Angrep på helsehjelp

Foto: Victor J. Blue

Angrep på helsehjelp


Så langt i 2021 har det forekommet 464 angrep på helsehjelp – og tallet øker hele tiden. 

Hjem > Konflikter > Angrep på helsehjelp
18.07.2017 | Oppdatert 21.06.2021
        

Bare så langt i 2021 har det forekommet 464 angrep på helsehjelp, ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO).  

Dette inkluderer angrep på pasienter, helsearbeidere, ambulanser, sykehus og utstyr. Siden 2015 har vi mistet 23 av våre ansatte i slike angrep i Afghanistan, Sør-Sudan, Syria, Jemen og Den sentralafrikanske republikk.  

Les mer: Leger Uten Grensers siste nyheter om angrep på sykehus 

Disse angrepene går hardt utover tilgang på helsehjelp for sivilbefolkningen. De skjer ofte i land og områder hvor tilgang på helsehjelp er begrenset og hvor behovene er store. 

FN-resolusjonen 2286 

I oktober 2015 ble traumesykehuset vårt i Kunduz i Afghanistan bombet i et amerikansk luftangrep. 42 personer mistet livet i angrepet. Det var dette, samt gjentatte angrep på helsehjelp i Syria og Jemen, som førte til at FN-resolusjonen 2286 ble enstemmig vedtatt i FNs sikkerhetsråd i mai 2016. Resolusjonen tok sikte på å forhindre militære, statlige angrep på helsehjelp i krig- og konfliktsituasjoner.  

Leger Uten Grenser jobbet hardt for at resolusjonen skulle bli vedtatt. Resolusjonen var en politisk bekreftelse av legitimiteten til, og beskyttelsen av, humanitær medisinsk nødhjelp. Den kom også på et tidspunkt da helsehjelp var under angrep fra flere stater, inkludert medlemsstater i FNs sikkerhetsråd eller koalisjoner de støttet.  

Beskyttelsen av helsehjelp ble også formelt inkludert i internasjonal humanitær lov og omfatter humanitært og medisinsk personell som utelukkende er involvert i medisinsk arbeid. Dette inkluderer helsearbeidere, medisinske aktiviteter, sykehus og private humanitære organisasjoner, som for eksempel Leger Uten Grenser.  

Tidligere internasjonale president i Leger Uten Grenser, Joanne Liu, deltar på et møte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere 2286-resolusjonen i New York i mai 2016. Foto: Paulo Filgueiras/Leger Uten Grenser 

 

Fem år senere fortsetter angrepene på helsehjelp 

Fem år etter at resolusjonen ble vedtatt fortsetter angrepene. Det betyr at i praksis har ikke resolusjonen bidratt til å beskytte menneskene den ble laget for å beskytte. Men det er ikke utelukkende statlige militære styrker som står bak disse angrepene – ikke-statlige væpnede grupper bærer også en stor del av ansvaret.  

Angrep på fødeavdeling i Kabul i Afghanistan 

I mai 2020 angrep væpnede grupper fødeavdelingen ved Dasht-e-Barchi sykehuset i Kabul i Afghanistan. Ifølge offisielle kilder ble 24 personer drept i angrepet, inkludert en av våre jordmødre Maryam, 16 mødre, og to barn på 7 og 8 år. 

Les mer: – De kom for å drepe mødrene

Angrep på ambulanse i Mali: Én pasient døde 

Væpnede grupper har ved flere anledninger stoppet ambulansene våre, truet våre ansatte og har dratt pasienter ut av ambulansene og tatt dem med seg slik at pasientene fratas muligheten til å få helsehjelp. I januar 2021 ble en tydelig merket Leger Uten Grenser-ambulanse som fraktet pasienter mellom Douentza og Sévaré i Sentral-Mali, stoppet av væpnede menn. Sjåføren, helsearbeiderne og pasientene ble anholdt i flere timer, og som et resultat av dette døde én av pasientene.  

Sykehus og klinikker rutinemessig bombet i Syria 

I Syria har kontinuerlige angrep på helsehjelp ført til at tusenvis av mennesker har mistet tilgang til livreddende helsehjelp. Flere enn halvparten av de lokale sykehusene og klinikken har blitt ødelagt i løpet av den 10 år lange krigen i landet

Et sykehus i Øst-Aleppo blir holdt oppe med sandsekker etter at det ble rammet av et luftangrep i april 2016. En lege mistet livet og flere sykepleiere ble skadet. Foto: Karam Almasri/Leger Uten Grenser

 

Sykehus og klinikker vandalisert og ødelagt i Tigray, Etiopia 

Sykehus og helsesentre i Tigray-regionen i Etiopia har ved flere anledninger blitt plyndret, vandalisert og ødelagt i flere omfattende og målrettede angrep. Av de 106 helsefasilitetene teamene våre besøkte i perioden mellom midten av desember 2020 og tidlig mars 2021, hadde nesten 70 prosent blitt plyndret og mer enn 30 prosent hadde blitt ødelagt.  

Hvert femte helsesenter teamene våre besøkte hadde vært eller var okkupert av soldater. Sykehuset i Abiy Addi, sentral i Tigray, som tilbyr helsetjenester til en befolkning på en halv millioner mennesker, var okkupert av etiopiske styrker helt til begynnelsen av mars.   

Mange sykehus og helsesentre i Tigray-regionen i Etiopia har blitt plyndret og vandalisert, i likhet med denne klinikken i Debre Abay. Konsekvensene av dette er at mange mister tilgang til livreddende helsehjelp. Foto: Leger Uten Grenser 

 

40 angrep på sykehus i Jemen siden 2018 

Bare halvparten av helsefasilitetene i Jemen er funksjonelle. I landet er det flere enn 11 millioner mennesker med akutte behov, og det forekommer utbrudd av kolera og andre sykdommer som egentlig er enkle å forebygge. Derfor er tilgangen til våre helsefasiliteter helt essensielle for sivilbefolkningen. 

I byene Abs og Taiz har det gjentatte ganger forekommet angrep på helsehjelp. Angrepene på helsefasilitetene vi støtter i byen Taiz begrenser vår mulighet til å gi effektiv helsehjelp til befolkningen. Mellom 2018 og 2020 registrere vi minst 40 voldelige handlinger rettet mot sykehuset Al-Thawra, som vi støtter. Dette bidrar også til at helsepersonell drar fra byen for å finne et tryggere sted å jobbe, som igjen begrenser befolkningens tilgang til helsehjelp. 

De skyldige må stilles til ansvar 

Etter at et angrep har funnet sted, er det viktig for oss å etablere hva som har skjedd og hvorfor. Vi må også vurdere om vi kan ha team til stede på bakken eller om risikoen for et nytt angrep er for stor.   

Dersom angrepet tilsynelatende ble gjennomført av lokale eller ikke-statlige væpnede grupper, er det ofte begrenset hva Leger Uten Grenser kan gjøre. Teamene våre forsøker å ha dialog med lokale ledere eller de væpnede gruppene direkte. Vi spør dem om begrunnelsen for angrepet, og vurderer hvorvidt vi kan fortsette å arbeidet i området. Vi tydeliggjør også vår nøytralitet og vår rolle i å gi humanitær hjelp og helsehjelp til alle mennesker, uavhengig av hvilken side av konflikten de står på.  

Etter et angrep der militære eller statlige væpnede grupper var involvert, vil en uavhengig og upartisk granskning ofte være en effektiv måte å stille de skyldige til ansvar på. Det er også viktig for å sette i gang tiltak som kan  forhindre at et slikt angrep finner sted igjen.  

Etter angrepet som ødela sykehuset vårt i Kunduz, Afghanistan, spurte vi for eksempel Den internasjonale humanitære ‘fact-finding-kommisjonen' (IHFFC) om å starte en granskning. IHFFC undersøker som en uavhengig og upartisk part om det har skjedd et brudd på internasjonal humanitærrett. Kommisjonen er avhengig av tillatelse fra alle involverte parter for å starte en granskning. Etter at det amerikanske militæret bombet Leger Uten Grensers sykehus i Kunduz, kunne ikke IHFFC starte en etterforskning fordi USA sa nei.  

Slik så det ut inne på traumesykehuset vårt i Kunduz, Afghanistan etter at det ble rammet av et amerikansk luftangrep i oktober 2015. Foto: Andrew Quilty/Leger Uten Grenser

 

Hva gjør Leger Uten Grenser? 

Vi har forståelse for at det å jobbe i krig og konfliktsituasjoner bærer med seg en viss risiko. Men det er likevel flere ting vi gjør regelmessig for å minimere denne risikoen.  

Medisinsk etikk og forhandlinger 

Medisinsk etikk sier at det er helt uakseptabelt å nekte mennesker livreddende helsehjelp. Pasientene vi får inn ved sykehusene våre skal få behandling, uavhengig av hvem de er, eller hvilken siden av frontlinjen de befinner seg på. Det er det dessverre ikke noe alle stiller seg bak, og vi jobber nå hardt for å motarbeide kriminaliseringen av helsehjelp i konfliktsituasjoner.  

I henhold til mange nasjonale terrorbekjempelseslover, er all bistand som gis til områder der såkalte “terrorister” opererer, grunnlag for påtale, og disse områdene er vanligvis svært vanskelig å nå ut til. Når vi likevel får tilgang til disse områdene, hender det at væpnede grupper angriper, kidnapper eller dreper humanitærarbeidere og helsepersonell.  

Trusselen som helsehjelp står overfor er derfor todelt, men grunnen til at vi ønsker å nå ut til disse områdene er den samme: Vi ønsker å gi helsehjelp til mennesker som sårt trenger det.  

Vi er derfor i dialog med alle parter involvert i de gitte konfliktene slik at vi kan gi helsehjelp i krig og konfliktsituasjoner og fortsatt sikre sikkerheten til våre ansatte. Vi presiserer at vårt mål er å gi helsehjelp til de som trenger det – ikke å være involvert i noen politisk eller militær agenda.  

Tydelig merking av kjøretøy 

Vi passer også på at vi enkelt kan identifiseres og at partene involvert i konflikten vet hvem og hvor vi er. I Jemen og Afghanistan er logoen vår tydelig markert på ambulansene og takene på sykehusene våre. Vi deler også hyppig koordinatene til våre medisinske prosjekter med partene i konfliktene. Dette krever tett oppfølgning og dialog med alle parter.   

Det er helt avgjørende for oss og arbeidet vi gjør, at vi ivaretar beskyttelse av helsehjelp, og at vi har tilgang til alle områder i en konfliktsituasjon. Slike ordninger – som da må respekteres av alle sider – er avgjørende for å forhindre angrep. 

Samling av dokumentasjon 

Altfor ofte er det eneste vi kan gjøre å offentlig fordømme de som angriper helsearbeidere og pasientene våre. Når det har skjedd et angrep samler vi likevel inn den dokumentasjonen vi kan, som bilder og videoopptak av skadene tatt av sivile og våre egne ansatte. Dette har vist seg veldig nyttig for å styrke argumentasjonen overfor de ansvarlige.   

Hva krever Leger Uten Grenser? 

Leger Uten Grenser krever at statene som skrev under på 2286-resolusjonen i 2016 lever opp til forpliktelsene dette innebærer. Statene må tydeliggjøre og bekrefte deres engasjement for å beskytte helsehjelp i krig- og konfliktsituasjoner. Dette innebærer å beskytte de skadde og syke, men også de som behandler dem. Det er helt essensielt at alle involverte parter respekterer og beskytter pasienter og helsearbeidere. 

 HVOR: ANGREP PÅ SYKEHUS 
 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen