– I følge FNs høykommissær for flyktninger skulle flyktningene og migrantene aldri blitt tatt med tilbake til Libya, da det ikke er regnet som trygt. Nå risikerer disse menneskene igjen å bli utsatt for vold og de fleste lever nå under inhumane forhold i interneringssentre – kun fordi de prøvde å flykte fra marerittet i utgangspunktet, sier feltarbeider Lindis Hurum.

Flyktningene og migrantene nektet lenge å gå i land i frykt for sin egen sikkerhet. Etter ti dager med forhandlinger stormet libyske myndigheter skipet, og tvang alle i land. Nå sitter de overlevende i interneringsleirer eller i varetekt hos politiet, mens noen får behandling på helsesentre. Det er også rapportert om at noen av flyktningene står tiltalt for piratvirksomhet.

– Vi vet svært lite om situasjonen disse flyktningene befinner i akkurat nå, ettersom vi ikke har fått tillatelse til å gi medisinsk behandling eller følge opp de pasientene vi behandlet på båten forrige måned, sier Hurum.

Nødsignaler blir ignorert

Leger Uten Grenser og andre humanitære aktører har lenge vært bekymret over at nødrop fra båter på Middelhavet blir ignorert, blant annet på grunn av politiske kampanjer mot søk- og redningsarbeid på Middelhavet og at flere trygge havner har blitt stengt. Flere av de overlevende fortalte Leger Uten Grenser at seks skip hadde unngått å komme til unnsetning før de ble plukket opp av skipet Nivin.

Leger Uten Grenser ble nektet adgang til havnen 20. november av libyske myndigheter da de stormet skipet og tvang de 93 menneskene av båten. 

– Teamene våre så ambulanser kjøre fra havnen, men vi vet ikke hvor mange som ble skadet. Ut ifra det lille vi vet tror vi at minst fire av flyktningene endte opp på sykehuset med skuddskader, forteller Hurum.

Ønsket ikke å returnere tilbake til Libya

Før flyktningene ble tvunget av båten, mellom 11. og 18.november, utførte Leger Uten Grenser 90 medisinske konsultasjoner om bord på Nivin. De behandlet hovedsakelig brannsår, hudinfeksjoner og andre smerter. De var også vitne til fortvilelsen om bord. En pasient nektet å bli transportert videre til et medisinsk senter i Libya, og fortalte han heller ville dø om bord på skipet.

Den 14. november forlot 14 mennesker skipet og ble tatt til et interneringssenter. Blant dem var en mor og hennes fire måneder gamle baby. Disse menneskene sitter fremdeles i internering. Resten av passasjerene ble tvunget av båten 20. november. 12 av disse er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger, og noen av de er helt ned i 13-årsalderen.

– Vi har hele tiden forsøkt å oppfordre myndighetene til å løse situasjonen uten vold og fengsling, men til ingen nytte. Det som nå har skjedd viser nok en gang at at mennesker på flukt ikke får beskyttelsen de har rett på, sier Hurum.

Vilkårlig fengsling

Flere av de overlevende har allerede vært gjennom fengsling i Libya, enten i sentre drevet av libyske myndigheter eller leire drevet av menneskesmuglere – hvor tortur ofte blir brukt for å presse de innsatte og deres familier for så mye penger som mulig. Flere av pasientene Leger Uten Grensers medisinske team har behandlet i interneringsentrene i Libya har grusomme arr som vitner om ekstrem voldsbruk.

– De som blir reddet fra Middelhavet blir tvunget tilbake til Libya og ofte satt i interneringsentre på ubestemt tid hvor de lever under inhumane forhold. Dette er et resultat fra en bevisst politikk fra EU-land som til enhver pris ønsker å hindre at flyktninger, migranter og asylsøkere når Europa. En politikk som skaper ekstrem lidelse og i verste fall død, sier Hurum.

Dette viser igjen at det er et desperat behov for å gjenoppta søk- og redningsarbeid i Middelhavet.

Dette gjør Leger Uten Grenser i Libya

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.