Prosjektkoordinator for Leger Uten Grenser, Aiva M. Noelsaint, tar deg med til Niger:

– Forestill deg at du blir dumpet i ørkenen uten mat eller vann. Du forstår ikke språket og har aldri vært i Niger, eller i en ørken før. Forestill deg at før du ble dumpet på grensen ble du holdt fanget i et interneringssenter. Forestill deg at du så venner eller familie dø på veien, som personen som fortalte oss at mellom 25 og 30 av de han reiste sammen med mistet livet da lastebilen de satt i brøt sammen og ingen kunne hjelpe dem i tide. En sånn opplevelse setter dype spor i et menneske, uavhengig av hvor sterk man er. 

På toppen av det hele må mange gå flere dager uten tilgang på vann, mat, toaletter, dusj og helsehjelp. Penger er enda et problem, og det er vanskelig å tjene penger på veien. Menneskers behov for beskyttelse, tilgang til informasjon, husly og arbeid blir stort sett ikke dekket.

Reiser sørover gjennom Niger

I flere århundrer har en av Afrikas migrasjonsruter gått gjennom Agadezregionen i Niger. 

I tillegg til reisende på vei nordover har i løpet av de siste årene også tusenvis av mennesker beveget seg sørover, enten fordi de er blitt utvist fra Algerie eller fordi de har måttet flykte fra Libya. Europeiske og ikke-europeiske myndigheters kriminalisering av migrasjon har gjort disse menneskene ekstremt sårbare, uavhengig av om de er migranter, flyktninger, asylsøkere, handelsreisende eller sesongarbeidere.

Etter å ha blitt tvunget til å unngå de tradisjonelle reiserutene har flere og flere begitt seg ut på de langt farligere rutene – gjennom Ténéréørkenen og over Aïrfjellene, hvor sjansene for å bli utnyttet eller å bli utsatt for vold er større. 

Hvorfor jobber Leger Uten Grenser i Agadez?

Mennesker som enten er på vei ut eller inn av området, enten frivillig eller ufrivillig, har ofte manglet tilgang på grunnleggende tjenester og vært utsatt for vold. Derfor bestemte vi oss i fjor for å sette opp et prosjekt i Agadezregionen for å gi medisinsk nødhjelp til mennesker på flukt eller på reise og til fastboende i området.

Les mer om flyktninger og internt fordrevne mennesker her

Helsesentrene i området er overfylte og mangler kapasitet til å møte de nåværende behovene. De trenger støtte, og det er derfor vi har vært på plass i Agadez siden august 2018. Vi har gjort vårt beste for å hjelpe ved å dele ut nødhjelpspakker og tilby medisinsk hjelp sammen med Nigers helsemyndigheter. Vi fokuserer på områdene hvor det er spesielt mange migranter, flyktninger og andre mennesker på reise.

Siden prosjektet ble startet i August 2018, har Leger Uten Grenser delt ut nødhjelpsartikler til 4.758 mennesker som har blitt utvist fra Algerie, gjennomført flere enn 24.200 konsultasjoner, 737 psykisk helseundersøkelser og 903 psyko-sosiale gruppeaktiviteter. Vi har gitt hjelp til 1.681 gravide kvinner og 253 fødsler.  

Saken fortsetter under bildet

Hva gjør Leger Uten grenser for migrantene, flyktningene og de fastboende?

Mennesker som har blitt utvist fra Algerie blir enten sendt inn i Niger med offisielle konvoier eller sluppet av i nærheten av grensebyen Assamaka, hvor de må gå de siste 15 kilometerne inn til sentrum av byen. Når de kommer frem er de ofte utslitte og eier ikke mer enn klærne de har på kroppen. Vi gir dem høyenergikjeks, vann og andre essensielle artikler som hygienepakker og tepper. Vi gjør også en rask helsesjekk for å se om noen trenger umiddelbar medisinsk tilsyn, og om nødvendig henviser vi dem videre til akuttmottaket. Vi tilbyr også psykisk helsehjelp til alle, og vi har bygget dusjer og toaletter i området. 

Ved andre områder langs migrasjonsruten gjennom Agadezregionen tilbyr vi gratis helsetjenester til alle som behøver det, også de fastboende. Vi tilbyr både grunnleggende helsetjenester, mødrehelsetjenester og psykisk helsehjelp ved helsesentrene i Arlit, Tabelot, Séguédine og Aney, og  med mobile klinikker i gjennomfartssteder som Dirkou, Fasso, Amzigan, Lataye, Guidan Daka, Kori Kantana og La Dune. I Dirkou jobber vi også i områder hvor sexarbeidere holder til. Vi transporterer også pasienter som trenger spesialisert medisinsk eller kirurgisk hjelp, etter ulykker eller vold, til sykehus. 

I Agadez er det ofte oversvømmelser og regelmessige utbrudd av meslinger og andre sykdommer. Vi følger situasjonen i området nøye og setter i gang tiltak som vaksinasjonskampanjer eller utdeling av nødhjelpspakker så fort det er nødvendig. I august 2018 delte vi ut nødhjelpspakker i Iferouane, Assamaka og Dabaga, etter at de områdene ble rammet av flom. I april i fjor gjennomførte vi en vaksinasjonskampanje mot meslinger i Arlit.

Vi undersøker også muligheten for å starte opp søk- og redningsarbeid langs migrasjonsrutene i ørkenen for å hjelpe de som trenger det, enten fordi kjøretøyet deres har brutt sammen eller fordi de har blitt etterlatt i ørkenen av menneskesmuglere. Menneskene som blir værende i ørkenen og ikke kommer seg videre er i livsfare, og vi jobber derfor sammen med lokalsamfunnet og andre aktører for å sette opp søk- og redningsarbeid. 

Vi evaluerer også de medisinske behovene til migranter og andre utsatte grupper, som mindreårige, som jobber i Tagharaba (også kjent som Tchibarakaten), et gruveområde mellom Algerie og Niger, rundt 500 km fra Arlit.  

Hvem er menneskene Leger Uten Grenser hjelper?

Prosjektkoordinator Aiva M. Noelsaint forteller:

– Menneskene som bruker migrasjonsrutene gjennom Agadezregionen i dag tilhører ikke bare en bestemt gruppe: hvert enkelt menneske har forskjellige motiver. De fleste kommer fra Niger og andre afrikanske land som Mali, Elfenbenskysten og Guinea,mens andre er syrere, jemenitter, irakere og bangladeshere som for det meste enten har blitt utvist fra Algerie eller har flyktet fra Libya, eller mennesker fra andre steder. Alle disse menneskene har tilgang til hjelpen vi tilbyr. Motivene deres er også forskjellige. Noen flykter fra krig, usikkerhet eller forfølgelse i hjemlandene. Noen har lagt ut på reise på grunn av økonomiske forhold, dedrar på grunn av fattigdom eller er på leting etter sesongarbeid. For mange overlapper flere av disse motivene, grunnene til at de reiser kan være sammensatte. 

Det de alle har til felles er risikoen for utnytting, mishandling, vold og død når de legger ut på reisen gjennom ørkenen. En bekymringsfull høy andel av dem forteller om grusomme opplevelser. Mange, spesielt de som har blitt utvist fra Algerie, har blitt fraktet til Niger mot sin vilje. Noen er i Agadez frivillig, på vei til et annet land. Andre er på leting etter arbeid i gruvene i området. Samtidig er det mange, som de som har blitt utvist fra Algerie og tvangssendt til Niger, som ofte sliter med tretthet, smerter og infeksjoner. Vi har også behandlet mennesker som sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse som følge av internering og umenneskelig behandling, inkludert tortur og voldtekt. 

Saken fortsetter under bildet

Den endelige destinasjonen varier fra Algerie eller Marokko til steder lenger unna, som Europa. Det er for det meste menn som bruker disse rutene, men det er også barn, ledsaget av foreldre, og kvinner. 

Kvinner, enten de er migranter, flyktninger eller fastboende, kan være spesielt utsatt, og spesielt om de er gravide. I april kom en gravid kvinne til en av våre helsesentre med voldsomme blødninger. Livet hennes stod i fare. Våre ansatte ordnet en ambulanse og fraktet henne til nærmeste sykehus. Halvveis på veien fødte kvinnen med hjelp fra legene våre. Både mor og barn overlevde og fikk den hjelpen de trengte.