Krisen i Sudan er en av de verste vi har sett på flere tiår. Nødhjelpen når ikke dem som trenger den mest. I områder som er vanskelig å komme seg til, som Darfur, Khartoum eller Al Jazirah, er Leger Uten Grenser ofte den eneste internasjonale organisasjonen som er til stede. Behovene er langt større enn vi klarer å håndtere.

Hittil har det ikke blitt oppnådd en varig våpenhvile, og kampene fortsetter. 

Hva er situasjonen i Sudan nå?

Den 15. april brøt det ut kamper mellom den sudanske hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) i Khartoum. Selv om dette ikke er den første interne konflikten i Sudan, er det den første som nådde landets hovedstad. Siden har volden, krigføringen og kaoset spredt seg til andre deler av landet. 

Over 10 millioner mennesker er drevet på flukt, 7,7 av dem i eget land, mens over 2 millioner har flyktet til naboland, ifølge FN (tall fra juni 2024). Over 15.500 mennesker er drept i krigen, men det samlede tallet på drepte og sårede er usikkert og varierer.

Sudans befolkning blir utsatt for vilkårlig vold, drap, tortur og seksualisert vold på grunn av krigen i landet. Samtidig angripes helsepersonell og helseinstitusjoner jevnlig, viser en rapport fra Leger Uten Grenser.

Les rapporten «A war on people – The human cost of conflict and violence in Sudan».

Verdens største flyktningkrise

Sudan er den største og raskest voksende flyktningkrisen i verden. Én av fem mennesker i Sudan er for tiden internt fordrevne, og mange har krysset grensene til nabolandene. Leger Uten Grenser bistår flyktninger og hjemvendte i både Sør-Sudan og Tsjad.

Halvparten av de internt fordrevne kommer fra Darfur, et av områdene som er hardest rammet av krigen og som også var åsted for en annen krig på starten av 2000-tallet. En tredel av flyktningene kommer fra Khartoum, en by med om lag 8 millioner innbyggere før krigen og som nå har mistet omtrent halvparten av befolkningen.

FN og andre organisasjoner har advart om at Sudan også kan utvikle seg til å bli verdens største matkrise, og de anslår at det kan oppstå hungersnød de kommende månedene hvis ikke matleveransene umiddelbart trappes opp og befolkningen får uhindret tilgang til mat.

For hele 25 millioner mennesker, halvparten av befolkningen, trenger nødhjelp. I tillegg lever 25,6 millioner mennesker allerede i sultkrise, ifølge tall fra IPC (Integrated Food Security Phase Classification) fra juni 2024.

Helsevesenet lagt i grus

Helsevesenet i Sudan var skjørt allerede før krigen. Nå er situasjonen enda verre. På grunn av den pågående krigen, angrepene på helsehjelp og den utbredte volden i landet, er det et enormt behov for helsetjenester som blant annet sårbehandling, kirurgisk behandling og fødselshjelp. 

Mange helseinstitusjoner fungerer ikke lenger, og det kan være for farlig eller vanskelig for pasientene å komme seg til sykehus eller helsestasjon på grunn av aktive kamper og mangel på transport. Mange kommer til sykehusene i kritisk tilstand, og mange gravide føder hjemme.

Helsevesenet er presset til randen, og Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at 15 millioner mennesker ikke har tilgang til helsetjenester, og at mellom 70 og 80 prosent av helsefasilitetene ikke fungerer. Frykten for vold har tvunget mange helsearbeidere på flukt, og angrep på helseinstitusjoner skjer alarmerende ofte.

Darfur nok en gang hardt rammet

Den vidstrakte regionen Darfur er igjen, som på begynnelsen og midten av 2000-tallet, blitt et episenter for vold og krigshandlinger. Selv om det ble relativt rolig i Nord-Darfur etter flere uker med intense kamper, ble Leger Uten Grensers lokaler og lager i Nyala i Sør-Darfur angrepet og plyndret tidlig i konflikten. Dette førte til at vi innstilte alle aktiviteter i byen og områdene rundt. 

I Vest-Darfur ble også et sykehus som Leger Uten Grensers støtter, plyndret og påført omfattende skader. Byen El Geneina ble så farlig at det i mange måneder ikke var mulig å komme inn i den. 

Det ble utført to omfattende massakrer i Vest-Darfur i 2023, og det anslås at mellom 10.000 og 15.000 mennesker ble drept i den etnisk motiverte volden i El Geneina. 

Angrep på helsehjelp

Etter hvert som kampene fortsatte å eskalere rundt om i landet, ble plyndring og angrep på helseinstitusjoner og angrep helsepersonell et brutalt kjennetegn ved konflikten. 

Sykehus har gjentatte ganger blitt plyndret og angrepet i krigen. Kun 20 til 30 prosent av helseinstitusjonene i områder som er vanskelig tilgjengelig er fortsatt i drift, men med svært lite tilbud, ifølge WHO. 

Leger Uten Grenser har registrert minst 60 tilfeller av vold og angrep mot ansatte, utstyr eller bygninger. Al Nao-sykehuset i Omdurman har blitt truffet i tre angrep, mens to barn ble drept da taket raste sammen etter en eksplosjon nær barnesykehuset Bakar Nahar i Al Fashir. Sykehuset i Nord-Darfur måtte stenge på grunn av skadene. 

Artikkelen fortsetter under bildet

Gravide og barn særlig sårbare

Gravide kvinner og barn som bor i leirer, særlig i de vestlige, sørlige og østlige delene av landet, er spesielt utsatt sykdomsutbrudd på grunn av de tøffe boforholdene de lever under og den utilstrekkelige humanitære responsen. Kvinner føder ofte i uhygieniske telt eller hjemme, noe som øker risikoen for komplikasjoner og infeksjoner, samtidig som tilgangen til svangerskapsomsorg fortsatt er utilstrekkelig.

Samtidig er behovet for postnatal og pediatrisk omsorg enormt. Barn under fem år, særlig nyfødte og småbarn, har økt risiko for å bli smittet av sykdommer og er mer sårbare for komplikasjoner av sykdommer og tilstander som underernæring, malaria, meslinger eller akutt diaré.

Les mer: Ingen spares for den ekstreme volden i Sudan – gravide skutt på flukt

Dette gjør Leger Uten Grenser nå

Leger Uten Grenser arbeider for tiden i åtte av Sudans atten delstater. I alt 929 sudanske ansatte og 136 internasjonale ansatte jobber i landet. De støtter og er til stede ved 14 sykehus, 7 primærhelsetjenester/klinikker og driver mobile klinikker i 2 leirer. 

Leger Uten Grenser:

• tilbyr akuttbehandling, utfører operasjoner, inkludert traumebehandling for krigsskadde og ikke-krigsrelaterte skader,
• driver mobile klinikker for mennesker på flukt, 
• behandler smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, tilbyr mødre- og barnehelsetjenester, inkludert trygge fødsler, 
• tilbyr vann- og sanitærtjenester,
• donerer medisiner og medisinsk utstyr til helseinstitusjoner, og gir insentiver, opplæring og logistisk støtte til ansatte i helsevesenet,
• viderefører noen av de medisinske aktivitetene som ble iverksatt før krigen brøt ut, blant annet behandling av alvorlig underernæring og helsetjenester i flyktningleirer,
• utfører vaksinasjoner og responderer på utbrudd,
• tilbyr psykiske helsetjenester i forbindelse med seksualisert og kjønnsbasert vold.

I 2023 utførte vi 697.699 konsultasjoner, tok imot 102.300 pasienter ved akuttmottak, assisterte ved 7300 fødsler og hadde 5240 barn innlagt på ernæringsavdelingene våre.

Leger Uten Grenser i Sudan før april 2023

Vi har jobbet i Sudan siden 1979. Etter at tidligere president Omar al-Bashir ble avsatt i 2019, utvidet vi de medisinske aktivitetene våre i en ustabil overgangsperiode til 11 delstater. Landet hadde allerede mange mennesker på flukt, i tillegg til flyktninger fra nabolandene. Da krigen brøt ut, rettet vi innsatsen vår mot å forsøke å møte behovene til de berørte.

Mens 2023 særlig var preget av vold og konflikt, var også året før et turbulent år for Sudan. I 2022 nådde de humanitære behovene i Sudan det høyeste nivået på ti år som følge av konflikt, store mengder nedbør, flom, matusikkerhet, bistandskutt og en pågående politisk og økonomisk krise. Allerede da var mer enn 3 millioner mennesker fordrevet, rundt 2,5 av dem i Darfur, ifølge FN. 

Da utførte vi blant annet 586.800 konsultasjoner, assisterte ved 1950 fødsler og hadde 4260 barn innlagt på ernæringsavdelingene i Sudan.

Les mer om Leger Uten Grensers aktiviteter i Sudan i 2022 her.