Hva er kala-azar?

Kala-azar er hindi og betyr «sort feber», og sykdommen er nesten alltid dødelig uten behandling.

Sykdommen er ukjent for mange, men er én av de farligste tropiske sykdommene i verden.

Kala-azar smitter via sandfluebitt. Sandfluer er vektor for parasitten leishmania.  

Sandfluene suger blod fra dyr og mennesker. Om blodet inneholder parasitten leishmania, vil den neste personen som blir bitt også bli smittet og utvikle leishmaniasis. 

Måneder etter bittet kan sykdommen utvikle seg til å bli mer alvorlig. Da blir den til visceral leishmaniasis, eller kala-azar. 

Sykdommen gir langvarig feber, vekttap, forstørret milt, blodtap og nedsatt immunforsvar.

Områdene med høyest risiko for kala-azar er i Brazil, det indiske subkontinentet og i Øst-Afrika.  

Ifølge Verdens helseorganiasjon rammes mellom 50.000 - 90 000 årlig av sykdommen, og i 2019 døde minst 5710 mennesker av kala-azar. 

Glemt krise 2021: Den livsfarlige parasittsykdommen kala-azar

Vårt arbeid med kala-azar

Leger Uten Grenser har jobbet med kala-azar i over 30 år. Siden 1989 har Leger Uten Grenser gitt nesten 150.000 mennesker behandling mot den farlige sykdommen, en tredjedel i Sør-Sudan. 

Vi har også vært med på å utvikle en behandlingsmodell av sykdommen som har blitt brukt av andre aktører, blant annet Verdens helseorganisasjon. 

Leger Uten Grenser jobber med kala-azar i land i Øst-Afrika og i Asia. Vi støtter også arbeidet til DNDi som nå jobber med å utvikle en ny behandling mot kala-azar.  

Rapport: Overcoming Neglect: finding ways to manage and control Neglected Tropical Diseases (2021)

Artikkelen fortsetter under bildet

Symptomer på kala-azar

I begynnelsen forårsaker leishmania-parasitter sår i huden eller rundt bittet. Om sykdommen utvikler seg, angriper den immunsystemet og gir feber, vekttap, oppsvulmet lever og milt og blodfattighet.
 
Kala-azar kan utvikles etter to til åtte måneder, med symptomer som langvarig feber og svakhet. 
 
Når personer med hiv blir smittet av kala-azar kan det bli svært alvorlig, da immunforsvaret allerede er svakere. 

Les mer: Vårt arbeid med hiv/aids

Å diagnostisere kala-azar

Den mest effektive testen for leishmaniasis krever vevsprøver fra milten, lymfeknuter eller benmarg.

For å gjennomføre dette må man ha laboratorier og utstyr som ikke er alltid er lett tilgjengelig i områdene sykdommen oftest rammer. 
 
Den vanligste metoden for diagnostisering av kala-azar er urinprøver, men denne metoden er ikke optimal og gir ikke tydelige resultater.

Behandling av kala-azar

Det finnes forskjellige behandlingsmetoder for kala-azar. Metodene har varierende effektivitet og bivirkninger. 
 
Den vanligste behandlingen er smertefull. Antimonpreparater settes i musklene eller gis intravenøst over et 30-dagers løp.

Dette er risikofylt, men de som blir kurert blir nesten alltid immune mot sykdommen resten av livet. ​

De siste årene er nye kala-azar-medisiner blitt utviklet. Den viktigste behandlingen i Asia er liposomal amphotericin B, som kan brukes enten alene eller i kombinasjon med andre medisiner.

Denne medisinen er tryggere og gir et kortere behandlingsløp enn den vanligste behandlingen. 

Likevel må denne medisinen gis intravenøst, noe som ikke alltid er mulig på mindre klinikker og helsesentre.

Les mer: Dette gjør vi i India