Den sentralafrikanske republikk: Seks måneder med angrep på helsehjelp
De siste seks månedene har vi vært vitne til at mange helsefasiliteter har blitt plyndret, ødelagt og okkupert av væpnede menn. Væpnede angrep på sykehus har utsatt pasienter for vold, overgrep, avhør og arrestasjoner. Lokale helsearbeidere i avsidesliggende områder har blitt truet og overfalt, og motorsykkelsjåfører som frakter livreddende medisiner og transporterer syke og skadde pasienter til sykehus har blitt angrepet, skadet og utsatt for væpnede ran. Disse voldshandlingene tillegges av de stridende parter vanligvis til ukontrollerte deler av forskjellige bevæpnede grupper.
Konsekvensene av de gjentatte angrepene er at vi blir tvunget til å midlertidig stoppe enkelte aktiviteter, noe som begrenser folks tilgang til helsehjelp.
Angrep på sykehus og helsearbeidere
Et helsesenter vi støtter ble i februar ødelagt av en rakett som følge av kamper mellom statlige styrker og ikke-statlige væpnede grupper. Helsesenteret befant seg i Elevage-leiren for internt fordrevne. Senere, i juni, ble de 8500 menneskene som bodde i leiren tvunget til å dra fra leiren. Leiren ble brent ned samme dag, og vår helsepost i leiren ble ødelagt.
I hovedstaden, Bangui, og en rekke andre steder har væpnede menn kommet til helsefasiliteter som enten støttes eller drives av oss for å utføre avhør eller arrestere pasienter. I februar forsøkte væpnede menn å drepe en pasient på sykehuset i Bouar.
I mai, i nærheten av byen Kabo, ble to lokale helsearbeidere skutt i bena og i hodet under væpnede ran. Helsearbeiderne hadde fått opplæring av oss til å behandle pasienter i avsidesliggende områder for sykdommer som diaré, malaria og underernæring. Etter å ha mottatt dødstrusler ble to andre helsearbeidere skremt fra å fortsette arbeidet.
I juni ble en konvoi som transportere pasienter til et sykehus vi driver i Batangafo utsatt for et bakholdsangrep. En som tok vare på en pasient ble drept og en motorsykkelsjåfør og to pasienter ble skadet. To andre angrep skjedde i nærheten samme måned, og lignende angrep fant sted i Bossangoa og Bria.
– Siden desember har det blitt veldig utfordrende og farlig å reise utenfor de store byene, forteller Gisa Kholer Leger Uten Grensers programansvarlig.
Tvunget til å midlertidig stoppe aktiviteter
Som et resultat av disse hendelsene har vi gjentatte ganger vært nødt til å midlertidig stanse medisinske aktiviteter.
– Det at vi blir tvunget til å midlertidig stoppe aktivitetene våre bidrar kun til å forsterke befolkningens sårbarhet og fører til dødsfall som kunne vært unngått. Det gjelder blant annet små barn, og kvinner med kompliserte svangerskap og fødsler, sier Kohler.
I Paoua, Bria og andre områder har den økte usikkerheten forhindret oss fra å gjennomføre regelmessige besøk til avsidesliggende helsesentre. Det går utover kvaliteten på helsehjelpen, og hindrer forsyninger av livreddende medisiner.
Siden april har vi også måtte kutte ned på antall pasienthenvisninger som blir fraktet på motorsykkel fra avsidesliggende områder til Kabo på grunn av sikkerhet. Hver måned har derfor nesten halvparten så få blitt henvist på grunn av dette.
– Det å midlertidig stanse og begrense aktivitetene våre i avsidesliggende områder er svært bekymringsfullt, spesielt nå under regntiden da det er høy forekomst av malaria og andre livstruende sykdommer, sier Kohler.
Humanitærretten må respekteres
– Det er dessverre ikke et nytt fenomen at vold rammer helsehjelp i Den sentralafrikanske republikk. Det er et strukturelt problem i perioder med konflikt. Harde kamper og de mange væpnede gruppene har skapt en svært alvorlig situasjon, som også påvirker områder som tidligere ble vurdert som relativt stabile. Det legger også enda flere begrensninger på tilgang til helsehjelp for en befolkning som allerede sliter med å få tilgang til det helt nødvendige, sier Gastineau.
Les mer: Angrep på helsehjelp
Vi oppfordrer myndighetene og alle involverte parter i konflikten til å respektere helsefasiliteters nøytralitet og sørge for at folk har tilgang til helse- og humanitærhjelp.
– Nå, mer enn noensinne, må alle involverte parter vise respekt for humanitærretten, som inkluderer beskyttelse av sivile, samt medisinske fasiliteter, transport og helsearbeidere, avslutter Gastineau.
Hva gjør vi?
Vi har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997 og driver nå 13 prosjekter i ulike områder, samt et mobilt nødhjelpsteam. Siden tilspisningen av konflikten i slutten av 2020 har vi jobbet for å forsikre kontinuiteten i prosjektene våre og har startet nødhjelpsprosjekter i de konfliktrammede områdene i landet.
Les mer om vårt arbeid i Den sentralafrikanske republikk.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Les mer om: Den sentralafrikanske republikk, Angrep på sykehus
Den sentralafrikanske republikk: Seks måneder med angrep på helsehjelp
De siste seks månedene har vi vært vitne til at mange helsefasiliteter har blitt plyndret, ødelagt og okkupert av væpnede menn. Væpnede angrep på sykehus har utsatt pasienter for vold, overgrep, avhør og arrestasjoner. Lokale helsearbeidere i avsidesliggende områder har blitt truet og overfalt, og motorsykkelsjåfører som frakter livreddende medisiner og transporterer syke og skadde pasienter til sykehus har blitt angrepet, skadet og utsatt for væpnede ran. Disse voldshandlingene tillegges av de stridende parter vanligvis til ukontrollerte deler av forskjellige bevæpnede grupper.
Konsekvensene av de gjentatte angrepene er at vi blir tvunget til å midlertidig stoppe enkelte aktiviteter, noe som begrenser folks tilgang til helsehjelp.
Angrep på sykehus og helsearbeidere
Et helsesenter vi støtter ble i februar ødelagt av en rakett som følge av kamper mellom statlige styrker og ikke-statlige væpnede grupper. Helsesenteret befant seg i Elevage-leiren for internt fordrevne. Senere, i juni, ble de 8500 menneskene som bodde i leiren tvunget til å dra fra leiren. Leiren ble brent ned samme dag, og vår helsepost i leiren ble ødelagt.
I hovedstaden, Bangui, og en rekke andre steder har væpnede menn kommet til helsefasiliteter som enten støttes eller drives av oss for å utføre avhør eller arrestere pasienter. I februar forsøkte væpnede menn å drepe en pasient på sykehuset i Bouar.
I mai, i nærheten av byen Kabo, ble to lokale helsearbeidere skutt i bena og i hodet under væpnede ran. Helsearbeiderne hadde fått opplæring av oss til å behandle pasienter i avsidesliggende områder for sykdommer som diaré, malaria og underernæring. Etter å ha mottatt dødstrusler ble to andre helsearbeidere skremt fra å fortsette arbeidet.
I juni ble en konvoi som transportere pasienter til et sykehus vi driver i Batangafo utsatt for et bakholdsangrep. En som tok vare på en pasient ble drept og en motorsykkelsjåfør og to pasienter ble skadet. To andre angrep skjedde i nærheten samme måned, og lignende angrep fant sted i Bossangoa og Bria.
– Siden desember har det blitt veldig utfordrende og farlig å reise utenfor de store byene, forteller Gisa Kholer Leger Uten Grensers programansvarlig.
Tvunget til å midlertidig stoppe aktiviteter
Som et resultat av disse hendelsene har vi gjentatte ganger vært nødt til å midlertidig stanse medisinske aktiviteter.
– Det at vi blir tvunget til å midlertidig stoppe aktivitetene våre bidrar kun til å forsterke befolkningens sårbarhet og fører til dødsfall som kunne vært unngått. Det gjelder blant annet små barn, og kvinner med kompliserte svangerskap og fødsler, sier Kohler.
I Paoua, Bria og andre områder har den økte usikkerheten forhindret oss fra å gjennomføre regelmessige besøk til avsidesliggende helsesentre. Det går utover kvaliteten på helsehjelpen, og hindrer forsyninger av livreddende medisiner.
Siden april har vi også måtte kutte ned på antall pasienthenvisninger som blir fraktet på motorsykkel fra avsidesliggende områder til Kabo på grunn av sikkerhet. Hver måned har derfor nesten halvparten så få blitt henvist på grunn av dette.
– Det å midlertidig stanse og begrense aktivitetene våre i avsidesliggende områder er svært bekymringsfullt, spesielt nå under regntiden da det er høy forekomst av malaria og andre livstruende sykdommer, sier Kohler.
Humanitærretten må respekteres
– Det er dessverre ikke et nytt fenomen at vold rammer helsehjelp i Den sentralafrikanske republikk. Det er et strukturelt problem i perioder med konflikt. Harde kamper og de mange væpnede gruppene har skapt en svært alvorlig situasjon, som også påvirker områder som tidligere ble vurdert som relativt stabile. Det legger også enda flere begrensninger på tilgang til helsehjelp for en befolkning som allerede sliter med å få tilgang til det helt nødvendige, sier Gastineau.
Les mer: Angrep på helsehjelp
Vi oppfordrer myndighetene og alle involverte parter i konflikten til å respektere helsefasiliteters nøytralitet og sørge for at folk har tilgang til helse- og humanitærhjelp.
– Nå, mer enn noensinne, må alle involverte parter vise respekt for humanitærretten, som inkluderer beskyttelse av sivile, samt medisinske fasiliteter, transport og helsearbeidere, avslutter Gastineau.
Hva gjør vi?
Vi har jobbet i Den sentralafrikanske republikk siden 1997 og driver nå 13 prosjekter i ulike områder, samt et mobilt nødhjelpsteam. Siden tilspisningen av konflikten i slutten av 2020 har vi jobbet for å forsikre kontinuiteten i prosjektene våre og har startet nødhjelpsprosjekter i de konfliktrammede områdene i landet.
Les mer om vårt arbeid i Den sentralafrikanske republikk.
Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.
Les mer om: Den sentralafrikanske republikk, Angrep på sykehus
Postboks 8813 Youngstorget
0028 Oslo
Org.nr.:NO 977 097 495
Besøksadresse
Hausmannsgate 6
0186 Oslo
Kontakt oss / Om oss / Tilbakemelding / Personvern / Varsling
Svarer på spørsmål angående gaver og feltpartner-avtaler.
Tlf: 21 04 24 52 (09 - 16)
E-post: giverservice@legerutengrenser.no
Resepsjon
Tlf: 23 31 66 00 (09 - 16)
E-post: epost@legerutengrenser.no
Kontonummer til Leger Uten Grenser: 50100547500
Vipps-nummer til Leger Uten Grenser: 2177
Se alle måter du kan støtte.
Følg arbeidet vårt