I september advarte Redd Barna om at 5,2 millioner barn i Jemen stod i fare for å bli rammet av hungersnød. Kort tid etter hevdet FN at det kunne være "den verste hungersnøden på 100 år".

Er Jemen på randen av hungersnød?

– Definisjonen av hungersnød er at store deler av en befolkning rammes, voksne som barn, og at folk dør av en kombinasjon av mangel på mat og sykdommer forårsaket av denne mangelen, forklarer Caroline Seguin, operasjonell leder i Leger Uten Grenser. 

Veldig høy grad av alvorlig akutt underernæring følges av ekstrem dødelighet. Dette har vi ikke sett i Leger Uten Grensers prosjekter der vi behandler underernærte barn i Hajjah, Ibb, Taiz, Amran og Saada. Data som samles inn på helsesentrene vi støtter i disse områdene indikerer ikke lommer med hungersnød, eller en forestående hungersnød, forklarer hun.

Seigun forteller at Leger Uten Grenser ikke er vitne til en situasjon som ligner slik det var i Etiopia i 1984, Sør-Sudan i 1998, Angola i 2002 eller avsidesliggende områder i nord-Nigeria i 2016.

         "Det er umulig for humanitære aktører i Jemen å få oversikt over underernæring over hele landet"

Hva er disse advarslene om hungersnød basert på?

– Det er umulig for humanitære aktører i Jemen å få oversikt over omfanget av underernæring i hele landet. FN-organer og frivillige organisasjoner er ikke i stand til å gjennomføre de omfattende ernæringsundersøkelsene som vil gi dem nødvendig informasjon, fordi mange områder er utilgjengelige for dem, sier hun.

– Dette skyldes sikkerhetssituasjonen, for eksempel luftangrep og kamper, men også administrative og politiske årsaker, ettersom tilgangen er avhengig av godvilje fra de lokale myndighetene. Det er ingen gode nok tall tilgjengelig for å si at landet snart vil bli rammet av hungersnød, sier hun.

Hun trekker også fram at vi heller ikke har noen anelse om hvor mange som er drept i Jemen siden krigen startet. Tallet 10.000 er gjentatt uendelig mange ganger, men har nå stått uendret siden august 2016.

– Virkeligheten er fullstendig forvrengt i Jemen, delvis fordi journalisters tilgang til landet er strengt kontrollert av myndighetene og derfor svært begrenset. Mediene gjengir ukritisk tall og fakta som er svært vanskelig å verifisere, sier Seguin.  

         "Det er ingen gode nok tall tilgjengelig for å si at landet snart vil bli rammet av hungersnød"

Hva ser våre team i felt?

– Når det gjelder underernæring ser vi for det meste små barn med alvorlig akutt underernæring, ofte fordi de har sluttet med morsmelk for tidlig, eller fordi de har andre sykdommer som forårsaker underernæring. Vi behandler disse barna med næringsrik terapeutisk mat og vi gir medisiner mot de sykdommene som førte til underernæringen, sier hun. 

Hun legger til at det finnes steder hvor tallene på akutt underernæring øker. Ifølge data samlet inn på Leger Uten Grensers sykehus i Khamer, er dette tilfellet i Amran-provinsen. Dobbelt så mange underernærte barn ble innlagt i september 2018 sammenlignet med samme måned i fjor. Men situasjonen er ulik i forskjellige deler av landet.

– Det vi ser er en generell forverring i folks levekår. Befolkningen har svært begrenset tilgang til helsesentre fordi sentrene enten har blitt ødelagt i kampene, eller har blitt forlatt av helsepersonellet. Offentlig ansatte helsearbeidere har ikke mottatt lønn siden august 2016. Vi ser sivilesom blir ofre for de omfattende luftangrepene, spesielt nord i landet, og andre som har blitt såret eller fordrevet på grunn av kampene på bakken, sier Seguin.

          "Det vi ser er en generell forverring i folks levekår"

Ifølge data fra Yemen Data Project, et uavhengig datainnsamlingssystem, har nesten en tredjedel av luftangrepene siden mars 2015 vært rettet mot ikke-militære områder. Det har også vært flere bombinger av sivile kjøretøy i 2018 sammenlignet med fjoråret.

– Det er tydelig at den økonomiske situasjonen i Jemen forverres. Kjøpekraften har kollapset: Hvetemel koster nesten 80 prosent mer enn før krigen startet, og bensinprisen har økt med 130 prosent. Jemens sosiale strukturer gjør det mulig for noen av de mest sårbare å motta støtte fra sine lokalsamfunn, noe som demper effekten av matmangel, i det minste for noen familier. Men jemenitter dør også fordi de ikke har penger til å betale for transport til de få helsesentrene som fortsatt er i drift. Dette er noen av hindringene befolkningen i Jemen står overfor.

– Leger Uten Grenser gjør det vi kan for å hjelpe dem, til tross for utfordringer knyttet til den ustabile sikkerhetssituasjonen og problemene med å få tilgang, avslutter hun. 

Les mer: Dette gjør Leger Uten Grenser i Jemen

Leger Uten Grenser jobber etter de humanitære prinsippene: uavhengighet, nøytralitet og upartiskhet. Fordi alle liv er like mye verdt.