Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Libya: Vilkårlig internering av migranter og flyktninger må stanse
Nyheter

Libya: Vilkårlig internering av migranter og flyktninger må stanse

25.07.2018 | Oppdatert 27.07.2018
        

 – Mennesker som nettopp har vært gjennom en dramatisk reise over havet kan ikke bli sendt tilbake til vilkårlig internering og utnyttelse. Flere har allerede blitt utsatt for vold, tortur, overgrep, menneskesmugling og utnyttelse i Libya, eller andre land de enten har flyktet fra eller vært på gjennomreise i. Blant disse finnes ekstra sårbare mennesker som barn, gravide, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke, sier Jack Herheim, maritim rådgiver i Leger Uten Grenser. 

Det finnes ikke et offisielt register på hvor de som blir internert i Libya befinner seg, og det er derfor vanskelig å vite hva som skjer med dem. Det finnes heller ikke noe juridisk system som flyktningene og migrantene kan benytte seg av. FN har oppskalert arbeidet med å hjelpe mennesker ut av sentrene, men så langt gjelder dette bare en liten andel av flyktningene og migrantene som befinner seg i Libya. De fleste som har fått hjelp gjennom dette systemet har fått det gjennom en såkalt frivillig returavtale. 

Siden november 2017 har rundt 15.000 mennesker benyttet seg av denne avtalen og returnert tilbake til hjemlandet sitt. Denne avtalen er positiv for dem som ønsker å reise tilbake til hjemlandet sitt. Det er likevel viktig å stille spørsmål ved hvor frivillig returen faktisk er - når dette ofte er den eneste muligheten de som er internerte har for å bli satt fri.  

FNs høykommissær for flyktninger har også evakuert flere enn 1000 ekstra utsatte mennesker til Niger hvor de nå venter på å bli sendt videre til andre land. 

IKKE TRYGT: Interneringssentrene er overfylt, uten ventilasjon og lite tilgang til vann. Forholdene er uakseptable. Foto: Leger Uten Grenser, juli 2018.

 

Flere i interneringssentre

Leger Uten Grensers team har sett en økning av flyktninger, migranter og asylsøkere i de allerede overfylte interneringssentrene i Misrata, Khoms og Tripoli. På bare én dag ga Leger Uten Grenser helsehjelp til 319 mennesker på et senter i Tripoli. Dette var mennesker som hadde blitt sendt tilbake til Libya fra Middelhavet. De fleste av disse hadde allerede blitt holdt igjen av menneskesmuglere i flere måneder før de bega seg ut på havet. I sentre i Misrata og Khoms behandler Leger Uten Grenser annengrads brannskader, skabb, luftveisinfeksjoner og dehydrering. 

 – I Khoms bor flere enn 300 mennesker i et overfylt interneringssenter, flere av dem barn. Det er veldig varmt og ingen ventilasjon, og lite tilgang på rent vann. Det vannet som finnes er ofte saltvann blandet med kloakk. Forholdene i disse leirene er forferdelige og mange blir utnyttet eller utsatt for vold og overgrep. Vi ser mange mennesker med sår og benbrudd, mange har også forsøkt å rømme eller er i sultestreik, sier medisinsk koordinator i Leger Uten Grenser i Libya, Anne Bury. 

 Den pågående situasjonen er et resultat av at europeiske myndigheter gjør alt de kan for å hindre at flyktninger og migranter kommer til Europa. Et av tiltakene er å støtte opp og trene den libyske kystvakten til å sende mennesker tilbake til Libya fra Middelhavet. 

–De som blir reddet i Middelhavet må tas med til en trygg havn, noe som også er i henhold til sjøretten. Det er helt uakseptabelt at mennesker blir sendt tilbake til de grusomme og inhumane forholdene som finnes i interneringsleirene i Libya, sier Herheim.

Hva gjør Leger Uten Grenser i LIbya: 

Leger Uten Grenser har de siste to årene sørget for helsehjelp til flyktninger og migranter i enkelte interneringssentre i Tripoli, Khoms og Misrata. Disse sentrene er formelt administrert av det libyske innenriksdepartementet og byrået for å bekjempe illegal immigrasjon. De som er internert har ingen garanti for å motta helsehjelp i sentrene. Helsehjelpen de får gis av noen få organisasjoner, som Leger Uten Grenser og enkelte FN-organisasjoner, som på tross av den voldelige og usikre situasjonen i landet har begrenset tilgang.

I tillegg til å sørge for å referere kritiske pasienter videre gir Leger Uten Grenser helsehjelp direkte til de internerte. Stort sett er sykdommene og skadene relatert til de inhumane forholdene inne i sentrene. De innsatte behandles for eksempel for luftveisinfeksjoner, akutt vanndiaré, skabb og urinveisinfeksjoner. Mange av dem som befinner seg i sentrene har selvmordstanker og sliter med post-traumatiske stresslidelser. Leger Uten Grensers team møter ofte pasienter som har utviklet psykiske lidelser som egentlig krever innleggelse, og ofte henger plagene sammen med forholdene inne i sentrene, eller blir verre på grunn av dem.

 

Mer i denne seksjonen  
Nyheter
Pasienthistorier
Feltblogg
Land
Helseutfordringer
Flyktninger
Krig og konflikt
Sykdommer
Foto: Leger Uten Grenser
Hjem > Nyheter > Libya: Vilkårlig internering av migranter og flyktninger må stanse
Nyheter

Libya: Vilkårlig internering av migranter og flyktninger må stanse

25.07.2018 | Oppdatert 27.07.2018
        

 – Mennesker som nettopp har vært gjennom en dramatisk reise over havet kan ikke bli sendt tilbake til vilkårlig internering og utnyttelse. Flere har allerede blitt utsatt for vold, tortur, overgrep, menneskesmugling og utnyttelse i Libya, eller andre land de enten har flyktet fra eller vært på gjennomreise i. Blant disse finnes ekstra sårbare mennesker som barn, gravide, eldre, mennesker med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke, sier Jack Herheim, maritim rådgiver i Leger Uten Grenser. 

Det finnes ikke et offisielt register på hvor de som blir internert i Libya befinner seg, og det er derfor vanskelig å vite hva som skjer med dem. Det finnes heller ikke noe juridisk system som flyktningene og migrantene kan benytte seg av. FN har oppskalert arbeidet med å hjelpe mennesker ut av sentrene, men så langt gjelder dette bare en liten andel av flyktningene og migrantene som befinner seg i Libya. De fleste som har fått hjelp gjennom dette systemet har fått det gjennom en såkalt frivillig returavtale. 

Siden november 2017 har rundt 15.000 mennesker benyttet seg av denne avtalen og returnert tilbake til hjemlandet sitt. Denne avtalen er positiv for dem som ønsker å reise tilbake til hjemlandet sitt. Det er likevel viktig å stille spørsmål ved hvor frivillig returen faktisk er - når dette ofte er den eneste muligheten de som er internerte har for å bli satt fri.  

FNs høykommissær for flyktninger har også evakuert flere enn 1000 ekstra utsatte mennesker til Niger hvor de nå venter på å bli sendt videre til andre land. 

IKKE TRYGT: Interneringssentrene er overfylt, uten ventilasjon og lite tilgang til vann. Forholdene er uakseptable. Foto: Leger Uten Grenser, juli 2018.

 

Flere i interneringssentre

Leger Uten Grensers team har sett en økning av flyktninger, migranter og asylsøkere i de allerede overfylte interneringssentrene i Misrata, Khoms og Tripoli. På bare én dag ga Leger Uten Grenser helsehjelp til 319 mennesker på et senter i Tripoli. Dette var mennesker som hadde blitt sendt tilbake til Libya fra Middelhavet. De fleste av disse hadde allerede blitt holdt igjen av menneskesmuglere i flere måneder før de bega seg ut på havet. I sentre i Misrata og Khoms behandler Leger Uten Grenser annengrads brannskader, skabb, luftveisinfeksjoner og dehydrering. 

 – I Khoms bor flere enn 300 mennesker i et overfylt interneringssenter, flere av dem barn. Det er veldig varmt og ingen ventilasjon, og lite tilgang på rent vann. Det vannet som finnes er ofte saltvann blandet med kloakk. Forholdene i disse leirene er forferdelige og mange blir utnyttet eller utsatt for vold og overgrep. Vi ser mange mennesker med sår og benbrudd, mange har også forsøkt å rømme eller er i sultestreik, sier medisinsk koordinator i Leger Uten Grenser i Libya, Anne Bury. 

 Den pågående situasjonen er et resultat av at europeiske myndigheter gjør alt de kan for å hindre at flyktninger og migranter kommer til Europa. Et av tiltakene er å støtte opp og trene den libyske kystvakten til å sende mennesker tilbake til Libya fra Middelhavet. 

–De som blir reddet i Middelhavet må tas med til en trygg havn, noe som også er i henhold til sjøretten. Det er helt uakseptabelt at mennesker blir sendt tilbake til de grusomme og inhumane forholdene som finnes i interneringsleirene i Libya, sier Herheim.

Hva gjør Leger Uten Grenser i LIbya: 

Leger Uten Grenser har de siste to årene sørget for helsehjelp til flyktninger og migranter i enkelte interneringssentre i Tripoli, Khoms og Misrata. Disse sentrene er formelt administrert av det libyske innenriksdepartementet og byrået for å bekjempe illegal immigrasjon. De som er internert har ingen garanti for å motta helsehjelp i sentrene. Helsehjelpen de får gis av noen få organisasjoner, som Leger Uten Grenser og enkelte FN-organisasjoner, som på tross av den voldelige og usikre situasjonen i landet har begrenset tilgang.

I tillegg til å sørge for å referere kritiske pasienter videre gir Leger Uten Grenser helsehjelp direkte til de internerte. Stort sett er sykdommene og skadene relatert til de inhumane forholdene inne i sentrene. De innsatte behandles for eksempel for luftveisinfeksjoner, akutt vanndiaré, skabb og urinveisinfeksjoner. Mange av dem som befinner seg i sentrene har selvmordstanker og sliter med post-traumatiske stresslidelser. Leger Uten Grensers team møter ofte pasienter som har utviklet psykiske lidelser som egentlig krever innleggelse, og ofte henger plagene sammen med forholdene inne i sentrene, eller blir verre på grunn av dem.

 

 
STØTT OSS
Bli fast giver
Med private gaver kan vi hjelpe dem som trenger det mest, uavhengig av politikk og myndigheter.
ENGASJER DEG
Få nyhetsbrev
Få en dypere innsikt i vårt arbeid.

⇑  Til toppen