– Hver dag ser vi pasienter dø på grunn av krigsrelaterte skader. Barn dør på grunn av underernæring og mangel på vaksiner. Kvinner dør som følge av komplikasjoner etter utrygge fødsler. Vi behandler pasienter som har blitt utsatt for seksualisert vold, og kronisk syke får ikke medisinene sine, sier landsjef Jean Stowell i Leger Uten Grenser i Sudan. 

Sudan står overfor en enorm menneskeskapt katastrofe ett år etter at krigen brøt ut mellom den sudanske hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF). Dette er en de verste krisene i verden på flere tiår. 

Verden har lukket øynene

Det er et spørsmål om liv og død for millioner av mennesker som umiddelbart trenger tilgang på nødhjelp. Mens stater, bistandsorganisasjoner og givere møtes i Paris 15. april, på dagen ett år etter at krigen brøt ut, for å diskutere måter å forbedre nødhjelpsresponsen på, ber Leger Uten Grenser innstendig om at aktørene umiddelbart øker den humanitære innsatsen. 

Det internasjonale samfunnet har lukket øynene for at partene i krigen har blokkert humanitære organisasjoner og muligheten til å gi nødhjelp. FN og medlemslandene må mangedoble innsatsen for å forhandle fram trygg og uhindret tilgang og kraftig øke den humanitære responsen. Det må gjøres umiddelbart for å forhindre at denne allerede desperate situasjonen forverres ytterligere. 

Mange krigsrelaterte skader hos sivile

– Mennesker i Sudan lider enormt på grunn av de kraftige kamphandlingene, som inkluderer bombing, rakettangrep og bakkeoperasjoner i urbane områder og landsbyer. Samtidig har helsesystemet og grunnleggende tjenester i stor grad kollapset eller er ødelagt av de krigførende partene. Kun 20 til 30 prosent av helsesystemet i Sudan er fortsatt funksjonelt. Det betyr at det er ekstreme mangler på helsehjelp for sudanere, forteller Stowell. 

Leger Uten Grenser behandler kvinner, menn og barn som er direkte såret på grunn av kamphandlingene. De har skuddskader, inkludert streifskudd, eksplosjonsskader og skader påført av splinter. 

Siden april i fjor har vi behandlet flere enn 22.800 akutte skader og utført over 4600 kirurgiske inngrep. Mange av skadene er knyttet til de voldsomme kamphandlingene i hovedstadsområdet Khartoum og i Darfur. I Wad Madani, en by som er omringet av tre aktive frontlinjer, tar vi for tiden imot 200 pasienter i måneden med krigsrelaterte skader. 

Millioner på flukt – nødhjelpsarbeidet forhindres

Flere enn 8 millioner mennesker har allerede blitt tvunget på flukt og har måttet flykte flere ganger, ifølge FN. Halve Sudans befolkning, 25 millioner mennesker, trenger humanitær hjelp. 

Mangelen på hjelp forsterkes av at myndighetene i landet gjennomgående og med overlegg har hindret tilgangen av humanitær hjelp. Visum og reisetillatelser har vært vanskelig å få innvilget, det samme gjelder tillatelser til å krysse frontlinjer. 

– Den største utfordringen i dag er mangelen på medisinske forsyninger. Vi har gått tom for kirurgisk utstyr, og vi er nær ved å måtte avslutte all aktivitet med mindre forsyningene kommer inn, forteller en av Leger Uten Grensers leger i Khartoum. 

Hovedstaden har de siste seks månedene vært underlagt en blokade, og en lignende situasjon har rammet byen Wad Madani, som ligger sør for Khartoum, siden januar.

I områder kontrollert av RSF er det også mange andre militsgrupper og væpnede grupper som opererer. Helsefasiliteter og lagre ble jevnlig plyndret de første månedene av krigen. Kidnappinger er vanlig, og helsearbeidere, særlig offentlig ansatte, blir trakassert og arrestert.

Større behov en vi klarer å håndtere

I områder som er vanskelig å komme seg til, som Darfur, Khartoum eller Al Jazirah, er Leger Uten Grenser ofte den eneste internasjonale organisasjonen som er til stede. Behovene er langt større enn vi klarer å håndtere. Selv i mer tilgjengelige områder, som i delstatene Den hvite Nilen, Den blå Nilen, Kessala og Gedaref, er nødhjelpsresponsen manglende eller i beste fall laber – det er en dråpe i havet.

– Situasjonen i Sudan var allerede svært skjør før krigen, og nå har den blitt katastrofal. I mange av områdene der vi gir nødhjelp har ikke internasjonale humanitære organisasjoner som evakuerte i april, returnert, forteller nødhjelpskoordinator Ozan Agbas. 

– FN og deres partnere har opprettholdt de selvpålagte restriksjonene som gjelder tilgang til disse regionene. Som et resultat har de ikke engang forberedt seg på å gripe inn eller opprette team på bakken når mulighetene dukker opp, legger Agbas til.

Alarmerende underernæring

Krigen har hatt en katastrofal innvirkning på tilgangen til mat og ernæring. Underernæringskrisen i Zamzam-leiren i Nord-Darfur er et eksempel. Her har det ikke vært distribuert mat fra FNs matvareprogram siden mai 2023. Da Leger Uten Grenser utførte en undersøkelse i leiren i januar i år, avdekket vi at ett barn døde av underernæring annenhver time. 

Nye data viser at 30 prosent av barn i alderen seks måneder til fem år er akutt underernærte. I tillegg er hele 40 prosent av gravide og mødre som ammer underernærte. Zamzam er sannsynligvis bare toppen av isfjellet.

Les mer: Hver andre time dør et barn av underernæring i Nord-Darfur

Leger Uten Grenser ber de krigførende partene om å følge internasjonal humanitærrett, beskytte sivile og å uten unntak sørge for humanitær tilgang til alle deler av Sudan og stanse blokadene. FN må være modigere i møte med denne enorme krisen og jobbe for å faktisk få tilgang slik at de kan bidra til en rask og omfattende økning i den humanitære hjelpen. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.