotica fra april til november 2016.

Vi observerte mennesker som levde under elendige forhold rundt byen.

Blant de 7400 menneskene som fikk helsehjelp så vi en økning i voldsrelaterte skader.

Flere hadde hundebitt, helseplager på grunn av tåregass og pepperspray eller skader etter å ha blitt slått da de prøvde å krysse den Ungarske grensen.

I Beograd tilbydde Leger Uten Grenser grunnleggende helsetjenester og psykologisk hjelp til mennesker i asylmottak. Vi hadde også mobile klinikker.

Til sammen utførte Leger Uten Grenser 18.000 konsultasjoner i 2016 med fokus på å hjelpe udokumenterte migranter som ikke har tilgang til helsetjenester.

Les mer om arbeidet vårt i Serbia

Hellas

Frem til mars 2016 kom det hver dag tusenvis av mennesker på flukt fra krig og forfølgelse til greske øyer før de fortsatte ferden gjennom Europa.

Stengingen av grensene i flere Balkan-land og Eu-Tyrkia-avtalen i mars 2016 gjorde at flere flyktninger ble strandet i Hellas.

De hadde ikke tilgang til helsetjenester, sted å bo eller informasjon om fremtiden deres.

Leger Uten Grenser endret fokus fra å gi livreddende helsehjelp til å forbedre levestandarden i leirene.

Mye av arbeidet vårt i Hellas går ut på å gi grunnleggende helsetjenester, dele ut mat, psykologisk hjelp og behandling for ofre for tortur og annen mishandling.

Med strengere grensekontroll ble tusenvis av mennesker strandet nord i Hellas da de prøvde å krysse grensen til Makedonia.

Mellom januar og juni utførte Leger Uten Grenser 27.000 konsultasjoner i området og sørget for at menneskene på flukt fikk tilgang på husly, vann, sanitæranlegg og medisinsk hjelp.

Les mer om hvordan vi jobber i Hellas

Italia

Italia er det første stedet migranter som har reist over Middelhavet kommer til. I 2016 tok 180.000 mennesker sjøveien til Italia. De kommer for det meste fra Afrika sør for Sahara.

Det har vært en vedvarende strøm av flyktninger til Italia de siste årene, men italienske myndigheter har ikke utviklet et mottakssystem som dekker de humanitære behovene til migrantene og flyktningene.

Leger Uten Grenser lanserte et psykisk helse-prosjekt i 2016 ved 16 mottakssentre på Sicilia. Et team med tre psykologer sjekket om asylsøkerne hadde behov for psykologisk hjelp, og ga hjelp til de som trengte det.

Mange viste tegn på posttraumatisk stress, angst eller depresjon. Dette skyldtes ofte tidligere traumer og deres usikre situasjon på flukt. Leger Uten Grenser ga også psykologisk førstehjelp til mennesker som kom i land etter å ha reist over Middelhavet.

Flere av migrantene og flyktningene hadde sett medpassasjerer dø, eller opplevd at båten deres forliste. Ved grensen til Slovenia samarbeidet Leger Uten Grenser med lokale helsemyndigheter og Røde Kors for å dele ut hygieneartikler og andre nødvendige produkter.

Ved grensene til Frankrike og Sveits nord i Italia samarbeidet Leger Uten Grenser med lokale myndigheter og frivillige for å gi psykologisk og medisinsk hjelp, og dele ut mat og andre nødvendige artikler.

Leger Uten Grenser åpnet et rehabiliteringssenter for torturofre i Roma i april 2016.

Les mer om hvordan vi jobber i Italia

Tyrkia

Ved slutten av 2016 hadde Tyrkia flest flyktninger i verden. Av over tre millioner flyktninger var 2,8 millioner fra Syria.

90 prosent av de syriske flyktningene i Tyrkia lever under usikre forhold utenfor leirene. De har svært begrenset tilgang på offentlige tjenester.

Det mislykkede kuppforsøket 15. juli 2016 og den urolige politiske situasjonen og unntakstilstanden som fulgte har gjort at humanitære behov har blitt ytterligere nedprioritert.

Leger Uten Grenser har ikke hatt lov til å jobbe i Tyrkia siden juni 2016, men har fortsatt å gi finansiell og teknisk støtte til lokale organisasjoner som jobber ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Leger Uten Grenser samarbeider med partnere for å tilby grunnleggende og psykologisk helsehjelp til syriske flyktninger.

Les mer om arbeidet vi gjør i Tyrkia

 HVORDAN JOBBER VI MED FLYKTNINGER I EUROPA 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid