Allerede den første uken min her innså jeg hvor fortvilet situasjonen er for lokalbefolkningen. Samme dag som jeg kom til Taiz, eskalerte volden langs frontlinjen og rundt byen. De siste dagene har kampene vært spesielt harde. Dessverre er dette blitt hverdag for de som bor her.

Arunn Jegan er prosjektkoordinator fra Australia, og har jobbet med Leger Uten Grenser siden 2016. Arunn har tidligere jobbet for Leger Uten Grenser i Bangladesh, og har nettopp startet på sitt nye oppdrag i Taiz, sør i Jemen.

Behandlet mange krigsskader.

I løpet av de siste dagene har vi behandlet over 117 krigsskader og antallet øker stadig.
 Samtidig som kampene blir mer intense, fylles akuttmottakene og operasjonssalene våre opp med skadde. Vi har tatt i mot omtrent 70 pasienter på én dag. Vi har behandlet mennesker med skuddskader, granatsplinter og skader etter landminer. Det har vært ekstremt sjokkerende å være vitne til.

Les mer om vårt arbeid i Jemen.

Teksten fortsetter under bildet.

De ansatte ved sykehuset har jobbet uten stans de siste dagene, mange nesten uten å ha sovet, for å forsøke å stabilisere de skadde.  Noen pasienter klarte seg, andre ikke. Sorgen er vanskelig å være vitne til.

Sykehusene ber om blod og likposer, noe som sier mye om den harde hverdagen de sykehusansatte har levd med i flere år nå.

Mor måtte selge smykkene sine for å redde sønnen.

En fembarnsmor fortalte meg at hennes yngste sønn på 16 år ble skadet av granatsplinter mens han spilte fotball. Hun måtte selge smykkene sine for å betale for transport. Smykkene hadde hun spart for barnas fremtid, men de måtte brukes for å redde livet til et av barna. Sønnen overlevde og er nå på bedringens vei.

Les om hvordan vi gir nøpdhjelp i konfliktsoner.

I Jemen har det vært konstante kamper siden konflikten eskalerte i 2015. Situasjonen har ikke endret seg stort siden de første kulene ble løsnet for tre år siden. Befolkningen i byen er engstelige for å gå ut av husene sine, men våre ansatte er fast bestemt på å behandle de skadde og møter opp på jobb med pågangsmot. Jeg er stolt av å få være en del av dem.

De humanitære behovene er ekstreme.

Jeg hører skudd og bomber fra frontlinjen godt fra klinikken, noe som legger et ekstra press på de ansatte, både mentalt og fysisk. På en helt vanlig hverdag kan vi høre fem eksplosjoner i minuttet.
Jeg er bekymret for de økte medisinske behovene, og for sikkerheten for våre ansatte og sykehus. Leger Uten Grenser ber alle partene i krigen om å ta hensyn til arbeidet vi gjør, og understreker at våre sykehus og klinikker er trygge og tilgjengelige for alle som trenger hjelp. Uavhengig av hvilken side de står på i konflikten, skal alle få hjelp. Samtidig håper jeg at andre humanitære organisasjoner og aktører anerkjenner behovene i Taiz, og i hele Jemen. Slik det er nå, befinner Taiz seg i en av de mest intense konfliktsonene i landet og de humanitære behovene er ekstreme.” 


Leger Uten Grenser er nøytrale og uavhengige. Les mer om våre grunnprinsipper.