Leger Uten Grenser oppfordrer Myanmars de facto militære styre og andre grupper til gjøre alt de kan for å sikre at folk har trygg og uhindret tilgang til helsetjenester – uavhengig av hvor de oppsøker hjelp. På samme måte må helsearbeidere kunne gi livreddende helsehjelp uten å bli utsatt for angrep, arrestasjoner eller trusler.

Etter fire måneder med militært styre er det offentlige helsetilbudet sterkt svekket. Mange offentlige sykehus og klinikker er stengt eller okkupert av militæret, og de som er åpne har et begrenset tilbud ettersom helsearbeiderne er i streik. Leger Uten Grenser har få muligheter til å henvise pasienter til videre behandling.

Dersom Myanmar rammes en ny covid-19-bølge nå, vil det være en folkehelsekatastrofe: Både test- behandlings- og vaksinekapasiteten er en brøkdel av hva det var før militæret tok makten.

Mange klinikker er utrygge

Mennesker som trenger helsehjelp har derfor få alternativer. De kan enten gå til en privat klinikk som de kanskje ikke har råd til, eller til en klinikk styrt av militæret. Det kan sette dem i fare, særlig hvis de har vært involvert i protester eller sivil ulydighet.

Det finnes noen klinikker som drives av ikke-statlige organisasjoner, men de har ikke kapasitet til å dekke alle behovene, og militæret har innskrenket arbeidet deres. En klinikk som Leger Uten Grenser støtter ble for eksempel nektet å behandle demonstranter. Da militæret ankom klinikken, fikk de ansatte ordrer om å fjerne alle akuttsengene og de insisterte på at alle skadde skulle tas med til det militærstyrte sykehuset.

Politiet arresterte også en av de frivillige på klinikken, som ble anklaget for å være involvert i protestene. De krevde også å få navn og adresser til andre som jobbet der. Klinikken ble tvunget til å stenge midlertidig. Den er nå knapt fungerende, og har kraftig svekket kapasitet.

Langtidssyke uten medisin

Pasienter i Myanmar blir tvunget til å reise lenger under svært utrygge forhold for å få helsehjelp i tide. Mange blir gransket ved sjekkpunktene, der sikkerhetsstyrkene går gjennom eiendelene deres, skremmer dem og sprer frykt. Den vedvarende usikkerheten kan være livstruende for pasienter med behov for regelmessig oppfølging og langvarig behandling. Det gjelder blant annet de som lider av hiv-, tuberkulose- eller hepatitt C.  

I Yangon har vi nå gjort om kontoret vårt til en feltklinikk slik at flere hiv- og hepatitt C-pasienter får den behandlingen de trenger.

– Det mange pasienter bekymrer seg for nå, er om de kan komme seg til klinikken og få medisinene sine, sier en av legene våre i den nordlige delstaten Kachin, og spør:

– Hvis sikkerhetsstyrkene ikke lar pasientene passere ved sjekkpunktene, hvordan kan vi som medisinsk personell hjelpe pasientene våre?

Artikkelen fortsetter under bildet

Angrep på helsepersonell

Leger og sykepleiere er fortsatt mål for voldelige angrep. Mennesker som jobber ved klinikkene vi støtter forteller blant annet om helsearbeidere som blir arrestert.

Det har vært 212 angrep på helsepersonell og fasiliteter siden starten på den militære overtakelsen, og 14 er mennesker drept i disse angrepene, ifølge Verdens Helseorganisasjons overvåkningssystem.

I media har man sett helsearbeidere i frontlinjen i de fredelige protestene bli beskutt mens de prøver å hjelpe de sårede. Leger Uten Grensers partnere har også vært vitne til at organisasjoner blir utsatt for raid mens de gir førstehjelp til skadde demonstranter, og fått forsyningene sine ødelagt.

Økonomisk nedgang truer humanitær respons

Mens det offentlige helsetilbudet forverres, er også økonomien i ferd med å kollapse.  Kontanter blir stadig vanskeligere å skaffe, og køene til minibankene er svært lange. Valutaen kyat har falt 17 prosent mot dollaren, noe som presser importkostnadene på varer som matolje, ris og drivstoff opp.

Humanitære aktører er ikke immune mot denne krisen. Den økonomiske situasjonen gjør det også vanskelig for organisasjoner som Leger Uten Grenser å kjøpe utstyr og medisiner, betale lønn til ansatte og transport.

Vi ser allerede hvordan dette påvirker hiv-prosjektet vårt i Kachin. Før 1. februar hadde vi gradvis overført hiv-pasientene våre til regjeringens nasjonale aids-program. Disse offentlige klinikkene er imidlertid ikke lenger åpne, og dermed har nesten 2000 pasienter kommet tilbake til oss for behandling og medisiner. I tillegg har flere enn 200 nye hiv-positive pasienter registrert seg.

I delstaten Rakhine, der mange rohingyaer bor i leirer, har det lenge vært mangel på vann og ordentlige sanitærforhold. Folk er helt avhengige av humanitær hjelp for tilgang til rent vann. Konflikten og den økonomiske krisen gjør det vanskeligere å få forsyninger inn i leirene, og vi ser en økning av mennesker som lider av akutt diaré.

Den humanitære krisen forverres

Siden maktovertakelsen 1. februar har 60.000 mennesker i Myanmar blitt internt fordrevet og 10.000 har flyktet til nabolandene, ifølge tall fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Dette skyldes i stor grad en gjenoppblomstring av konflikter ved Myanmars landegrenser, særlig i delstatene Chin, Kachin og Kayin.

Konfliktene er hovedsakelig mellom militære og etniske væpnede grupper, men inkluderer også i økende grad pro-demokratiske gruppers forsvarsstyrker. Luftangrep og beskytning tvinger folk til å flykte fra hjemmene sine, og et ukjent antall sivile har mistet livet.

Leger Uten Grenser måtte trekke ut ansatte fra en by i Kachin på grunn av slåssing, og vi måtte midlertidig avbryte arbeidet vårt der. Ofte kunne vi høre lyden av skudd flere steder. Den utrygge situasjonen rammer personalet vårt hardt, og mange pasienter frykter reisen til nærmeste helsehjelp. Helsearbeidere og humanitære organisasjoner må beskyttes mot vold og gis uhindret tilgang til konfliktområder for å sørge for livreddende hjelp.

Bekymring for befolkningen

Vi bekymrer oss for den myanmarske befolkningen i denne forverrede krisen. Alle barrierer som hindrer syke og sårede i å få helsehjelp, inkludert vold, arrestasjoner og trusler mot helsearbeidere, må ta slutt.

Leger Uten Grenser har jobbet i Myanmar siden 1992, og har gjennom årene hatt omfattende prosjekter i landet.

Les Leger Uten Grensers uttalelse om Myanmar fra 17. februar, og mer om vårt arbeid i Myanmar her. 

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.