Miriam var 35 år gammel da hun testet positivt for hiv tidlig i 2006. Hun veide kun 30 kg da hun startet behandling. Hun hadde kronisk diaré som følge av viruset, og hun måtte reise langt fra hjemstedet sitt for å hente medisiner. Medisinene var også mye dyrere enn de er i dag. 

Miriam er fra Homa Bay, som ligger vest i landet. Dette var lenge det området i landet med høyest forekomst av hiv. I 2010 var én av fem innbyggere hiv-positive. Sykdommen ble sett på som en dødsdom i området, til tross for at det fantes medisiner. De var bare ikke tilgjengelig for alle. Det gjorde at mange hiv-pasienter utviklet andre sykdommer, og i verste fall etterhvert den dødelige sykdommen aids. 

I 2012 gjennomførte vi en kartleggingsstudie i samarbeid med helsemyndighetene for å finne ut hvor mange i et bestemt område som hadde hiv. Her kom det også frem at mange aldri hadde blitt testet seg i Homa Bay, og av de som hadde fått påvist hiv – var det mange som ikke var i behandling. 

Det resulterte i at vi i samarbeid med andre aktører startet opp et prosjekt hvor vi utførte dør-til-dør testing. De som testet positivt hjalp vi med å få tilgang til gratis medisiner, og i 2018 støttet vi flere enn 16.600 hiv-pasienter med behandling. Vi startet også mindre klinikker slik at pasientene ikke måtte reise langt for å få medisiner. Effekten av dette arbeidet er tydelig i dag, og forekomsten av hiv-positive i området gikk fra 24 til 17 prosent på seks år. Pasienter som er i effektiv behandling kan ikke smitte andre, og derfor er det rimelig å anta at dette arbeidet har ført til færre nye hiv-smittede. 

Glemt fremskritt: 15 millioner hiv-dødsfall spart på 20 år 

Å se barna vokse opp

Miriam får nå behandling nærmere der hun bor. Hun føler seg sterkere enn hun har gjort på lenge.

– Jeg lever fortsatt, og hvis jeg fortsetter å ta medisiner, vet jeg at jeg vil leve lenge og se barna mine vokse opp, sier hun.

Les mer: Vårt arbeid i Kenya