Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Barn med hiv får ikke behandling
Nyheter

Barn med hiv får ikke behandling

De siste årene er mye gjort for å få bedre og billigere hivmedisiner, men for barn er situasjonen fullstendig uakseptabel: to av tre hivpositive barn har ikke tilgang til medisinene de trenger for å overleve. Halvparten av alle hivpositive barn dør før de fyller to år.

Skal disse barna overleve, må de bli hivtestet og få behandling så raskt som mulig etter at de er født.

I følge FN lever to av tre hivpositive barn i Afrika sør for Sahara. Av barn som nå blir smittet av hiv, lever hele ni av ti i denne delen av verden. De kommer ofte fra fattige familier og har ikke penger til å betale for medisinen. Derfor brukes det fortsatt for lite tid og penger på å sørge for at medisiner og tester for barn er sikre, effektive, og tilpasset de yngste pasientene.

Trege tester

Hivtester som brukes på voksne, vil ikke fungere på et barn under 18 måneder, for barnet har fremdeles sin mors antistoffer i kroppen.

For å hivteste en baby, må man ta blodprøve og få den analysert i et laboratorium, som ofte vil ligge langt borte. Det betyr lang ventetid på resultatene og stor risiko for at mødre og andre omsorgspersoner ikke kommer tilbake til klinikken, og derfor aldri får vite om babyen har hiv eller ikke. Barna følges ikke opp og får ikke livreddende hivbehandling.

Vi trenger enkle diagnoseverktøy som raskt kan teste babyen for hiv og få et svar der og da på klinikken, slik at behandling kan settes i gang umiddelbart.

Dårlig behandling

Men bedre tester er ikke nok. Dagens hivmedisiner er ikke tilpasset barn.

Små barn kan ikke svelge tabletter eller kapsler. Å knuse opp tabletter kan endre effekten av medisinen, og doseringen kan bli feil.

Medisiner i væskeform er ofte ustabile og må tas i store mengder. De smaker vondt, og barn spytter dem lett ut. Slike medisiner må også holdes nedkjølt, men der det ikke finnes strøm, finnes heller ikke kjøleskap.

Ofte fungerer ikke disse medisinene sammen med tuberkulosemedisiner. Hiv og tuberkulose forekommer ofte sammen, og det er uakseptabelt at man ikke skal kunne behandles for begge.

Hva trenger vi?

Vi må investere mer penger i gi barn tilgang til medisinene de trenger for å overleve. For å stoppe hivepidemien må vi gjøre en innsats nå. Det er mulig å få en hivfri generasjon, men vi må handle raskt.

Vi trenger raske diagnosetester og trygge og effektive medisiner for barn. 

Testene må kunne tas der barnet er, og gi diagnosen umiddelbart.

Medisinene må være tilpasset barn: enkle å gi, enkle å svelge, og barna må ikke behøve å ta dem mer enn én gang om dagen. Medisinene må tåle varme og være lette å lagre og transportere. De må kunne gis sammen med andre medisiner som barna trenger, og de må være rimelige nok for fattige familier.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser begynte å hjelpe hivpasienter i 1990, og i 2000 begynte vi å tilby antiretroviral behandling i Kamerun, Thailand og Sør Afrika. I 2014 hadde vi 229.900 pasienter på hivbehandling i over 20 land. En viktig del av dette arbeidet er å redusere smitte fra mor til barn å gi behandling rett før og etter fødsel.

Da Leger Uten Grenser fikk Nobels Fredspris i 1999, brukte vi pengene på å starte en kampanje for tilgang til medisiner. Vi har blant annet har bidratt til at prisen på hivmedisiner har sunket med 99 prosent.

Vi kjemper også for at verden skal støtte en konvensjon om forskning og utvikling av medisiner for fattige, som Verdens helseorganisasjon skal behandle våren 2016. 

PASIENT: Elise

Elise, en liten jente på 12 år, ble født av hiv-positive foreldre i Den demokratiske republikken Kongo. Hennes far døde av AIDS. Agathe, Elises mor har mistet venner og familie og har ingen til å hjelpe henne. Hun har andre barn og må også følge opp sin sønn, som også er hiv-positiv. Men, Elise har blitt så svak av hiv, at hun er helt avhengig av morens hjelp til hverdagslige oppgaver som hårvask.

En skjør liten jente på bare 30 kilo, som viet all sin energi til å kjempe mot viruset som ødela kroppen hennes. Så liten at legene la henne i en krybbe da hun kom til sykehuset. Elises kroppstemperatur var kun 34 grader da hun ble lagt inn, og hun pustet bare tre ganger i minuttet. Historien om Elise forteller oss om feilene i et system. 

I Den demokratiske republikken Kongo dør 87 mennesker hver dag av aids. Tester og behandling er ikke tilgjengelig. Fordi behandling for barn ikke var tilgjengelig, måtte lille Elise få medisiner som var ment for voksne mesteparten av sitt liv.

Viruset i kroppen til Elise ble motstandsdyktig mot den første medisinen, og hun måtte begynne på alternative medisiner, med sterke bivirkninger og vanskeligere å fordøye. For sterke medisiner, som ikke den lille kroppen hennes tålte.  

Elise kjempet med all sin energi for å være sterkere enn viruset. Hun døde på sykehuset 10.november i fjor. 

Elise døde med sin mor og Leger Uten Grensers team rundt seg. Hennes mor Agathe ville at vi skulle fortelle Elises historie. 

- Det kan ikke hjelpe Elise, men det kan kanskje hjelpe andre.


Visste du at...

  • Dersom en gravid får hivbehandling, kan hun føde et hivnegativt barn?
  • Rundt 600 barn blir smittet av hiv hver dag?
  • Hivsmittede kan leve et tilnærmet normalt liv dersom de får hivbehandling?
  • Dersom et hivsmittet barn får hiv-medisin før det er tre måneder gammelt, kan redusere sjansen for å dø av aids med 75 prosent?

 

Mer i denne seksjonen  
Bære vitne
2016
2015
2014
2013
Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Barn med hiv får ikke behandling
Nyheter

Barn med hiv får ikke behandling

De siste årene er mye gjort for å få bedre og billigere hivmedisiner, men for barn er situasjonen fullstendig uakseptabel: to av tre hivpositive barn har ikke tilgang til medisinene de trenger for å overleve. Halvparten av alle hivpositive barn dør før de fyller to år.

Skal disse barna overleve, må de bli hivtestet og få behandling så raskt som mulig etter at de er født.

I følge FN lever to av tre hivpositive barn i Afrika sør for Sahara. Av barn som nå blir smittet av hiv, lever hele ni av ti i denne delen av verden. De kommer ofte fra fattige familier og har ikke penger til å betale for medisinen. Derfor brukes det fortsatt for lite tid og penger på å sørge for at medisiner og tester for barn er sikre, effektive, og tilpasset de yngste pasientene.

Trege tester

Hivtester som brukes på voksne, vil ikke fungere på et barn under 18 måneder, for barnet har fremdeles sin mors antistoffer i kroppen.

For å hivteste en baby, må man ta blodprøve og få den analysert i et laboratorium, som ofte vil ligge langt borte. Det betyr lang ventetid på resultatene og stor risiko for at mødre og andre omsorgspersoner ikke kommer tilbake til klinikken, og derfor aldri får vite om babyen har hiv eller ikke. Barna følges ikke opp og får ikke livreddende hivbehandling.

Vi trenger enkle diagnoseverktøy som raskt kan teste babyen for hiv og få et svar der og da på klinikken, slik at behandling kan settes i gang umiddelbart.

Dårlig behandling

Men bedre tester er ikke nok. Dagens hivmedisiner er ikke tilpasset barn.

Små barn kan ikke svelge tabletter eller kapsler. Å knuse opp tabletter kan endre effekten av medisinen, og doseringen kan bli feil.

Medisiner i væskeform er ofte ustabile og må tas i store mengder. De smaker vondt, og barn spytter dem lett ut. Slike medisiner må også holdes nedkjølt, men der det ikke finnes strøm, finnes heller ikke kjøleskap.

Ofte fungerer ikke disse medisinene sammen med tuberkulosemedisiner. Hiv og tuberkulose forekommer ofte sammen, og det er uakseptabelt at man ikke skal kunne behandles for begge.

Hva trenger vi?

Vi må investere mer penger i gi barn tilgang til medisinene de trenger for å overleve. For å stoppe hivepidemien må vi gjøre en innsats nå. Det er mulig å få en hivfri generasjon, men vi må handle raskt.

Vi trenger raske diagnosetester og trygge og effektive medisiner for barn. 

Testene må kunne tas der barnet er, og gi diagnosen umiddelbart.

Medisinene må være tilpasset barn: enkle å gi, enkle å svelge, og barna må ikke behøve å ta dem mer enn én gang om dagen. Medisinene må tåle varme og være lette å lagre og transportere. De må kunne gis sammen med andre medisiner som barna trenger, og de må være rimelige nok for fattige familier.

Hva gjør Leger Uten Grenser?

Leger Uten Grenser begynte å hjelpe hivpasienter i 1990, og i 2000 begynte vi å tilby antiretroviral behandling i Kamerun, Thailand og Sør Afrika. I 2014 hadde vi 229.900 pasienter på hivbehandling i over 20 land. En viktig del av dette arbeidet er å redusere smitte fra mor til barn å gi behandling rett før og etter fødsel.

Da Leger Uten Grenser fikk Nobels Fredspris i 1999, brukte vi pengene på å starte en kampanje for tilgang til medisiner. Vi har blant annet har bidratt til at prisen på hivmedisiner har sunket med 99 prosent.

Vi kjemper også for at verden skal støtte en konvensjon om forskning og utvikling av medisiner for fattige, som Verdens helseorganisasjon skal behandle våren 2016. 

PASIENT: Elise

Elise, en liten jente på 12 år, ble født av hiv-positive foreldre i Den demokratiske republikken Kongo. Hennes far døde av AIDS. Agathe, Elises mor har mistet venner og familie og har ingen til å hjelpe henne. Hun har andre barn og må også følge opp sin sønn, som også er hiv-positiv. Men, Elise har blitt så svak av hiv, at hun er helt avhengig av morens hjelp til hverdagslige oppgaver som hårvask.

En skjør liten jente på bare 30 kilo, som viet all sin energi til å kjempe mot viruset som ødela kroppen hennes. Så liten at legene la henne i en krybbe da hun kom til sykehuset. Elises kroppstemperatur var kun 34 grader da hun ble lagt inn, og hun pustet bare tre ganger i minuttet. Historien om Elise forteller oss om feilene i et system. 

I Den demokratiske republikken Kongo dør 87 mennesker hver dag av aids. Tester og behandling er ikke tilgjengelig. Fordi behandling for barn ikke var tilgjengelig, måtte lille Elise få medisiner som var ment for voksne mesteparten av sitt liv.

Viruset i kroppen til Elise ble motstandsdyktig mot den første medisinen, og hun måtte begynne på alternative medisiner, med sterke bivirkninger og vanskeligere å fordøye. For sterke medisiner, som ikke den lille kroppen hennes tålte.  

Elise kjempet med all sin energi for å være sterkere enn viruset. Hun døde på sykehuset 10.november i fjor. 

Elise døde med sin mor og Leger Uten Grensers team rundt seg. Hennes mor Agathe ville at vi skulle fortelle Elises historie. 

- Det kan ikke hjelpe Elise, men det kan kanskje hjelpe andre.


Visste du at...

  • Dersom en gravid får hivbehandling, kan hun føde et hivnegativt barn?
  • Rundt 600 barn blir smittet av hiv hver dag?
  • Hivsmittede kan leve et tilnærmet normalt liv dersom de får hivbehandling?
  • Dersom et hivsmittet barn får hiv-medisin før det er tre måneder gammelt, kan redusere sjansen for å dø av aids med 75 prosent?

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid