– Krisen i Kasai har blitt fullstendig neglisjert. De som nå returnerer tilbake til hjemmene sine vender tilbake til ødelagte hus og avlinger. De er etterlatt til seg selv, uten nødvendig redskap og utstyr. Vi ser også flere tilfeller av underernæring hos barn, noen steder opp til ti prosent akutt undernæring, sier Leger Uten Grensers operasjonelle leder Gabriel Sánchez.  

I august i fjor startet konflikten i Kasai-provinsen i Den demokratiske republikken Kongo. (D.R Kongo) Volden førte til at mange flyktet og søkte tilflukt i skogområdene rundt. Først nå har flere av de internt fordrevne flyktningene begynt å vende tilbake til hjemmene sine.

Mange av de som søkte tilflukt i skogen har hatt lite tilgang på mat og blitt eksponert for sykdom.

Mellom juni og september i år har Leger Uten Grenser behandlet nesten 1000 barn mot akutt underernæring på ernæringssentre i Tshikapa og i avsidesliggende områder i Kasai-provinsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Les mer fra Kasai: Mashanga (58) måtte flykte med barnebarnet Mulumba (11 måneder) da væpnede menn angrep landsbyen deres og drepte begge foreldrene hans.

Store humanitære behov

– Mange lokale helsesentre fungerer nesten ikke. Halvparten av sentrene vi har besøkt de tre siste månedene har blitt plyndret, brent eller ødelagt. Noen av sentrene starter gradvis opp igjen, men det mangler kvalifisert helsepersonell, medisiner og utstyr, sier Sáncez.

Utenom byene Tshikapa og Kananga er det mer eller mindre ingen tilgang til humanitærhjelp for de som bor i avsidesliggende områder. Dette på tross av at områdene nå blir ansett som trygge.

Les om hvordan vi jobber med mennesker på flukt i Afrika.

Flere mobile team fra Leger Uten Grenser reiser ut til landsbyer i Kasai-provinsen og tilbyr helsehjelp, særlig helsehjelp for barn som lider av underernæring. Vi støtter også opp lokale helsesentre med medisiner og utstyr.

Leger Uten Grenser støtter også et sykehus og tre helsesentre i Tshikapa, og har hjulpet til med å sette opp ti ernæringssentre utenfor byen.  

Det er fremdeles flere sårbare lokalsamfunn inne i de større byene. Særlig er dette tilfelle for de som ikke tørr å returnere tilbake til hjemmene sine.

Disse menneskene trenger tilgang til helsetjenester, husly, og mat, samt et godt støtteapparat for å takle traumer de har blitt utsatt for.

– Det er store behov rundt om i Kasai. Den mest akutte situasjonen finner vi derimot i avsidesliggende områder hvor folk ikke har tilgang på nødhjelp. Her må andre humanitære organisasjoner komme på banen så fort som mulig. Responsen er altfor liten til å takle omfanget av en slik krise, sier Sánchez.

Les om vårt tidligere arbeid i DR Kongo.