Oppdatering 28.9.2018: Leger Uten Grensers reaksjon på FNs høynivåmøte om tuberkulose
«Den gode nyheten er at FN for første gang har gjennomført et høynivå-møte om tuberkulose. Det er historisk, og det kommer i en tid hvor vi har bedre og mer effektive medisiner og diagnostiske verktøy tilgjengelig, og en reel mulighet til å forbedre behandlingen og livene til de som er smittet. Bare i 2017 tok tuberkulose flere enn 1,6 millioner liv.

Den dårlige nyheten er at verdens politiske ledere sviktet – de prioriterer tydeligvis ikke kampen mot tuberkulose. Av 193 statsledere valgte færre enn 30 å delta på møtet. Flere ledere i land med høy forekomst av tuberkulose og viktige giverland uteble. Vi mener det er en skam at ikke flere statsledere deltok.

For Norges del er det bra at utviklingsminister Astrup stilte opp da statsminister Solberg nedprioriterte møtet, men han var skuffende lite ambisiøs i sitt innlegg. Norge øker ikke på noen måte sin støtte, og grep slik sett ikke muligheten dette høynivåmøtet kunne vært.

Selv om kameraene nå er skrudd av og politikerne har gått av scenen, betyr ikke det at de bare kan reise hjem og fortsette som før. Myndigheter over hele verden virkelig må framover forplikte seg til å øke bevilgningene og mobilisere forskningsmiljøer til å utvikle nye medisiner og diagnostiske verktøy slik at de ti millionene tuberkulose-smittede i verden kan få en raskere, tryggere og enklere behandling. Det gjelder også for Astrup og Solberg.»

- Lege Øyunn Holen i Leger Uten Grenser

– Mennesker lider og dør unødvendig fordi de ikke har tilgang til nye effektive medisiner, sier lege Øyunn Holen i Leger Uten Grenser, som har behandlet tuberkulosepasienter i flere land.

Tuberkulosepasienter har lenge måttet lide seg gjennom lange behandlinger som har begrenset effekt og gir mange alvorlige bivirkninger. Mange går også i årevis uten riktig diagnose. 

– Nå har verdens ledere mulighet til å endre dette ved å satse på bedre tilgang til effektive medisiner og bedre diagnostiske verktøy. Vi vet at utviklingsminister Nicolai Astrup skal være til stede og vi forventer at Norge forplikter seg til å bidra – også økonomisk, forklarer Holen. 

Glemt krise: Tuberkulose i Øst-Europa og Sentral-Asia

Får ikke diagnosen

Flere enn 1,6 millioner mennesker dør av sykdommen og ti millioner utvikler tuberkulose hvert år, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Noen av utfordringene ligger i at sykdommen er underrapportert og at mange får diagnosen altfor sent. 

– En av hovedgrunnen til at pasienter aldri blir diagnostiert er mangel på gode diagnostiske verktøy, og at myndigheter er for trege til å implementere de verktøyene som finnes. Uten riktig diagnose kan pasienter blir feilbehandlet, være syke i årevis og i verste fall dø av en sykdom som i utgangspunktet kan behandles, sier Holen. 

Hvis ikke behandlingen følges opp skikkelig, risikerer pasientene også at tuberkulosebakterien utvikler resistens.

50 år gamle medisiner

En annen utfordring ligger i tilgang på nye medisiner. Allerede i 2013 anbefalte WHO nye medisiner for å behandle multiresistent tuberkulose. Likevel forblir de nye medisinene utilgjengelige for nesten nitti prosent av de som trenger dem. 

– Dette er tabletter som er et mye bedre alternativ istedenfor de smertefulle injeksjonene som er den vanligste behandlingsformen i dag. Dette er noe alle helsemyndigheter nå må jobbe for å få på plass i sine helsesystemer fortest mulig, sier Holen. 

Tuberkulose har lenge vært nedprioritert som et globalt helseproblem. Mange av de vanligste medisinene som brukes i dag er fra 1940-tallet, og de siste femti årene er kun to nye medisiner mot sykdommen blitt utviklet. Disse to (bedaquiline produsert av belgiske Janssen og delamanid fra japanske Otsuka) anbefales brukt mot multiresistent tuberkulose. Bare rundt 1 av 4 pasienter med multiresistent tuberkulose blir riktig diagnostiert og får behandling. 

– De som utvikler multiresistent tuberkulose og er så heldig å få behandling, men ikke med disse to nye medisinene, må gjennom to år med flere enn 170 injeksjoner og flere enn 12.000 piller. Ikke bare kan dette innebære bivirkninger som døvhet og alvorlige psykoser, men behandlingen fungerer bare på rundt halvparten av pasientene. Med de to nye medisinene, kan behandlingstiden hos noen kortes ned til 9 måneder, og det trengs ingen injeksjoner, forteller Holen. 

Forpliktelser nå

Selv om dette er en forbedring, finnes det fortsatt ikke en rask og enkel kur for sykdommen. For at epidemien skal stoppes må det utvikles nye metoder for rask og enkel diagnostisering og det må forskes og utvikles på bedre medisiner og vaksiner.

– Hvert 18 sekund dør et menneske av tuberkulose, og det vi trenger nå er at verdens land forplikter seg til å sette sykdommen på agendaen og øke bevilgningene, slik at vi kan lindre unødig lidelse og død. Norges utviklingsminister og andre staters politiske ledere må ta ansvar og sørge for at det blir satset mer på forskning og utvikling av nye medisiner, diagnostiske verktøy og ikke minst at nye effektive medisiner når de pasientene som trenger det, sier Holen. 

Les mer: Leger Uten Grensers arbeid med tuberkulose