Det er 20 år siden starten på den såkalte “krigen mot terror” etter angrepet 11. september 2001. I den forbindelse har Leger Uten Grenser gitt ut rapporten “Adding salt to the wound”. Den peker på konsekvensene av anti-terrorlover for våre frontlinjearbeidere. Funnene er skremmende. Det har blitt vanskeligere og farligere å nå ut til de menneskene som trenger det mest. I områder der anti-terrorlover gjelder, støter vi ofte på beskyldninger om å “støtte terrorisme”. 

Les hele rapporten her.

En brutal realitet 

Rapporten bygger på 26 dybdeintervjuer med Leger Uten Grensers frontlinjearbeidere i Afghanistan, Nigeria og Irak. Rapporten trekker frem forhold som har blitt beskrevet av våre ansatte i alle de tre landene. Våre ansatte beskrev blant annet konfliktene og krigene der anti-terrorlover benyttes som "skitten krigføring" der "ingen er trygge".

– Våre ansatte fortalte oss at de hadde blitt trakassert, truet, slått og beskyldt for å “støtte terrorisme”  når de har gitt upartisk helsehjelp, forteller vår sjefsforsker for studiet, Luz Saavedra.  

Et av de viktigste funnene i rapporten er at anti-terrorlover gjør det farligere for ansatte å gi upartisk helsehjelp. Nesten to tredeler av de vi intervjuet hadde selv opplevd eller vært vitne til vold eller trusler, og hadde blitt beskyldt for å støtte terrorister da de ga upartisk helsehjelp.  

Væpnede styrker har brukt vold ved inngangene til helsefasiliteter, inne på sykehusavdelinger og i ambulanser. Det for å forhindre våre frontlinjearbeidere fra å behandle pasienter basert på medisinske behov og i tråd med medisinsk etikk.  

Fra de ansattes perspektiv har det blitt vanskeligere å skille mellom taktikkene til de som anses som terrorister og de som kjemper imot dem.  

Skremmende konsekvenser 

En av de viktigste konsekvensene av dette er at helsehjelp i flere tilfeller blokkeres eller forhindres. Det blir ikke skilt mellom sivile og de som tar aktiv del i en konflikt. I stedet blir de ansett som å tilhøre samme gruppe, nemlig “fienden”. Væpnede styrker rettferdiggjør brudd på internasjonal humanitærrett ved å peke på at de sivile selv er “terrorister” eller “støtter terrorisme”. En av våre ansatte fortalte at “vi så dem bombe en hel by full av sivile, og familier som var inne i husene sine”. Konsekvensen av dette er at mange syke og skadde ikke får hjelpen de trenger, fordi, som en annen av våre ansatte fortalte, “vi når ikke dem og de når ikke oss”.  

De humanitære prinsippene trues 

Det humanitære prinsippet om upartiskhet ble beskrevet av våre ansatte som et helt nødvendig prinsipp å ivareta og forsvare i kontekster som er preget av anti-tettorlover. På den andre siden fortalte de at hvis man er fullstendig upartisk, kan man bli utsatt for trusler og angrep.  

– Det er oppsiktsvekkende hvordan stater forventer at helsearbeidere skal avvise en pasient basert på politikk eller militære hensyn. Teamene våre blir oppfattet av de som kjemper mot terrorisme som en del av deres militære strategi. Vi er akseptert når vi er nyttige, men avvist når de mener at vi ikke tjener dere militære eller politiske mål. Vi kan ikke akseptere dette. Det forhindrer oss fra å behandle pasienter, og er i strid med prinsippene våre, forteller Saveedra. 

Deltakerne i studiet pekte på at væpnede opposisjonsgrupper ofte oppfatter båndene mellom humanitære aktører og stater som nære, noe som skaper mistanke hos disse gruppene. Nå er situasjonen slik at vi altfor ofte blir begrenset til å jobbe på én side av frontlinjen. 

Unntak for humanitære aktører må på plass 

Den nye rapporten gir et unikt innblikk i hvordan det er å jobbe i kontekster der anti-terrorlover er gjeldende. Våre ansatte vet at det er krevende å jobbe i krig og konflikt, men de forteller at anti-terrorlover gjør det enda vanskeligere. Det er derfor viktig at erfaringene og perspektivene til menneskene som jobber i disse kontekstene blir inkludert i diskusjoner rundt anti-terrorlover. 

– Dessverre er ikke funnene i denne rapporten overraskende. Når anti-terrorlover settes foran internasjonal humanitærrett, blir det mer usikkert og utrygt å gi upartisk helsehjelp, forteller Francoise Saulnier, juridisk ansvarlig internasjonal i Leger Uten Grenser. 

Vi må kunne gi helsehjelp basert på behov. Vi må kunne snakke med alle grupper som kontrollerer tilgang til områder og som potensielt kan utgjøre en fare for våre ansatte. Helsefasilitetene våre må også skjermes for militære angrep.   

For å oppnå dette ber vi igjen om at det må opprettes tydelige unntak for humanitære aktører i anti-terrorlover. 

– Upartiske humanitære organisasjoner kan ikke omfattes av lover og militære strategier som brukes som en del av krigen mot terror. De som oppsøker eller gir helsehjelp kan ikke straffes for det, og slike handlinger kan ikke rettferdiggjøres med at de «bekjemper terrorisme», avslutter Saulnier.  

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.