I 2017 ga Leger Uten Grenser behandling for hiv, tuberkulose, ikke-smittsomme sykdommer samt mentale helseproblemer i samarbeid med det zimbabwiske helse- og barnedepartementet. 

Helsevesenet i Zimbabwe har mange utfordringer, blant annet mangel på forsyninger av viktige medisiner og medisinsk utstyr. Leger Uten Grenser startet for første gang å arbeide i Zimbabwe i 2000.  I dag jobber vi på syv steder i landet med å gi helsehjelp innen blant annet livmorhalskreft og seksualisert vold, i tillegg til at vi har en rekke vann- og sanitærprosjekter. 

I 2017 hadde vi blant annet 58.600 hivpasienter i behandling, 1700 pasienter startet med tuberkulosebehandling og 1700 mentalhelsekonsultasjoner i Zimbabwe. 

Vårt arbeid i 2017

Leger Uten Grenser ga både helsehjelp og mental helsehjelp til 1356 ofre for seksualisert vold på dette prosjektet i 2017. I Mbare ga vi også omfattende helsetjenester innen  seksual- og reproduktiv til 2454 ungdommer. 

Vi fortsetter også vannprosjektene våre i ulike lokalsamfunn i Harare ved rehabilitering og oppgradering av borehull for å hente opp vann. Vi hadde også et medisinsk team i byen som rykket ut da det oppstå et utbrudd av tyfoidfeber i 2017. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

Behandling av hiv, tuberkulose og ikke-smittsomme sykdommer 

I Manicaland-provinsen jobbet vi med å undersøke og teste 40 klinikker og sykehus hvor behandling av hivpasienter ikke fungerte. Her behandlet vi også hivpasienter som led av andre sykdommer, og vi hadde team som hjalp til med behandling av pasienter med sykdommer som astma, høyt blodtrykk og diabetes. 

I løpet av 2017 fikk 1861 pasienter behandling i Chipinge, 550 diabetikere ble registrert på prosjektet vårt i Mutare.

I tillegg støttet Leger Uten Grenser innføringen av en ni måneders lang behandling av pasienter med multiresistent tuberkulose. Mot slutten av 2017 hadde tre pasienter påbegynt denne behandlingen. 

Leger Uten Grenser jobbet også videre i hiv-prosjektene våre i ulike lokalsamfunn. Her satser vi på en «outreach-modell» som gjør at hivpasienter som bor langt unna sykehus kan få medisiner og støtte av lokale helsearbeidere. 

Leger Uten Grenser hjalp helsedepartementet i Zimbabwe med å tilby screening for og behandling av livmorhalskreft i byene Epworth og Gutu. Totalt ble 5925 kvinner screenet for livmorhalskreft, og 597 fikk behandling i 2017. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

Opplæring av helsearbeidere og overlevering av prosjekter

I samarbeid med helsedepartementet og Verdens helseorganisasjon ga Leger Uten Grenser opplæring i programmet mhGAP (Mental Health Gap Action Programme) til rundt 250 nasjonale sykepleiere fra forskjellige helseinstitusjoner.  

Leger Uten Grenser har også hatt coaching- og mentoringtjenester til helse- og barnedepartementet, og fengsels- og kriminalomsorgen i Zimbabwe, samt øvrig helsearbeidere i hovedstaten. Dette ble gjort for å gjøre overleveringen av prosjektene for mental helse ved Chikurubi høysikkerhetsfengsel og sentralsykehuset i Harare enklere. På fem år har 4250 pasienter vært innlagt på den psykiatriske avdelingen. 

Leger Uten Grensers mentalhelseprosjekt i hovedstaten ble overlevert til Universitetet i Zimbabwe i oktober i 2017.  

Leger Uten Grenser har også gitt opplæring i komplisert hiv/tuberkulosebehandling og behandling av pasienter med resistent tuberkulose. Vi ga også opplæring av barne- og ungdomshelse til nyansatte leger på Epworth-klinikken, og vårt team har gitt opplæring til sykepleiere i Harare for helsehjelp til ofre for seksualisert vold. 

Prosjektet vårt i Epsworth ble i slutten av 2017 overlevert til helsemyndighetene. I løpet av 11 år har prosjektet hatt 24.406 hivpasienter i behandling og 9197 tuberkulosepasienter. 

Artikkelen fortsetter etter bildet

Pasienthistorie  

Joel jobbet som rengjører i en bedrift i Harare da han plutselig ble svært voldelig på jobb. Han ble kjørt til et sykehus og lagt inn på psykiatriskavdeling for behandling.  

Da han tilslutt var tilbake på jobb, innså han at arbeidskameratene visste at han hadde vært innlagt på psykiatriskavdeling. De begynte å se ned på ham. Han følte seg stigmatisert og til slutt sa han opp jobben.  

«Stigma florerer fortsatt rundt i samfunnet og til og med på arbeidsplassen,» sier han. «Jeg ser hele tiden psykisk syke mennesker i lokalsamfunnet, og det gjør meg vondt å innse at de ikke får den samme type hjelp og støtte som jeg fikk.» 

Til tross for at Joel var under opplæring til å bli sveiser, fikk han ikke jobb fordi folk ikke ønsket å ansette noen som har en bakgrunn med mentale problemer. Tilslutt fikk han endelig jobb etter hjelp fra en psykiater. 

Tilstanden til Joel har nå stabilisert seg på grunn av medisinene han går på.  

«Jeg ønsker at regjeringen skal forbedre støtten gitt til mentale syke pasienter slik at de kan starte inntektsbringende prosjekter», sier han. «Hvis de holder seg opptatt og har noe å gjøre, vil de unngå rusmisbruk og dermed forhindre tilbakefall.»