Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Ny rapport: Kvinner verden over trues av mangel på trygg abort og grunnleggende helsehjelp
Nyheter

Ny rapport: Kvinner verden over trues av mangel på trygg abort og grunnleggende helsehjelp

09.07.2020 | Oppdatert 29.07.2020
        

– Vi så det under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Flere kvinner og nyfødte døde som følge av at helsetjenester ble nedlagt og nedprioritering av andre sykdommer og tilstander. Faktumet er at denne mangelen sannsynligvis drepte flere enn selve ebolasykdommen, forteller sykepleier Evy Dvergsdal som selv jobbet i felt for Leger Uten Grenser under det katastrofale ebolautbruddet i 2014-2016.

Nå, under covid-19, ser vi at det samme er i ferd med å utspille seg. Over hele verden står kvinner overfor store utfordringer når det kommer til tilgang til nødvendige seksual- og reproduktive helsetjenester.

– Vi har tidligere sett at konsekvensene kan være livsfarlige. Vi frykter en massiv økning i antall dødsfall blant mødre og nyfødte hvis det ikke umiddelbart settes inn tiltak for å demme opp for de indirekte effektene av pandemien, sier hun.

Les hele rapporten her

Artikkelen fortsetter under bildet

En gravid kvinne blir undersøkt av en av våre ansatte i Bidibidi flyktningleir i Uganda. Foto: Frederic Noy/Cosmos

 

Både langt flere og færre som søker hjelp

Leger Uten Grenser har doblet innsatsen for å bedre tilgangen på essensiell helsehjelp for kvinner og jenter. Men vi står også overfor utfordringer: I landene Colombia, Honduras, Hellas, Uganda, Mosambik, Sør-Afrika, Irak, og Afghanistan erfarer vi både økninger og reduksjoner i antall kvinner som søker hjelp hos oss. Begge ytterpunktene vitner om vanskeligheter knyttet til tilgang til helsehjelp.

– Det bekymrer oss nå at helsehjelp for kvinner blir nedprioritert. Før pandemien var flere av disse viktige tjenestene allerede ekstremt vanskelige å få tilgang til, og covid-19 har forverret situasjonen ytterligere, sier Dvergsdal.

Dette gjør helsehjelp vanskelig under pandemien

Denne foruroligende situasjonen er forårsaket av:

  • Nedstenging og kutt i seksual- og reproduktive helsetjenester
  • Bevegelsesrestriksjoner, inkludert reiseforbud, lockdown og portforbud
  • Forstyrrelser i handel, forsyning av medisiner og smittevernutstyr
  •  Mangel på tydelig helseinformasjon

Artikkelen fortsetter under bildet

Stengte grenser gjør at medisiner og prevensjon ikke kommer fram. Her mottar sexarbeidere kondomer ved et av våre helseinformasjonsprosjekter Nsanje i Malawi i 2019. Foto: Isabel Corthier/Leger Uten Grenser

 

Den amerikanske administrasjonen svikter

I tillegg bruker den amerikanske administrasjonen sin makt som den største økonomiske bidragsyteren innenfor global helse til å innskrenke kvinners tilgang til seksual- og reproduktiv helsehjelp. Ifølge FNs globale humanitære responsplan for covid-19 skal seksual- og reproduktiv helsehjelp være en prioritet under pandemien. Dette har imidlertid USAs administrasjon motsatt seg. Landets ledelse har advart FN mot å buke koronakrisen «som en mulighet til å fremme tilgang til abort som en nødvendig tjeneste». Dette har negative konsekvenser for et bredt spekter av ulike helsetjenester for kvinner, fra trygge fødsler til behandling av seksuell vold til screening av livmorhalskreft.

Det er ikke første gang USAs politiske ledelse inntar en slik posisjon. I 2017 gjeninnførte og utvidet administrasjonen den såkalte Global Gag Rule, som kutter midler til alle ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som utfører aborter og arbeider med andre viktige familieplanleggingstjenester.

Abort, prevensjon og behandling for seksualisert vold

–  Vi ser særlig utfordringer når det kommer til tilgang til trygg abort, prevensjon og behandling for seksualisert vold.

–  Utrygge aborter dreper minst 22.800 kvinner og jenter hvert år og syv millioner får komplikasjoner. Dersom prevensjon og sikker abortomsorg forblir utenfor rekkevidde, vil enda flere kvinner og jenter dø, sier Dvergsdal.

Les også: Utrygg abort er en av de fem største årsakene til mødredødelighet i verden

Under pandemien har det også blitt rapportert om økning i partnervold rundt om i alle verdenshjørner.

– Behandling etter seksualisert vold må gjøres tilgjengelig under lockdown og omfattende helseinformasjonsarbeid må på plass for å nå disse menneskene, sier hun.

Abort og prevensjon: 80 prosent av tjenestene kan bli nedlagt

Siden covid-19-pandemien begynte, har tusenvis av klinikker som tilbyr seksual- og reproduktive helsetjenester blitt lagt ned, og det er forventet at flere nedleggelser vil skje. En studie fra Guttmacher Institute nevner at 80 prosent av disse tjenestene kan gå tapt som følge av nedleggelsene, inkludert tilgang prevensjon og trygg abort. Studien anslår at et ti prosents kutt ville føre til rundt 15 millioner ekstra utilsiktede svangerskap, mer enn 3 millioner flere utrygge aborter, 28.000 flere mødredødsfall og 168.000 flere dødsfall blant spedbarn.

– Utrygg abort er allerede en av de største årsakene til mødredødelighet over hele verden. Det dreper minst 22.800 kvinner og jenter og skader flere millioner hvert år. På den ene siden kan utrygg abort som dødsårsak enkelt forebygges, gjennom tilgang til prevensjon og trygge aborttjenester. Stigma, kriminalisering og politisk og sosialt press gjør det samtidig svært vanskelig, sier Dvergsdal.

Artikkelen fortsetter under bildet

En sykepleier fra Leger Uten Grenser sitt prosjekt i Nord-Colombia gir informasjon om seksual- og reproduktive helsetjenester i 2019. I Arauca på grensen til Venezuela bistår vi både venezuelanske migranter og colombianske kvinner under pandemien. Foto: Melissa Pracht/Leger Uten Grenser

 

Tilgang til abort i Latin-Amerika ytterligere redusert

I juni ble Latin-Amerika covid-19-pandemiens episenter, med flere bekreftede tilfeller enn noen annen verdensregion. I den colombianske Arauca-provinsen på grensen til Venezuela har vi fortsatt å tilby viktige seksual- og reproduktive helsetjenester, inkludert abort. Venezuelanske migranter har ellers ikke tilgang på slik helsehjelp i Colombia.

Abort er stort sett avkriminalisert i Colombia i dag. Likevel opplever colombianske kvinner ofte store utfordringer i møte med helsevesenet.

– I normale tider tar vi også imot kvinner med colombiansk statsborgerskap som trenger hjelp med å avbryte svangerskapet, forteller Anne-Cécile Trapy, prosjektkoordinator for Leger Uten Grenser i Arauca.

– Ofte har de støtt på sosiale barrierer eller fått avslag ved helsefasilitetene, noe som har gjort at de ikke har fått gjennomført aborten.

I forbindelse med covid-19 har enda flere colombianere kommet til Leger Uten Grenser for å få tilgang til trygge aborttjenester – tjenester som i utgangspunktet var opprettet for venezuelanske flyktninger og migranter.

Avskrekking og dobbel stigma

Leger Uten Grenser publiserte en studie i 2019 som viste at nesten en tredjedel av pasientene som kom for å utføre abort ved våre prosjekter vest i Colombia, først var blitt avvist av en annen klinikk. Mange av dem beskrev å bli ydmyket eller gitt feil informasjon om deres juridiske rettigheter. Ofte bruker helsepersonell religion eller tro som forklaring på avslaget.

Covid-19 har bare gjort det lettere å avskrekke kvinner fra å få tilgang til trygge aborttjenester. Abort er en tidssensitiv tjeneste, men Trapy forteller at kvinner som trenger abort ofte må vente altfor lenge på oppsatt time. 

– Dato for aborten kan bli plutselig utsatt, noe som kan gjøre situasjonen mer komplisert. Hvis en kvinne trenger en abort i andre trimester, må hun til hovedstaden, Bogotá. Dette ville vært vanskelig selv i normale tider, men under pandemien og portforbudet er transporten begrenset og inntektene har falt kraftig. Det gjør det vanskelig å betale for reisen.

Artikkelen fortsetter under bildet

En jente i tenårene tar seg av naboens baby mens moren er på en workshop om seksualisert vold holdt av Leger Uten Grenser i Buaventura, Colombia, i 2016. Tall fra hele verden viser at seksualisert vold har økt under pandemien, ifølge FNs kvinneorganisasjon. Foto: Marta Soszynska/Leger Uten Grenser

 

Sør-Afrika og Mosambik: Nedlagte tjenester og feilinformasjon

Da pandemien nådde Rustenburg i Sør-Afrika ble aborttjenester lagt ned som følge av misoppfatningen om at aborttjenester ikke er nødvendig helsehjelp. Leger Uten Grenser har jobbet opp mot lokale helsemyndigheter og andre tilbydere for å få disse tjenestene på bena igjen. 

Under lockdown i Beira, Mosambik, har vi erfart at mange kvinner antok at klinikker som tilbyr abort ikke ville være åpne. Abort er lovlig opptil 12 uker, men kvinner står fremdeles overfor en rekke barrierer, inkludert en obligatorisk tre-dagers ventetid og den utbredte troen på at ektemenn må gi sin tillatelse.

I både Colombia, Sør-Afrika og Mosambik har mangel på tydelig veiledning og informasjon på toppen av en historie med institusjonelle barrierer, påvirket kvinners tilgang til omsorgen de trenger.

Les mer om vårt arbeid i Colombia, Sør-Afrika og Mosambik

Kompliserte fødsler blir farligere

I begynnelsen av juni falt pasienttallet ved Leger Uten Grensers fødselssykehus i Khost, øst i Afghanistan, med hele 40 prosent. Der tar vi vanligvis imot rundt 2000 babyer i måneden og det finnes få andre gratis helsetjenester av høy kvalitet. Å holde sykehuset åpent har vært en kamp ettersom deler av personalet har blitt syke og vi har manglet jordmødre og gynekologer på grunn av internasjonale reisebegrensninger. Ved utgangen av måneden klarte sykehuset bare å ta imot kvinner som trengte akutt, livreddende helsehjelp.

– Fallet i pasientantallet er ikke annet enn skummelt. Kvinner i dette området har hatt vanskeligheter med å finne transport. Mange føder sannsynligvis hjemme med tradisjonelle fødselshjelpere som ikke har hatt noen formell trening, i et miljø som kanskje ikke er trygt, sier Evy Dvergsdal, som tidligere har jobbet som sykepleier ved fødselssykehuset i Khost.  

Artikkelen fortsetter under bildet

Ved Leger Uten Grensers fødselssykehus i Khost, øst i Afghanistan, tar vi vanligvis imot rundt 2000 babyer i måneden. I juni falt pasienttallet med hele 40 prosent. Pandemien gjør det vanskelig for kvinner å reise til sykehuset. Bilde fra 2014. Foto: Foto: Andrea Bruce, Leger Uten Grenser

 

Dødsfall blant mødre og nyfødte under pandemien – forårsaket av bevegelsesrestriksjonene – vil sannsynligvis aldri bli registrert nettopp fordi kvinnene aldri kom seg til en helsestasjon.

I Kenya har gravide slitt med å finne transport til sykehus om natten etter portforbudet. I Mathare i hovedstaden Nairobi førte mangelen på transport for kvinner om natten til at Leger Uten Grenser doblet aktiviteten i april.

Selv om tilgang til trygg fødselsomsorg lenge har blitt anerkjent som en grunnleggende helsetjeneste, har det under pandemien vært færre helsetjenester for gravide. Et eksempel er i Mosul, Irak, der et av de viktigste offentlige sykehusene ble omgjort til et behandlingssted for covid-19. Like etter begynte Leger Uten Grenser å motta et langt større antall gravide kvinner.

Mer om vårt arbeid i AfghanistanIrak og Kenya

Behandling etter seksualisert vold: Ikke et sekund å tape

Lockdown og tiltak for sosial distansering har også bidratt til en urovekkende økning i innrapporterte tilfeller av vold i hjemmet, inkludert seksualisert vold. Hjemmet er ikke et trygt sted for kvinner og jenter som bor sammen med en overgriper. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at én av tre kvinner opplever fysisk eller seksualisert vold, mest fra en intim partner. Under covid-19-pandemien viser nye data fra hele verden at vold i hjemmet har økt, ifølge FNs kvinneorganisasjon. Spenninger kan bygge seg opp i trange rom, spesielt dersom faktorer som helseproblemer, økonomisk usikkerhet og frykt for fremtiden er inne i bildet.

Les også: Slik jobber vi med ofre for seksualisert vold

Selv om behovet for behandling av ofre for seksualisert vold tilsynelatende øker, er tilgangen til helsetjenester blitt dårligere. Mens antall tilfeller øker, erfarer vi en reduksjon i antall personer som søker hjelp. I Sør-Afrika fikk ble antall innringinger til en nasjonal hjelpetelefon for ofre for seksualisert vold tredoblet etter at lockdownen i landet trådte i kraft.

Artikkelen fortsetter under bildet

Leger Uten Grensers akutteam i Mathare, Kenya, transporterer en pasient i 2017. Under pandemien har vi fordoblet aktiviteten for å gi gravide kvinner et trygt transporttilbud til sykehuset. Foto: Kiki/Leger Uten Grenser

 

Mange innringere har mest sannsynlig ikke vært i stand til å forlate hjemmene sine eller få transport til et helseanlegg, forteller sier Kgaladi Mphahlele, ansvarlig for Leger Uten Grensers program for trygg abort- og familieplanleggingsaktiviteter i Rustenberg. Vi tilbyr derfor transport til personer som trenger helsehjelp og vi har fortsatt med dette gjennom hele lockdownen. Vi har også startet helserådgivning over telefon.

Selv i normale tider kan tilgangen til helsehjelp etter seksualisert vold være ekstremt begrenset. Årsakene varierer, men stigma, frykt for represalier og mangel på tillit til myndigheter er blant dem. Nå møter kvinner og jenter enda flere hindre. På mange helsestasjoner får kun personer med akutte behov hjelp, og bare etter avtale. Behandling mot seksualisert vold er tidssensitiv: Utsatte må for eksempel motta profylakse for å motvirke hiv-smitte innen 72 timer etter voldtekten, mens nødprevensjon må tas innen fem døgn. Fordi seksualisert vold er et tabubelagt tema, er det mange som ikke vet om det presserende behovet for behandling.

Les mer om vårt arbeid med hiv

I Choloma, Honduras, ser teamet vårt et foruroligende mønster.

– Det er blitt rapportert at gjengvolden er redusert, men vold i hjemmet har gått opp. Likevel har antall kvinner som oppsøker Leger Uten Grenser etter seksualisert vold falt, sannsynligvis på grunn av restriksjoner knyttet til transport, sier Dr. Jennifer Stella, Leger Uten Grenser medisinsk rådgiver i Choloma.

– Dersom pasientene klarer å komme i kontakt med en sosionom eller psykolog, sender vi drosjer for å få dem til klinikken, sier hun.

Mangel på smittevernutstyr rammer kvinner hardt

Mangel på smittevernutstyr har vært en stor bekymring siden starten av covid-19-utbruddet. I Mathare, Kenya, har vi sett hvordan det har bidratt til at seksual- og reproduktive helsetjenester stenger ned. I Zimbabwe, der Leger Uten Grenser støtter et offentlig livmorhalskreftprogram, ble tilbudet kraftig nedskalert, delvis på grunn av mangel på smittevernutstyr. Antall screeninger falt fra flere enn 400 i mars til rundt 50 i april.

Stengte grenser og manglende forsyninger fører til langt mer enn tomme lagre for smittevernsutstyr. Forstyrrelsene merkes over hele verden, men spesielt i lav- og mellominntektsland. I april rapporterte FNs befolkningsfond at hele 46 land ville gå tom for kritiske produkter, inkludert prevensjonsmidler, medisiner for abort og medisiner som forhindrer og stopper blødning under fødsel, innen seks måneder. Produsenter opplever at fraktkostnadene øker på grunn av begrensninger i flyreiser og ansatte. Hvis disse kostnadene overføres til kjøperen, kan seksual- og reproduktive helsetjenester bli enda mindre tilgjengelig for kvinner i lavinntektsland.

Om ikke myndighetene gjør mer for å sikre at medisinske forsyninger er tilgjengelige for dem som trenger dem, vil resultatet bli enda høyere mødredødelighet.

Mektige stater og aktører hindrer rettferdig fordeling av smittevernutstyr

Artikkelen fortsetter under bildet

30 år gamle Khawla Khalaf avbildes i huset sitt i Sinuni, Irak i 2019. Hun er en av kvinnene som har fått mentalhelsehjelp hos oss etter folkemordet mot jesidiene i 2014. Foto: Emilienne Malfatto/Leger Uten Grenser

 

Handling må skje umiddelbart

Sannsynligvis vil flere kvinner dø på grunn av de sekundære virkningene av covid-19-pandemien enn på grunn av selve sykdommen. Regjeringer, helsemyndigheter og andre relevante aktører må handle nå for å fjerne barrierene som gjør det vanskelig å oppsøke helsehjelp. 

Det haster å tilpasse bevegelsesrestriksjoner slik at kvinner får tilgang til alle viktige helsetjenester når de trenger dem. Klinikker må fortsette å tilby nødvendig helsehjelp – inkludert prevensjonstjenester, tilgang på trygg abort og behandling etter seksualisert vold – til alle som trenger dem. Stater og lokalsamfunn må gi god informasjon for at kvinner skal vite om hvilke tilbud som finnes under pandemien. Alle relevante aktører må se på hva som kan gjøres for å hindre stans i forsyninger av prevensjonsmidler og andre viktige seksual- og reproduktive medisiner.

Kvinner og jenters liv og helse må prioriteres – under covid-19 og alltid.

 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Mer i denne seksjonen  
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Ny rapport: Kvinner verden over trues av mangel på trygg abort og grunnleggende helsehjelp
Nyheter

Ny rapport: Kvinner verden over trues av mangel på trygg abort og grunnleggende helsehjelp

09.07.2020 | Oppdatert 29.07.2020
        

– Vi så det under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Flere kvinner og nyfødte døde som følge av at helsetjenester ble nedlagt og nedprioritering av andre sykdommer og tilstander. Faktumet er at denne mangelen sannsynligvis drepte flere enn selve ebolasykdommen, forteller sykepleier Evy Dvergsdal som selv jobbet i felt for Leger Uten Grenser under det katastrofale ebolautbruddet i 2014-2016.

Nå, under covid-19, ser vi at det samme er i ferd med å utspille seg. Over hele verden står kvinner overfor store utfordringer når det kommer til tilgang til nødvendige seksual- og reproduktive helsetjenester.

– Vi har tidligere sett at konsekvensene kan være livsfarlige. Vi frykter en massiv økning i antall dødsfall blant mødre og nyfødte hvis det ikke umiddelbart settes inn tiltak for å demme opp for de indirekte effektene av pandemien, sier hun.

Les hele rapporten her

Artikkelen fortsetter under bildet

En gravid kvinne blir undersøkt av en av våre ansatte i Bidibidi flyktningleir i Uganda. Foto: Frederic Noy/Cosmos

 

Både langt flere og færre som søker hjelp

Leger Uten Grenser har doblet innsatsen for å bedre tilgangen på essensiell helsehjelp for kvinner og jenter. Men vi står også overfor utfordringer: I landene Colombia, Honduras, Hellas, Uganda, Mosambik, Sør-Afrika, Irak, og Afghanistan erfarer vi både økninger og reduksjoner i antall kvinner som søker hjelp hos oss. Begge ytterpunktene vitner om vanskeligheter knyttet til tilgang til helsehjelp.

– Det bekymrer oss nå at helsehjelp for kvinner blir nedprioritert. Før pandemien var flere av disse viktige tjenestene allerede ekstremt vanskelige å få tilgang til, og covid-19 har forverret situasjonen ytterligere, sier Dvergsdal.

Dette gjør helsehjelp vanskelig under pandemien

Denne foruroligende situasjonen er forårsaket av:

  • Nedstenging og kutt i seksual- og reproduktive helsetjenester
  • Bevegelsesrestriksjoner, inkludert reiseforbud, lockdown og portforbud
  • Forstyrrelser i handel, forsyning av medisiner og smittevernutstyr
  •  Mangel på tydelig helseinformasjon

Artikkelen fortsetter under bildet

Stengte grenser gjør at medisiner og prevensjon ikke kommer fram. Her mottar sexarbeidere kondomer ved et av våre helseinformasjonsprosjekter Nsanje i Malawi i 2019. Foto: Isabel Corthier/Leger Uten Grenser

 

Den amerikanske administrasjonen svikter

I tillegg bruker den amerikanske administrasjonen sin makt som den største økonomiske bidragsyteren innenfor global helse til å innskrenke kvinners tilgang til seksual- og reproduktiv helsehjelp. Ifølge FNs globale humanitære responsplan for covid-19 skal seksual- og reproduktiv helsehjelp være en prioritet under pandemien. Dette har imidlertid USAs administrasjon motsatt seg. Landets ledelse har advart FN mot å buke koronakrisen «som en mulighet til å fremme tilgang til abort som en nødvendig tjeneste». Dette har negative konsekvenser for et bredt spekter av ulike helsetjenester for kvinner, fra trygge fødsler til behandling av seksuell vold til screening av livmorhalskreft.

Det er ikke første gang USAs politiske ledelse inntar en slik posisjon. I 2017 gjeninnførte og utvidet administrasjonen den såkalte Global Gag Rule, som kutter midler til alle ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som utfører aborter og arbeider med andre viktige familieplanleggingstjenester.

Abort, prevensjon og behandling for seksualisert vold

–  Vi ser særlig utfordringer når det kommer til tilgang til trygg abort, prevensjon og behandling for seksualisert vold.

–  Utrygge aborter dreper minst 22.800 kvinner og jenter hvert år og syv millioner får komplikasjoner. Dersom prevensjon og sikker abortomsorg forblir utenfor rekkevidde, vil enda flere kvinner og jenter dø, sier Dvergsdal.

Les også: Utrygg abort er en av de fem største årsakene til mødredødelighet i verden

Under pandemien har det også blitt rapportert om økning i partnervold rundt om i alle verdenshjørner.

– Behandling etter seksualisert vold må gjøres tilgjengelig under lockdown og omfattende helseinformasjonsarbeid må på plass for å nå disse menneskene, sier hun.

Abort og prevensjon: 80 prosent av tjenestene kan bli nedlagt

Siden covid-19-pandemien begynte, har tusenvis av klinikker som tilbyr seksual- og reproduktive helsetjenester blitt lagt ned, og det er forventet at flere nedleggelser vil skje. En studie fra Guttmacher Institute nevner at 80 prosent av disse tjenestene kan gå tapt som følge av nedleggelsene, inkludert tilgang prevensjon og trygg abort. Studien anslår at et ti prosents kutt ville føre til rundt 15 millioner ekstra utilsiktede svangerskap, mer enn 3 millioner flere utrygge aborter, 28.000 flere mødredødsfall og 168.000 flere dødsfall blant spedbarn.

– Utrygg abort er allerede en av de største årsakene til mødredødelighet over hele verden. Det dreper minst 22.800 kvinner og jenter og skader flere millioner hvert år. På den ene siden kan utrygg abort som dødsårsak enkelt forebygges, gjennom tilgang til prevensjon og trygge aborttjenester. Stigma, kriminalisering og politisk og sosialt press gjør det samtidig svært vanskelig, sier Dvergsdal.

Artikkelen fortsetter under bildet

En sykepleier fra Leger Uten Grenser sitt prosjekt i Nord-Colombia gir informasjon om seksual- og reproduktive helsetjenester i 2019. I Arauca på grensen til Venezuela bistår vi både venezuelanske migranter og colombianske kvinner under pandemien. Foto: Melissa Pracht/Leger Uten Grenser

 

Tilgang til abort i Latin-Amerika ytterligere redusert

I juni ble Latin-Amerika covid-19-pandemiens episenter, med flere bekreftede tilfeller enn noen annen verdensregion. I den colombianske Arauca-provinsen på grensen til Venezuela har vi fortsatt å tilby viktige seksual- og reproduktive helsetjenester, inkludert abort. Venezuelanske migranter har ellers ikke tilgang på slik helsehjelp i Colombia.

Abort er stort sett avkriminalisert i Colombia i dag. Likevel opplever colombianske kvinner ofte store utfordringer i møte med helsevesenet.

– I normale tider tar vi også imot kvinner med colombiansk statsborgerskap som trenger hjelp med å avbryte svangerskapet, forteller Anne-Cécile Trapy, prosjektkoordinator for Leger Uten Grenser i Arauca.

– Ofte har de støtt på sosiale barrierer eller fått avslag ved helsefasilitetene, noe som har gjort at de ikke har fått gjennomført aborten.

I forbindelse med covid-19 har enda flere colombianere kommet til Leger Uten Grenser for å få tilgang til trygge aborttjenester – tjenester som i utgangspunktet var opprettet for venezuelanske flyktninger og migranter.

Avskrekking og dobbel stigma

Leger Uten Grenser publiserte en studie i 2019 som viste at nesten en tredjedel av pasientene som kom for å utføre abort ved våre prosjekter vest i Colombia, først var blitt avvist av en annen klinikk. Mange av dem beskrev å bli ydmyket eller gitt feil informasjon om deres juridiske rettigheter. Ofte bruker helsepersonell religion eller tro som forklaring på avslaget.

Covid-19 har bare gjort det lettere å avskrekke kvinner fra å få tilgang til trygge aborttjenester. Abort er en tidssensitiv tjeneste, men Trapy forteller at kvinner som trenger abort ofte må vente altfor lenge på oppsatt time. 

– Dato for aborten kan bli plutselig utsatt, noe som kan gjøre situasjonen mer komplisert. Hvis en kvinne trenger en abort i andre trimester, må hun til hovedstaden, Bogotá. Dette ville vært vanskelig selv i normale tider, men under pandemien og portforbudet er transporten begrenset og inntektene har falt kraftig. Det gjør det vanskelig å betale for reisen.

Artikkelen fortsetter under bildet

En jente i tenårene tar seg av naboens baby mens moren er på en workshop om seksualisert vold holdt av Leger Uten Grenser i Buaventura, Colombia, i 2016. Tall fra hele verden viser at seksualisert vold har økt under pandemien, ifølge FNs kvinneorganisasjon. Foto: Marta Soszynska/Leger Uten Grenser

 

Sør-Afrika og Mosambik: Nedlagte tjenester og feilinformasjon

Da pandemien nådde Rustenburg i Sør-Afrika ble aborttjenester lagt ned som følge av misoppfatningen om at aborttjenester ikke er nødvendig helsehjelp. Leger Uten Grenser har jobbet opp mot lokale helsemyndigheter og andre tilbydere for å få disse tjenestene på bena igjen. 

Under lockdown i Beira, Mosambik, har vi erfart at mange kvinner antok at klinikker som tilbyr abort ikke ville være åpne. Abort er lovlig opptil 12 uker, men kvinner står fremdeles overfor en rekke barrierer, inkludert en obligatorisk tre-dagers ventetid og den utbredte troen på at ektemenn må gi sin tillatelse.

I både Colombia, Sør-Afrika og Mosambik har mangel på tydelig veiledning og informasjon på toppen av en historie med institusjonelle barrierer, påvirket kvinners tilgang til omsorgen de trenger.

Les mer om vårt arbeid i Colombia, Sør-Afrika og Mosambik

Kompliserte fødsler blir farligere

I begynnelsen av juni falt pasienttallet ved Leger Uten Grensers fødselssykehus i Khost, øst i Afghanistan, med hele 40 prosent. Der tar vi vanligvis imot rundt 2000 babyer i måneden og det finnes få andre gratis helsetjenester av høy kvalitet. Å holde sykehuset åpent har vært en kamp ettersom deler av personalet har blitt syke og vi har manglet jordmødre og gynekologer på grunn av internasjonale reisebegrensninger. Ved utgangen av måneden klarte sykehuset bare å ta imot kvinner som trengte akutt, livreddende helsehjelp.

– Fallet i pasientantallet er ikke annet enn skummelt. Kvinner i dette området har hatt vanskeligheter med å finne transport. Mange føder sannsynligvis hjemme med tradisjonelle fødselshjelpere som ikke har hatt noen formell trening, i et miljø som kanskje ikke er trygt, sier Evy Dvergsdal, som tidligere har jobbet som sykepleier ved fødselssykehuset i Khost.  

Artikkelen fortsetter under bildet

Ved Leger Uten Grensers fødselssykehus i Khost, øst i Afghanistan, tar vi vanligvis imot rundt 2000 babyer i måneden. I juni falt pasienttallet med hele 40 prosent. Pandemien gjør det vanskelig for kvinner å reise til sykehuset. Bilde fra 2014. Foto: Foto: Andrea Bruce, Leger Uten Grenser

 

Dødsfall blant mødre og nyfødte under pandemien – forårsaket av bevegelsesrestriksjonene – vil sannsynligvis aldri bli registrert nettopp fordi kvinnene aldri kom seg til en helsestasjon.

I Kenya har gravide slitt med å finne transport til sykehus om natten etter portforbudet. I Mathare i hovedstaden Nairobi førte mangelen på transport for kvinner om natten til at Leger Uten Grenser doblet aktiviteten i april.

Selv om tilgang til trygg fødselsomsorg lenge har blitt anerkjent som en grunnleggende helsetjeneste, har det under pandemien vært færre helsetjenester for gravide. Et eksempel er i Mosul, Irak, der et av de viktigste offentlige sykehusene ble omgjort til et behandlingssted for covid-19. Like etter begynte Leger Uten Grenser å motta et langt større antall gravide kvinner.

Mer om vårt arbeid i AfghanistanIrak og Kenya

Behandling etter seksualisert vold: Ikke et sekund å tape

Lockdown og tiltak for sosial distansering har også bidratt til en urovekkende økning i innrapporterte tilfeller av vold i hjemmet, inkludert seksualisert vold. Hjemmet er ikke et trygt sted for kvinner og jenter som bor sammen med en overgriper. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at én av tre kvinner opplever fysisk eller seksualisert vold, mest fra en intim partner. Under covid-19-pandemien viser nye data fra hele verden at vold i hjemmet har økt, ifølge FNs kvinneorganisasjon. Spenninger kan bygge seg opp i trange rom, spesielt dersom faktorer som helseproblemer, økonomisk usikkerhet og frykt for fremtiden er inne i bildet.

Les også: Slik jobber vi med ofre for seksualisert vold

Selv om behovet for behandling av ofre for seksualisert vold tilsynelatende øker, er tilgangen til helsetjenester blitt dårligere. Mens antall tilfeller øker, erfarer vi en reduksjon i antall personer som søker hjelp. I Sør-Afrika fikk ble antall innringinger til en nasjonal hjelpetelefon for ofre for seksualisert vold tredoblet etter at lockdownen i landet trådte i kraft.

Artikkelen fortsetter under bildet

Leger Uten Grensers akutteam i Mathare, Kenya, transporterer en pasient i 2017. Under pandemien har vi fordoblet aktiviteten for å gi gravide kvinner et trygt transporttilbud til sykehuset. Foto: Kiki/Leger Uten Grenser

 

Mange innringere har mest sannsynlig ikke vært i stand til å forlate hjemmene sine eller få transport til et helseanlegg, forteller sier Kgaladi Mphahlele, ansvarlig for Leger Uten Grensers program for trygg abort- og familieplanleggingsaktiviteter i Rustenberg. Vi tilbyr derfor transport til personer som trenger helsehjelp og vi har fortsatt med dette gjennom hele lockdownen. Vi har også startet helserådgivning over telefon.

Selv i normale tider kan tilgangen til helsehjelp etter seksualisert vold være ekstremt begrenset. Årsakene varierer, men stigma, frykt for represalier og mangel på tillit til myndigheter er blant dem. Nå møter kvinner og jenter enda flere hindre. På mange helsestasjoner får kun personer med akutte behov hjelp, og bare etter avtale. Behandling mot seksualisert vold er tidssensitiv: Utsatte må for eksempel motta profylakse for å motvirke hiv-smitte innen 72 timer etter voldtekten, mens nødprevensjon må tas innen fem døgn. Fordi seksualisert vold er et tabubelagt tema, er det mange som ikke vet om det presserende behovet for behandling.

Les mer om vårt arbeid med hiv

I Choloma, Honduras, ser teamet vårt et foruroligende mønster.

– Det er blitt rapportert at gjengvolden er redusert, men vold i hjemmet har gått opp. Likevel har antall kvinner som oppsøker Leger Uten Grenser etter seksualisert vold falt, sannsynligvis på grunn av restriksjoner knyttet til transport, sier Dr. Jennifer Stella, Leger Uten Grenser medisinsk rådgiver i Choloma.

– Dersom pasientene klarer å komme i kontakt med en sosionom eller psykolog, sender vi drosjer for å få dem til klinikken, sier hun.

Mangel på smittevernutstyr rammer kvinner hardt

Mangel på smittevernutstyr har vært en stor bekymring siden starten av covid-19-utbruddet. I Mathare, Kenya, har vi sett hvordan det har bidratt til at seksual- og reproduktive helsetjenester stenger ned. I Zimbabwe, der Leger Uten Grenser støtter et offentlig livmorhalskreftprogram, ble tilbudet kraftig nedskalert, delvis på grunn av mangel på smittevernutstyr. Antall screeninger falt fra flere enn 400 i mars til rundt 50 i april.

Stengte grenser og manglende forsyninger fører til langt mer enn tomme lagre for smittevernsutstyr. Forstyrrelsene merkes over hele verden, men spesielt i lav- og mellominntektsland. I april rapporterte FNs befolkningsfond at hele 46 land ville gå tom for kritiske produkter, inkludert prevensjonsmidler, medisiner for abort og medisiner som forhindrer og stopper blødning under fødsel, innen seks måneder. Produsenter opplever at fraktkostnadene øker på grunn av begrensninger i flyreiser og ansatte. Hvis disse kostnadene overføres til kjøperen, kan seksual- og reproduktive helsetjenester bli enda mindre tilgjengelig for kvinner i lavinntektsland.

Om ikke myndighetene gjør mer for å sikre at medisinske forsyninger er tilgjengelige for dem som trenger dem, vil resultatet bli enda høyere mødredødelighet.

Mektige stater og aktører hindrer rettferdig fordeling av smittevernutstyr

Artikkelen fortsetter under bildet

30 år gamle Khawla Khalaf avbildes i huset sitt i Sinuni, Irak i 2019. Hun er en av kvinnene som har fått mentalhelsehjelp hos oss etter folkemordet mot jesidiene i 2014. Foto: Emilienne Malfatto/Leger Uten Grenser

 

Handling må skje umiddelbart

Sannsynligvis vil flere kvinner dø på grunn av de sekundære virkningene av covid-19-pandemien enn på grunn av selve sykdommen. Regjeringer, helsemyndigheter og andre relevante aktører må handle nå for å fjerne barrierene som gjør det vanskelig å oppsøke helsehjelp. 

Det haster å tilpasse bevegelsesrestriksjoner slik at kvinner får tilgang til alle viktige helsetjenester når de trenger dem. Klinikker må fortsette å tilby nødvendig helsehjelp – inkludert prevensjonstjenester, tilgang på trygg abort og behandling etter seksualisert vold – til alle som trenger dem. Stater og lokalsamfunn må gi god informasjon for at kvinner skal vite om hvilke tilbud som finnes under pandemien. Alle relevante aktører må se på hva som kan gjøres for å hindre stans i forsyninger av prevensjonsmidler og andre viktige seksual- og reproduktive medisiner.

Kvinner og jenters liv og helse må prioriteres – under covid-19 og alltid.

 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen