Kim reiste til Sør-Sudan for å jobbe som omreisende logistiker, og i en måned oppsøkte han og teamet avsidesliggende steder hvor folk ikke har tilgang til helsehjelp.

Etter at kampene begynte i desember ble hele teamet evakuert til hovedstaden Juba, og her ble hverdagen en helt annen. Kim begynte å jobbe i leiren Tomping, som i løpet av få uker fikk 27.000 innbyggere. Her var det egentlig ikke plass til flere enn 5.000.

– Det er en desperat situasjon. De har ikke rent vann, og det er vanskelig å få tak i mat. De har heller ikke telt. De bor på bakken, kanskje under et laken de har fått hengt opp i et tre, forteller Kim.

Livsfarlige meslinger

Å bevege seg utenfor leiren er livsfarlig, men de dårlige leveforholdene inne i leiren byr ikke nødvendigvis på trygghet de heller. Nødhjelpskoordinator Forbes Sharp beskriver leiren som «en tikkende bombe».

– Vi så et økende antall pasienter med meslinger, som under slike forhold kan være veldig smittsomt. Små barn er spesielt utsatte, og over en periode på flere uker bar vi ut døde barn hver dag, forteller Kim.

Artikkelen fortsetter etter videoen

VIDEO: Hør Kim Clausen fortelle om oppholdet i Sør-Sudan

– Dere er min familie

Så fort de kom til leiren, begynte teamet å bygge en klinikk. Men en klinikk på størrelse med en tennisbane er ikke stor nok for en befolkning på 27.000 i en svært sårbar situasjon.

– Klinikken var ofte overfylt. Det gikk nesten ikke an å bevege seg rundt, forklarer Kim.

Under arbeidet med klinikken møtte han James, en voksen mann som hver eneste morgen sto klar for å hjelpe teamet som kom på jobb.

– Vi kalte ham Baba, den eldste. Han hadde mistet kona, dattera og sønnen i konflikten, og hadde flyktet for livet til Juba. Da jeg sa at jeg ville ansette ham, så han fikk betalt for jobben han gjorde, nektet han, forteller Kim.

– Dere hjelper folket mitt, så jeg hjelper dere. Dere er min familie, svarte James.